Update from Bacelona

Da skal jeg endelig ta meg tid til å fortelel hvordan vi hadde det i Barcelona. Om du kanskje ikke visste det så var jeg med klassen min i Barcelona fra 7. april til 12. En konge tur, som man sier på sørlandet blant ungdommer.

Vi dro tidlig, tidlig en mandags morgen. Heldigvis ble jeg hentet av Gunnar (læreren min) hjemmes hos meg 04.40 i stedet for å måtte kjøre en time før. Det var en glede å møte resten av klassen på flyplassen Kjevik.Vi sjekket inn, gikk gjennom taxfree-en, og satte oss i ventesalen. Det var en glede å sette seg på flyet, men jeg tror jeg skal droppe å fortelle om de små detaljene om flyturen. Så da hopper vi rett til Barcelona.

Vi landet i Barcelona i 12.00 tipper jeg. Da skulle vi ta buss, tog og metro for å komme oss til hotellet. Dette ar ingen behagelig forflytning. Å bære på en normal tung bag, sekk og jakke gjennom alle disse transportmidlene er fælt og tungt. Spesielt varmt var det i undergrunnen der vi måtte gå forferdelig langt, fram og tilbake for å komme til metroen vår. Det var en glede å finne hotellet. Der la vi fra oss bagasjen, dusjet og sov. Det var kanskje ikke helt det smarteste, for etterpå var jeg enda trøttere. Men du å deilig det var å sove. Etter siestaen tok vi beina fatt og begav oss ut på oppdagelsesferd i Barcelona, gamlebyen. Vi tok startet med La Rambla, (også kjent som Rambala i våre ører) Her fantes det mange gateselgere og andre underholdere. En fryd for Solveig, spesielt da vi kom opp til dyreavdelingen. Det var vel opp i mot 10 boder med nesten de samme dyrene. Jeg syns det er uforståelig hvordan man kan selge dyr på gata. Ellers gikk vi rundt i gata og shoppet. Vi fant noen secondhand-butikker som vi slo oss løs i. Karoline trivdes veldig godt her. Og, ikke minst, denne dagen var vi, Camilla, Karoline, Solveig og jeg, inne på et digert marked der de solgte masse frukt og andre matartikler. Det var helt fantastisk å se alle fargene og fruktene de hadde. Vi kom også over noen kjøttdisker. I disse lå det magesekker, hjerner, hover, levre, tunge, hoder og andre ekle saker.

Neste dag skulle vi utforske en katedral. Navnet kan jeg ikke huske, men fin var ho. Gruelig fin. Og det var jo så mye fint å se på på vei til katedralen. Det er fantastisk mye fin arkitektur i Barcelona. Etter en underfull titt inne i katedralen, og en kikk på ute på taket, fikk vi gå løs på shoppingen. Vi fant en fin gate like i nærheten. Men det var egentlig ikke så lurt, for etterpå skulle vi gå, ja gå, sykt langt, for å besøke en catalansk avis i bydelen Eixample. Det var utrolig langt å gå. Selv om vi gikk 1-2 timer før vi skulle være der, kom vi der ikke før sekundviseren viste 17.00. Noen gikk seg bort på veien nemlig, og vi strevde med å finne ut hvor vi skulle. Og da kan du tenke at vi var utslitt, helt kaputt. Og når vi da i tillegg skulle STÅ og høre på en catalansk mann fortelle om oppsette av avisen deres. Da hadde jeg mest lyst til å falle sammen.


Neste dag var det klart for Gaudi-parken. Denne gangen tok vi metro et godt stykke, men like vel synes jeg det var et stykke å gå for å komme til parken. Gaudi-parken var en fasinerende park, men jeg hadde forventet mer. Da vi kom til parken var det første vi gjorde å finne et sted å spise nistematen vår. Da folk begynte å bli ferdig, måtte Sigbjørn prøve å tjene seg litt penger som gateunderholder. Dette gikk meget dårlig, men det var veldig morsomt for oss i klassen. De prøvde å synge, være akrobater og diverse. Men jeg kan dessverre ikke si at de lyktes. Folk så bare dumt på dem.

Senere på kvelden skulle vi i en annen katedral, ved navn Maria, der vi skulle på en messe. Vi satt utenfor katedralen og nøt en god is før vi gikk inn til messen. Det ble først litt usikkerhet da det ikke så ut som det skulle starte noe messe der vi satt. OG lærerne begynte å lure på om vi hadde gått i feil Maria-kirke. Men til slutt fant de ut at den startet 19.30 i et rom bak alteret. En catalansk messe er en rar ting, særlig når du ikke forstår en ting av det som blir sakt. Vi gikk etter 30 min. Da gikk vi til en fansy tapasrestaurant. Veldig fansy, og dyr. Heldigvis var det skolen som skulle betale dette. Jeg var ganske skeptisk til maten, og så ikke hvordan man kunne bli mett. Men mine mistanker ble avbekreftet da vi begynte å spise. Maten var god, og praten gikk godt. Vi lo så utrolig mye, at enkelte begynte å skamme seg over oppførselen vår. Og vi lagde nok litt mye bråk for de andre gjestene.

Neste dag var en Gaudi-dag. Vi besøkte Sagrada Familia. Jeg tok følge med Camilla og Gunnar og gikk, mens de andre tok metro. Kirka var fin den, men, igjen, hadde jeg forventet meg noe større. I tillegg haddde jeg litt mageknipe, så det gjorde ikke ting bedre. Men for all del, den var fin. Etterpå stakk de andre på stranda, mens Camilla og jeg dro av gårde for å se på forskjellige verk av Gaudi. Det aller kuleste var å se huset han sitt, Casa Mila. Himmel og hav så fantastisk kult det var! Er drit glad for at jeg valgte det i stedet for å gå på stranda. Det fantes omtrent ikke en eneste rett linje i dette huset. Jeg fant et par bordben som var rette, men det var omtrent det. Ellers var alt i bølger. Tanken på at dette ble bygget på slutten av 1800-tallet er jo helt ubegripelig. Gaudi var en syk, syk mann.

Neste dag dro en gjeng av oss til dyreparken. Jeg måtte jo finne ut hvordan dyreparker i utlandet så ut. Og jeg kan si at den ikke er i nærheten av så fin som den i Kristiansand. Greit, de hadde noen kule dyr som vi ikke har i Kr.sand, slik som gorilla og delfiner, og panter, men i Kr.sand er det så mye bedre tilrettelagt for dyrene, og penere omgivelser. Men jeg er glad vi dro i dyreparken for det om. Det var spennende. Jeg likte gorillaen veldig godt. Den var så interessant, og skummel. Den satt og bæsjet i hånda si, for så å spise det etterpå. Ganske komisk. Så så vi bjørn, de lå i dvale som noen søte kosebamser. Det var to nesehorn der også, men de så omtrent døde ut. Det var fælt. Løve og tiger hadde de og, men de i Kr.sand er mye penere. De hadde faktisk gaupe også, men dæsken å lite område de to gikk på. Det var trist å se på. I Kr.sand har de jo en hel park omtrent å boltre seg i. Her var det et lite bur som ikke var stort lengre enn 5 meter.

På kvelden denne dagen skulle vi til den siste bydelen, Montjuice (eller noe slikt). Her skulle vi se på et lysshow på nasjonal palasset. Før det gikk vi og shoppet i området. Jeg fant absolutt ingenting. Det var ingen butikker av interesse der vi gikk, bare jalla. Da lysshowet startet hadde det begynt å regne. Ikke helt beleilig, men vi fikk holde ut. Det var et stilig fonteneshow, men ettersom at det var ganske lyst så vi ikke stort til lysene. Det var litt kjedelig, men det var en fin opplevelse for det om.

En av dagene var vi på en japansk restaurant og spiste. Det var litt kult. Jeg spiste omtrent hele middagen med pinner. Huff og tungt det er. Men festlig.

Utenom alle fasilitetene vi var på så skjedde det mye komisk. En kveld satt en gjeng av oss i Rambala-gata og hygget oss. I dèt får Kim DEN syke latterkrampen. Jeg har aldri sett noen le så komisk. Han satt sikkert og lo i 30 min. Sigbjørn og Linda gjorde det ikke akkurat lettere for ham å slutte. Jeg lo med, veldig gøy. Men så kom det skikkelig komiske. Da han endelig tok seg sammen og skulle reise seg, så hadde han ikke følelse i beina lengre. Han gikk som den handikapa fyren, eller, han greide så vidt å gå. Han sank sammen og nesten falt på bakken igjen, hadde det ikke vært for rullestolen han kjørte på. Da lo jeg godt kan jeg si deg.

Da tror jeg du har fått et inntrykk av hva vi gjorde i Barcelona, så skal jeg heller ta en ny blogg å fortelle om hva som har skjedd de siste dagene her på Kvås.