St.Hansaften

Dette er da første gang i mitt liv der jeg ikke feirer St.Hans. Litt stusselig, men egentlig så merker jeg ingenting til det. Er vel ikke like stor tradisjon her oppe i Trøndelag som nede på Sørlandet med dette. Og ikke er det så fantastisk bra vær heller. Men det er et lite savn, å henge på Dvergsnestangen sammen med folk og grille og se på bålet i solskinnet. Det er utrolig koselig og da er sommeren kommet. Men jeg satser på at sommeren kommer til Trøndelag i morgen! Og holder seg ut over helga. Det har jeg troa på. For nå trenger jeg litt sommer, nå som alle har sommerferie, så kan jeg få litt sommerstemning av været heller.

Men i kveld har jeg vært ute på en spasertur like før midnatt, og det er lyst som på en gråværsdag. Det er ganske så behagelig. Det er en ting som er bedre her oppe i Trøndelag enn på Sørlandet. Det er lyst mye lengre! Utrolig herligt. Selv om til vinteren igjen så blir det omvendt igjen, men den tid, den sorg. Det var i hvertfall en herlig gåtur før natta. Jeg fikk luftet tankene og sinnet, og tatt bort den ekle, bekymrede tanken, og løst litt på kroppen, og slippet litt løs med litt tilbeding til vår fantastiske Gud. Det er jo han vi må takke for dette fantastiske landet vi bor i! Og at jeg i tillegg ikke er så veldig flink til å opprettholde kristenlivet mitt for tiden. Det blir for det meste med at jeg går med et digert kors rundt halsen, og that's it. Men men, alt går i berg og dalbane.