mandag 28. januar 2008

We are family

For øyeblikket sitter jeg og ser på Norges Herligste. Et koselig program det. Ylvis- brødrene er jo helt elskbare. Han lyse er den kjekkeste av dem. De er så komiske og gutteaktige begge to.

I helga har jeg og Atle vært på Røros. Vi reiste opp på onsdagen, og reisa gikk ikke helt smertefritt for seg, men jeg har ikke ork til å fortelle hele handlingen der. Greia var i hvertfall at Coast Ari gikk konkurs og vi måtte ta toget i stedet.

Det har vært en kjempe hyggelig helg. Selv om anledningen var trist, så ble det veldig hyggelig. Under begravelsen var jeg med og bærte kista. Det var egentlig en stor ære fant jeg ut. Men dørene ut kirka var ganske så smale, så ble litt små komisk da vi smøg oss gjennom. Jeg ble og ganske fasinert over tralla som kjørte kista utenfor. Det virket som den var styrt av en kontroll, og jeg skjønner ikke hvordan de fikk den til å kjøre i rett retning.

Kjøttkakene vi spiste i samfunnshuset etterpå var rett og slett de beste jeg noen gang har smakt. Alt var helt himmelsk! Riskremen etterpå var også nydelig. Og dette er retter jeg vanligvis ikke er så begeistret for, så da måtte det ha vært godt.

Hele helga har vært så koselig, med mye tid sammen med familien. Hele familien var til stede, og det er ikke så ofte at absolutt alle er til stede. Så det skjønner jo de fleste at er hyggelig. Og med god mat, så kan ting nesten ikke bli bedre.

Jeg har fått skikkelig lyst til å flytte oppover til Trøndelag nå. Det er ikek annet i hodet mitt nesten. Så jeg håper så inderlig at jeg klarer å få meg en lærlingplass til høsten. Det er virkelig min største drøm for tiden, men jeg gr rundt med en tvil, for ikke å bli for skuffet om det ikke skulle gå. Og i tillegg er sjansen heller ikke så stor for å lærlingplass heller liksom, så oddsen er i mot meg. Men å! Jeg bare vil så inderlig til Trondheim til høsten!!!!

søndag 20. januar 2008

Death surrounds us

Som sakt i forrige blogg, skrev Elida et dikt, et dikt som var inspirert av meg. Og dette diktet likte jeg og følgte jeg traff så godt, at jeg ble inspirert til å lage en sang ut av det. Noe Siri egentlig ikke kan, men det ble et brukbart resultat. Jeg liker godt refrenget, verset er sånn tålig, kunne godt vært bedre. (Ha i mente at Siri ikke kan lage sanger!)

Og for de som ikke vet det, så kan ikke Siri synge, så det må dere bare ha meg unnskyldt. Men for at dere skal få høre hvordan sangen går, så må jeg jo syngen den. Men bare husk på at jeg ikke kan synge!

Så står teksten under.


Death surrounds us

Tekst: Elida Åsland
Melodi: Siri Sødahl



I see a star fall
A soul has left the earth
I feel a pinch in my heart
Thinking back to my losses
Another one lost forever

It reminds us of who we have lost
Death bring us back in time
To times we have grieved
Death of another
Another lost forever
The wish for more time
Things we should have done
Should have said
Spent more time with

Death bring us together
Or even more apart
Some show the sorrows
By tears and needing for another
Others hide it inside
Won’t let the tears fall
Death is the one sure thing
It’s going to happen to everyone ­
But when it does
It’s still a shock

Dikt

Alle må stikke inn på Elida sin blogg (link til venstre på siden) og lese diktet hun har skrevet, dedikert og inspirert av meg!

Kjempe koselig gjort, og godt truffet!

fredag 18. januar 2008

En av dem

Før var vi den perfekte normale familien, helt fram til pappa ble syk. Da ble alt forandret.

Jeg fikk pappas ansvar på mange måter. Jeg ble husets overordnede sakt på ekstremt vis. Mamma hadde ikke så mye å stille opp med, og de praktiske avgjørelsene falt på meg. Jeg tok det ikke så alvorlig eller fælt og måtte passe på at det ble middag, passe på at regningene ble betalt, og at vasken ble tatt. Jeg måtte jo gjøre noe i huset jeg også, men så begynte tantene mine å gjøre meg oppmerksom på at jeg faktisk gjorde veldig mye. Det var ikke normalt, eller bra for meg å ha så mye ansvar. Men det var liksom ikke så mye å gjøre med situasjonen. Mamma var syk, min bror var syk, mens jeg var frisk. Og med den ansvarsfølelsen jeg får, så gjør jeg unna tingene.


Og plutselig hadde jeg blitt en av disse problemfamilien. Noe jeg aldri i livet trodde jeg skulle bli, eller ønsket å være. Tenker liksom at det er andre som har problemer, jeg vil leve et standar norsk familieliv, men det går ikke lenger, nå som pappa er borte.

Jeg har nå blitt en av de som burde gå til psykolog, en av dem som strever hjemme. Men like vel så vil jeg ikke innse det. Jeg vil leve det norske standard livet. Ting skal ikke være som de er nå, og jeg fortrenger det, tror jeg.

torsdag 17. januar 2008

Torsdag, ikke onsdag

Først starter vi med å legge ut linken til leserinnlegget mitt! =D

http://www.farsunds-avis.no/artikkel.asp?Artid=21715


Gårsdagens blogg er kommet.

Det er ikke bare bare

På mandag så døde altså bestemor. Trist, men også en lettelse. Hun var blitt godt oppi 80-årene og var ganske så skrøpelig for tiden.
I den anledning arrangeres det jo begravelse, på Røros vel og merke, som min bror og jeg skal komme oss opp til. Det er ikek bare bare det skjønner du. Å finne en praktisk, rask og billig måte å komme seg til Røros på er nesten umulig. Og når broderen i tillegg slår seg vrang og ikke vil ta tog, DA blir det umulig.

Og dette strevde, Tante Rutt Karing, tante Britt Reidun og jeg med i går kveld, sånn i fra 23.00 og ut til over 00.00. Og i går skulle egentlig bli en tidlig kveld for meg, den gang ei. Derfor er jeg ganske så trøtt her jeg sitter på morgenkvisten.

Det er i slike situasjoner jeg savner pappa. Det er nå det er stress å være den som må ta ansvar og ordne opp. Heldigvis hjelper jo tante til noe, men med avstanden kan ikke de gjøre nok. Og slik har jeg hatt det i rundt 4 år nå nesten, noe mindre. Hadde bare pappa vært her og kunne ordne opp, hadde alt vært helt greit. Ikke noe stress lengre da.

Men nå som jeg må finne ut av ting, ved hjelp av min bror da, men så blir det jo meg som blir den øverste uansett, så blir jeg ganske stressa og irritert og frustrert.
Men håper nå at vi i løpet av dagen finner en grei måte å komme oss opp på som passer for alle, og få bestilt dette. Her kommer broderen inn, jeg som er udner 18 har jo verken visa eller nettbank! Helt fantastisk teit.

Men tror kanskje jeg skal løpe til frokost nå. Ikke at jeg under noen omstendigheter kommer til å løpe altså, men komme meg bort i hvertfall.

Og før jeg avslutter må jeg bare skrive om vollyballtreninga i går. Den var helt konge! Vi holdt på i 3 timer nesten, trening til vollyballturneringa på torsdag som jeg nå ikke kan delta på lenger! Men jeg gjorde det ganske godt på treninga til å være meg, og fikk til en hel del. Kjempe moro! Men fikk også smelt en helt unødvendig smahs i trynet i fra en halvmeters avstand. DET var ganske vondt altså. Teiting altså.

Da fær æ, talast!

tirsdag 15. januar 2008

Music

Jeg var ute og gikk en tur i går kveld, og hadde med kameraet, og lagde noe for moro skyld. =)

fredag 11. januar 2008

En støvel og en sko

Da har vi kommet gjennom to dager med yrkesmesse i Kristiansand. I går stod jeg på standen til Kvås hele dagen, fra morgen til klokken 19.00. Men det var koselig det. Fikk prata litt med folk og skryt litt av skolen.
Og annen ting som skjedde i går var jo at bloggen "Åpn opp øyan" kom på trykk i farsund-avis på leserinnlegg! Siri strålte. Mitt første leserinnlegg. Så var mange som kom og roste meg. Kjempe kult. Du kan tro jeg var stolt da. Og i avisa i dag var det kommet en kommentar på leserinnlegget mitt. Det var ei dame som var enig med meg. Døds kult.

Så, på yrkesmessa stakk jeg innom forsvaret sin stand, og der fikk jeg litt interesse for å ta utdannelsen i forsvaret. For nå til høsten blir det ledig lærling plass som fotograf på Kjevik. Jeg snakket med hun som var lærling nå. Men det skumle er jo denne rekruttskolen, og den fysiske testen. Som jente må man løpe 3000meteren på 15min, og jeg løp på 19 min sist... Huff, langt unna. Og jeg hater å trene på å løpe. Men, det er i hvertfall en spennende tanke.
Det kuleste, eller greieste hadde jo vært om jeg hadde fått lærlingplass i Trondheim.

torsdag 10. januar 2008

Har vi problemer?

Jo, som jeg har gitt inntrykk av til en del folk, er at i timene våre skjer det mye tåpelig.

Så jeg tenkte å slenge inn noen små snutter av hva Karoline, Sigbjørn og Linda finner på i timene.








Og slik ser det ut når vi blir med lærer Elisabeth når ho er tilsyn og lager kveldsmat. Vi hadde lyst på eggerøre =D
Så da lagde vi det! Mens Elisabeth og Linda bytter på å være perlevenner til å bli verste fiender.

Vi koser oss på Kvås;P







Linda: "Kanskje er jeg liten men det er jeg som bestemmer!"

onsdag 9. januar 2008

Åpn opp øynene!

Hallo! Er det ingen som ser vår side av saken, den mest relevante siden av saken!?

Det har da i kveld vært folkemøte el. her på Kvås angående videre virksomhet. Her var det mange gamle folk som sikkert er medlem av NLM. Som de fleste har fått med seg så var skolen annonsert som nedlagt rett før jul, mens i jula kom brødrene Reme med et tilbud om å kjøpe skolen for 15 mill, og la NLM låne bygningene slik at man kunne fortsette å drive skole. Hvilken kjempe ide tenkte alle vi har på Kvås. Men så kommer alle disse gamle og konservative menneskene i fra NLM og saboterer hele planen. De vil nemlig ikke selge fordi da mister de Undeland (et leirsted oppi høgget her).

Da kan du tro alle vi elever ved Kvås vgs holdt på å klikke, det samme gjorde staben. Jeg sto der og hadde så lyst til å skrike ut hvor trangsynte de var. Hvor mye verdi har liksom denne Undeland i forhold til Kvås vgs? Hallo, det er snakk om en KRISTEN videregående skole, noe som er ganske unikt. Skulle ikke NLM være opptatt av å forkynne guds ord? Hvordan får de det til på lille Undeland? Her kommer det jo bare masse gamle folk og samles og koser seg. Mens på Kvås vgs kommer det faktisk ikke-kristne elever som da får høre om Jesus, vi får muligheten til å forkynne. Det å ha en kristen videregående skole er så utrolig gullverdt. Det er en helt annen atmosfære enn på en vanlig internatskole vil jeg nesten vedde på.

Og i tillegg så er det ikke alt for mange internatskoler igjen her i landet. Dette er en ressurs som trengs. Det er så mange elever der ute som har så utrolig stort behov for en internatskole. Og du finner ikke mange internatskoler med linjene medier og kommunikasjon, og design og håndtverk. Jeg får helt fnatt av hvor dumme disse gamle menneskene er som sitter på tronen sin og ser utover sitt rike, som de er på vei til å miste.

Så kommer de med disse argumentene; hvordan kan du love at skolen kommer til å ta seg opp og bli gjeldfri?
Hei, stopp opp og se på utviklingen da mann! Det har vært en videregående skole i bare 3 år, og alt nå har økningen vært stor. I år var det faktisk hele 74 søkende til førsteklasse, men dessverre kunne de ikke ta inn flere enn 24 elever. Hva sier ikke dette? Det er så mye potensial i Kvås vgs. Det har tatt seg opp, og det er nå det begynner å bli noe! Du må ikke ødelegge starten på noe så flott som denne skolen.

Jeg kunne egentlig sittet og argumentert om dette med en 6 sider lang stil om ikke mer, men for at det ikke skal bli for uinteressert å lese får jeg vel stoppe nå. Men selv om jeg ikke har tenkt å gå her neste år, så er jeg utrolig engasjert i denne saken. Det er så mange andre som har bruk for skolen. Uten skolen er det ikke lenger noe Kvås, noe som rammer en hel befolkning. Så det har så utrolig store konsekvenser å legge ned skolen. Jo, jeg har så mangt jeg ville sakt, men ikke de rette personene å si det til.

La Kvås bestå!
Kvås er unik, og du gjør Kvås unik!!

tirsdag 8. januar 2008

Å leve er som å tegne uten viskelær

Siri er trøtt for øyeblikk. Det er ikke bare å begynne på skolen igjen. Tar på å stå opp tidlig.

Jeg hadde min første kjøretime i går. Skumle greier, men det gikk jo fint. Men tundt var det. Hadde tre timer. Men er i hvertfall kommet i gang. Ikke at jeg ser at det skal være mulig å bli ferdig til bursdagen min, som kjørelæreren hadde i tankene. Rekker jo ikke å lære meg bil på 2 måneder, nei. Men jeg skal ha lappen en gang, og jeg har ikke noe hastverk tror jeg.

Så på skolen har det skjedd en del forandringer. Nå som skolen er berget er alle glade, og vi har fått en helt ny timeplan og en ny lærer. I tillegg har kontaktlæreren min pappapermisjon som gjør at vi får en del andre lærere. I dag fikk vi foreksempel ny lærer i samfunnsfag som vi skal ha resten av året. Det er litt trist at vi ikke skal ha Gunnar i det lengre. Han er en så utrolig flink lærer og vi lærte så mye av ham. Og da kom jeg på at vi har fått en samfunnslekse, å skrive budsjett for ei uke. Huff, stress.

Så i gymen i dag spilte vi vollyball. Kjempe gøy! Vi øvde på blokking. Elsker det. Det er så inmmari gøy å få til en skikkelig blokk. Og så meldte jeg meg på skolelaget i vollyball. Spent på hvordan det kommer til å bli. Vi skal visst på turnering i Birkeland. Så dette ser vi fram til. Håper på at jeg får spille nå. Sist gang, i 10. klasse da jeg var i ekstase over å bli med på laget, ble det ikke noe av turneringa ettersom vi skulle ha tentamen samtidig! Så jeg ser fram til denne turneringen. Det er kjempe gøy med vollyball!!!

Senere, når jeg kommer meg hjem og får henta mobil ledningen, skal jeg legge inn noen "spennende" videoer og bilder i fra livet her på Kvås. Det er ganske sykt skjønner du. I går for eksempel var KAroline, Linda og jeg med Tilsyn; Elisabeth og hang på kjøkkenet og lagde oss ekstra god kveldsmat. Så vi stjal eggene på kjølen og stekte eggerøre. Kjempe godt! og utrolig komisk. Linda og Elisabeth har det med å gå i tottene på hverandre, som en berg og dalbane.

søndag 6. januar 2008

Bæ bu Bæ bu. Var det hjelp du så etter?

God kveld.

Nå la jeg meg og tenkte jeg skulle skrible ned noen tanker. Egentlig er det uten mål og mening, så følg med så lenge du orker.

I dag, eller rettere sakt i kveld, slo det meg at vi burde øve ofte på livredning. Det er faktisk livsviktig! Å ha kurs hvert 3. år fungerer dårlig. Hvor mange av dere kan med sikkerhet legge noen i stabilt sideleie? Jeg går ut i fra at alle har en ide om hvordan det skal være, men jeg må skuffe dere med at jeg tviler på at så mange av dere hadde husket hvordan i en nødsituasjon. Hva skal man liksom gjøre når man kommer til skadestedet? Hva er det første man skal gjøre? Legge dem i stabilt side leie, legge dem på ryggen, vekke dem, eller hva? Hvorfor ligger ikke dette som et krav i læreplanen? Jo, det ligger i lærerplanen, men hvor mange husker hva man gjorde i førstehjelpstimen i gymmen på ungdomsskolen? Ikke du nei? Tenkte meg det.
Dette er noe som burde hamres og spikres inn i hver eneste elev. Tenkt så mye bedre ting kunne gått.

Å få panikk og hjerneteppe er ting som er ganske normalt i krisesituasjoner. Og da husker man i hvert IKKE det man lærte i den ene gymtimen på skolen. Men om vi der i mot hadde hatt jevnlige timer og repetisjoner med førstehjelp, er sjans for å huske noe mye større.

Dette blir da en oppfordring til de høyere makter, som om de leser dette innlegget. Men nå får jo du min mening om saken, og kanskje du tenker deg om du også.


fredag 4. januar 2008

Dagens Videoblogg

Blitt hekta på å lage tull ;P

Et nytt år på ny

Så har det gått 4 dager inn i det nye året. Jeg kan ikke si at ting har forandret seg så voldsomt i fra i fjor. Jeg er den samme, tror jeg. Og verden går som den alltid har gått, uten om en ting! Det har blitt billigere å skaffe seg pass! Utrolig beleilig for lille meg, som uten å vite det møtte opp på politihuset og hørte småsnakk om at prisen var halvert. Wuhu, tenkte Siri da. Selv om det var mamma som stod for betalingen uansett. Men når mamma måtte betale mindre for pasest, kan vi snylte henne for penger til noe annet. Alltid kjekt. Så slipper Siri å få slik en dårlig samvittighet. Den samvittigheten er ikke så kjekk å leve med bestandig. Men nå har det seg slik at Siri ble født med en stor samvittighet å ta hånd om. Så da får vi leve livet ut i fra den.

Men egentlig så hadde jeg tenkt å prate om nyttårsforsetter, som jeg aldri har helt satt meg inn i eller brydd meg om. Det å sette seg et løfte om å bli et bedre menneske osv i det nye året. Hvorfor må det gjøres akkurat på nyttårsaften? Det syns jeg egentlig er en dårlig tid. Det er midt i et skoleår, og man er opptatt med en haug av ting. Det burde heller komme på høsten. Det er da man gjør forandringer i livet. I hvertfall er det slik for meg.

Og ikke at jeg gidder å ha noen nyttårsforsetter. Hvorfor ikke bare gjøre som man vil, og sette seg vanlige mål? Jau jau. Slik tenker Siri om den saken.
Jeg, Siri, for min del tenker at hvis jeg skulle hatt et nyttårsforsett på trass, så burde det kanskje være å bli mer utadvendt. Jeg tror jeg ikke hadde hatt vondt av å drite meg ut i blant uten å bry meg. Men så er det jo der problemet ligger. Jeg takler ikke å drite meg ut uten å bli knall flau. Kanskje jeg skulle meldt meg på et kurs hvor man lærer å drite seg ut? Ingen dum ide, men har Siri tid til det? Nei, det er nok av ting jeg gjerne skulle gjort, men ikke har mulighet eller tid til. Så som så mange andre skulle jeg gjerne trent enda mer, og flittig. Men å være effektiv, det tror jeg jeg står godt rustet i. Skal noe gjøres, gjør vi det med en gang for å være sikre på å få det gjort! Og det skal i tillegg gjøres systematisk! Halloen, hvordan ville det gått ellers? (Siri finner ordet "Hallo" veldig fint til å bruke i slike setninger)

Å prate om seg selv i tredje person kan være ganske underholdene om du ikke har lagt merke til det.

torsdag 3. januar 2008

Siri babler

Jeg tok meg den frihet av å bable litt om ting og tang.

Follow me and everything will be alright

Jo.....
Da var vi kommet til alle andres første skoledag i det nye året. (Stopper opp pga synging til bakgrunnsmusikk)

Jo. Alle andre har sin første skoledag i dag, unntatt oss elever på Kvås vgs! Hvor heldige er ikke vi? Er så innmari deilig å slappe av hjemme enda litt lengre. Ikke at hjemmet er så attraktivt, men det er deilig å kunne være i sine vandte omgivelser, blant sine ting. Selv om rommet mitt ikke ser ut, så har jeg rett og slett ikke motivasjon til å rydde det. Skal det ryddes må det bli en skikkelig omvending av rommet, og det gidder jeg bare ikke når jeg ikke bor her så mye lenger. Tviler på det kommer til å bli tilbringt så utrolig mange flere uker på rommet her uansett. Så derfor seg jeg ikke poenget i å rydde det. Bruker heller energi på noe annet.



Cato og Marius under lovsangen i Betania. En litt freaka versjon av bildet.


I dag har jeg tatt meg tid til å legge inn mange CDeritunes. Så nå har jeg en del gammel musikk jeg egentlig aldri har hørt på. Det er spennende. Oj, der kom jo DEN sangen. Daddy DJ, hoi, skal si jeg hadde sans for den en gang. Kanskje eneste trance-sang jeg likte. Nesten litt fælt...
Men denne trance-sangen har jo faktisk tekst! I motsetning til dagens trance. Det eier jo ikke fantasi. Tenk å lage en sang der man synger på en enkelt setning gjennom en hel sang, og i tillegg er denne setninga helt meningsløs. Det er skuff.



Ellers så sitter Siri og knasker på pistasjnøtter. Har funnet ut at det er ganske godt, og sunt innbiller jeg meg og at det er. Så da er det jo bare positivt, eller hva? Jo satt og så på et av disse sunnhet/slankeprogrammene i dag. De kan være ganske brutale. Greit at folk er tykke, men det må da være lov å ha litt fett på kroppen uten å være overvektig? Men jeg må si jeg skulle ønske jeg brukte mer tid på å trene. Litt sånn styrketrening, og organisert trening, det fungerer best for min del. Har ikke god nok selvdisiplin til å klare å holde på med treningsprogram alene i lengden. Og så må man jo komme på et treningsprogram også. Er vel kanskje et av de største problemene. Jeg trenger variasjon for at det ikke skal bli kjedelig! Så, derfor var det mye mer praktisk når jeg gikk på håndball. Jeg har jo ikke samvittighet til å skulke, og så var det jo gøy og da.

Jau, trivselsvekt, det er det som teller!! Eller hva, Rolf Magnus?

Dance man

Hehe, Sjekk hva jeg fant i gamle arkiver?
Gamle håndballtreneren viser sine danseferdigheter med mor til ei lagvenninne.


onsdag 2. januar 2008

Til minne om Pappa

En liten sammensetning av minner om pappa.
Til minne om hvilken fantastisk person han var.

Kan jo alltids prøv

Joda, Best uten ball blir det sunget ut i bakgrunnen her. Æ veit nå itj helt med det. Tror jeg er sånn middelsmådig på begge deler. Vi kan jo si det sånn. Men, det funker nok best å skrive blogg uten ball! Det er klart.

Jeg har jo disse drømmende om at jeg skal skrive skikkelig gøyale eller interessante blogger. Men dessverre går det som regel dårlig med det. Men, det skader ikke å prøve igjen. Det hender jo at jeg kjeder meg til tider, så da er det jo fint å ha et sted å skrive masse babbel på.

I dag, er den store salgsdagen. Jeg fikk med meg Elida på shopping. Vi vandret rundt i Kr.sands gater og tittet, men der fant vi søren meg lite. Det var ganske skuff egentlig, så vi dro ut til Sørlandssenteret, ikke vært der på lenge jeg! Der ute fant vi, eller rettere sakt jeg, noe spennende. Jeg fant endelig slike høytalere til pcen som jeg trengte. De gamle begynte å bli skrøplige. Så da hadd æ kjøpt noe fornuftig. Deretter vandret vi rundt i alle butikkene jeg ville kikke i, men fant lite. Men hadde i tankene en ting jeg hadde veldig lyst på. En ny baggy bukse fra levis. Har blitt veldig glad i de buksene, dessverre er jeg ikke like glad i prislappen. Men det er ikke hverdag jeg kjøper dem. Så jeg måtte tilbake til byen og finne buksa jeg hadde så inderlig lyst på. Jeg fant dem på Urban, men det fristet lite å kjøpe dem der, så jeg stakk videre til Carlings. Der fant jeg dem, og en del klær på salg. Det er ganske tungt å gå rundt å bære på en haug med klær. Prøvde en del gensere, og endte til slutt opp med den utvalgte buksa, en hettegenser like Trine Lise sin, og en helt enkel topp som kan vær fin til sommeren. Det blir forhåpentligvis litt sommer i år.

Og i morgen starter skolen for dem fleste, men ikke oss på Kvås. Vi skal slappe av frem til 7. januar. Det setter jeg veldig stor pris på. Kanskje jeg rekker over en del ting til før den tid? Vi kan jo alltids håpe. Men må i så fall sette i gang med litt, og ikke bare sose bort dagene.

Så må jeg vel si meg fornøyd med at kroppen er i beste velstand. Sånn cirka. Har da ti friske fingre som han DDE syng i bakgrunnen. Selv om jeg merker at jeg er svak i skuldrene. Burde sikkert trent dem litt, men kommer det til å skje? Lite trolig. Går som oftest på impulser og de faller sammen litt for fort til å ha noen virking.