Tenk, det har skjedd

Ja, tenkt. Det hendte 1. april 08. Alle Siri's bekymringer kunne forsvinne. Gledens telefon ble besvart. Her Gisle, Studio G- mann, ringte og hadde en beskjed å dele med meg. De hadde bestemt seg for å ta inn enda en lærling. Hjerte mitt begynte å dunke fort. Han pratet videre om hvor og hvorfor mens jeg står der og holder på å sprekke av spenning. Til slutt avslører han det. "Du har fått lærlingplassen". Da var det ganske så mange følelser som begynte å arbeide i kroppen min. Jeg ble stående og glise, hoppe og nesten skrike om jeg ikke hadde behersket meg. Jeg kunne rett og slett ikke tro at det var denne telefonen jeg fikk nå, helt uventet. Gledens telefonsamtale. Den jeg hadde gått og håpet på siden starten av skoleåret.

Det har enda ikke helt gått opp for meg at jeg faktisk er ferdig med skole om jeg ikke har spesielle behov for å studere senere. At om 2 år til kan jeg være fotograf med fagbrev. Det er sykt kult, og ikke minst spennende.

Denne lærlingplassen er på Orkanger, sånn rundt 40 min ut i fra Trondheim. Har skjønt at det ikke er store plassen, men når jeg i år har fått følelsen av Lyngdal, så kan jeg ikke helt tro at Orkanger er stort verre. Så jeg satser på at det skal gå fint. Jeg er optimist. Jeg er i ekstase over å ha fått lærlingplass.

Det er helt utrolig at jeg fikk plassen. Det sies at det er umulig å få lærlingplass. Lærere råde elevene til å velge andre veier. Men neida, jeg ville prøve å få læreplass. Det kunne jo ikke skade å sjekke ut leia. Og utrolig nok fant jeg steder å søke i Trondheimsområdet. Enda mer positivt var det da jeg ble kontaktet av Studio G og bedt om å komme på intervju. Da gikk det opp et større håp for meg. Jeg var i en litt mindre ekstase. Men etter dette intervjuet kom nederlagsbeskjeden. Jeg fikk ikke lærlingplassen i Trondheim, den gikk til min sterke konkurrent. Jeg ble egentlig veldig skuffet ettersom at jeg innerst inne hadde troa på at det kunne gå. Men jeg hadde fremdeles en indre stemme som sa til meg at jeg kom til å klare det, enda jeg ikke så på mine andre muligheter som særlig store.
Men da Gisle ringte meg ble hele verden fylt av blomster. Jeg var kommet til himmelen. Tenk, drømmen min er kommet i oppfyllelse. Steike! Har ikke ord på det. Du skulle sett meg etter telefonen. Jeg var helt oppe i taket. Under samtalen sendte jeg "tommel-opp" tegn inn i matsalen. Jeg greide rett og slett ikke holde det, og hoppet rundt i gangen smått mens Gisle pratet.Da jeg til slutt fikk lagt på, hoppet jeg som en galning opp og ned med et glis så bredt som du kan få det. Det var så vidt jeg fikk fram ordene "Jeg har fått lærlingplass". Jeg kom glisende inn i matsalen igjen og der fikk jeg fortalt de andre nyheten også før jeg brast ut i gledestårer. Tror aldri jeg har gråtet av en god nyhet før, men denne var bare helt fantastisk, utrolig, nydelig og deilig!

Så da flytter jeg til Orkanger innen 1. juli 2008. Så skal bli spennende å se hvordan det er å flytte til en plass så langt unna helt alene. Men jeg har troa på at alt skal gå bra og at jeg vil trives.

Men samme dag fikk vi beskjed om at Kvås kom til å bli nedlagt. Og dette satte i spill mange følelser. Det ble litt tårer de to dagene, 1. og 2. april. Det er helt uforståelig hvordan NLM kan få seg til å legge ned skolen nå, etter alt de har sakt. De har faktisk lovet enda et skoleår på Kvås. Vi levde i troa på at alt var i skjønneste orden før denne dagen da hele verden falt i hodet på oss. Jeg synes så synd på lærerne og medelevene. For meg har det ingen innvirkning. Men hvor skal alle de andre gjøre av seg? Alle mister jobbene sine og det er ikke bare bare å finne en ny en nå. Og hvor skal elevene gjøre av seg? Søknadsfristen har gått ut for lengst.

Vi fikk og anledning til å spørre ut NLM styret. Men det var ikke mye til svar vi fikk. Vi spurte spørsmål om og om igjen, men intet svar kom. De bare vaste det bort i ingenting. Kan tro vi ble irriterte. Hvordan er det mulig å si at "Hvorfor kan dere ikke drive skolen enda et år?" som ukonkret? Det er der i mot svaret som er helt ukonkret, finnes ingen tråd i det! Dæsken så fælt. Vi misliker NLM.

Så i går og i dag har vi hatt veldig slappe dager på skolen. Folk er motløse og irriterte. Helt forståelig, men vi trenger ikke deres medfølelse NLM. Det var tross alt dere som gav oss vår motløshet. Og dere kunne faktisk forhindret det, samme hvor mye dere argumenterer mot "at det på langtsikt ikke ville komme til å være lønnsomt". Sorry, men ingen på Kvås greier å se grunnlaget for denne argumentasjonen, og ikke greide dere å forsvare den heller.

Så nå kommer Kvås til å bli en spøkelsesby. Det er kommer ikke til å være stort igjen her. Og hvem i heiteste er villig til å kjøpe bygningene? Hva skal de gjøre med dem? Det skal jo bli spennende å se da, men jeg har ikke stor tro på det.


Og i dag kom vår forsmak på sommeren. Hele skolen lå på plenen og solte seg i de to siste timene. Det var herlig. Og helt utrolig nok har jeg greid å bli en tanke solbrent. Godt gjort sier jeg. Men bryr meg ikke noe om dete. Det flasser ikke og gjør ikke vondt.

Og på mandag drar vi til Barcelona. Kan tro jeg gleder meg! Det skal bli så spennende. Min første utenlandstur! Men som vanlig er jeg nervøs over om jeg har pakket alt, men jeg får nesten bare satse på det. Med penger og pass har jeg vel det viktigste.