Sommer+ Røros= Knott og Mygg

Jeg har vært på Røros/Glåmos denne helga her. Det var kjempe fint. Det er ganske herlig å komme seg bort fra Orkanger i helgene og være med familien og hygge seg. Og det har jo vært helt strålende vær i helga! Og jeg har klart å få litt farge/blitt solbrent. Hyggelig. Men det er ikke bare det jeg har klart, jeg har også klart å fått noen bein som ikke ser ut. Jeg har tusenvis av myggstikk og knottstikk. Og ikke bare det, men i tillegg har jeg en strek på hvert bein med brannmerke i fra hundebåndet til Lady. Det var litt vondt det faktisk. Så det ser jo så fint ut. Eller ikke.

For på lørdag hadde vi familietreff i Trøen. Det var kjempe koselig. Kom mange folk, og det var vind til stede, som gjorde at mygg og knott holdt seg borte, en stund. For etter å ha spist, hatt konkurranse (som laget mitt NESTEN vant, dæsken, det var nærme), så, stilnet vinden i det vi skulle til å spille skotthylle, og med det kom den jævelske knotten. Hærlig het, hvor plagsomme de er. Og det var ikke bare et par stykker, nei, det var en hel sverm! Og ingenting hjalp, vi hadde mygglys, myggspiral, myggmelk, myggspray, men de ble ikke skremt av noe som helst. Det eneste som hjalp var røyk i fra bålet. Men tror du ikke den slue knotten overvant bålrøyken også? Den kom seg fram der også, så da var det til slutt ingen steder å gjemme seg for knotten.

Men jeg gjorde det veldig godt på skotthylla på lørdag. Jeg fikk to topp-poeng på rad, de to første rundene. Der snakker vi om god start. Jeg traff mange topper, men det var det dessverre flere på damesiden som gjorde, samme runde. Men hvis jeg traff stubben, så traff jeg med en topp, så jeg må si jeg var ganske flink. Det er ganske så moro å spille skotthylle!

Og på søndag hadde vi i oppdrag å fiske fisk til dammen som tante og onkel har laget bak hytta si. Så da stakk Line, tante og jeg ned til bestefar for å fiske litt, og jeg for å knipse litt. Like etter at Line hadde kastet fiskesnøret i bekken fikk hun jaggu meg napp! Så da ble det liv i leiren. Line løp opp til bestefar for å hente bilen. Tante fikk fisken i ei bøtte. Og da Line kom med bilen, hoppet jeg inn og fikk fiskebøtta mellom beina med en tallerken som lokk. Og så bars det i vei. Og det var ingen enkel vei vi skulle begi oss ut på. Det var en hullete skogsvei med flere bakker. Så du kan jo tenke deg. Line fikk i seg rally-instinktet og kjørte for full guffe, mens jeg satt med fiskebøtta mellom beina i forsøk på å skvulpe minst mulig. Det var ikke så enkelt det. Jeg kan fortelle deg at det ble en del vann i setet og på gulvet. Så jeg prøvde nå å løfte bøtta og holde den så stabilt som mulig, men det var ganske tungt det! Så da vi nærmet oss hytta begynte jeg å gå tom for krefter, men det holdt akkurat. Vel oppe ved hytta, sprinter Line ut av bilen, og tar over staffetpinnen, og løper videre med bøtta opp den siste bakken og bak hytta, og til slutt fòr fisken ut i dammen. Og dermed var vår oppgave utført! Skikkelig action!

Så kjørte vi ned igjen til tante som fortsatt fisket. Vel nede ser vi at hun har fått en ny fisk allerede, og triatlonen startet på nytt igjen. Line skynder seg og snur bilen. Jeg får på lokket på den nye bøtta og kaster meg inn i bilen, og så durer vi av gårde opp mott hytta igjen. Naboene måtte vel tro vi var snåle. Og denne gangen gikk det litt lettere i bilen, etter som bøtta hadde skikkelig lokk og det skvulpet mindre ut. Men det var like vel tungt å holde bøtta opp de humpete bakkene i forsøk på å holde fisken i livet så god som mulig. Og vel oppe til hytta løper Line rundt og tar over staffetpinnen og får fisken opp til dammen.

Og da vi enda en gang kom ned til bestefar, hadde tante fått en fisk til. Så da var det bare å hive seg i vei enda en gang på maratonet. Nå begynte vi jo å bli gode på dette. Det ble skikkelig action denne dagen. Skal tro pulsen steg med spenningen om å få fisken opp i livet. Og vi fikk til slutt tre fisker til dammen. Ikke dårlig fangst det.