Happy Bursdag Sigg

Ja, da er dagen kommet og Sigbjørn har fulgt oss med inn i myndighetsgjengen. Det vil si: Sigbjørn er 18 år i dag!
Gratulerer Sigbjørn!

Jeg tror egentlig Sigbjørn er litt lei av oss. Du ser, vi, som består av, Karoline, Linda og meg, har gått rundt og sagt gratulerer til Sigbjørn i hele dag. Det må jo markeres at han blir myndig i dag. Er du ikke enig? "gratulerer med dagen Siggi!" Og utenom å gå rundt hele dagen å hylle Sigbjørn, har vi og hørt mye på musikk i timene. Jeg har sunget med på dem fleste av dem som jeg kunne og til morgensamling og lunsj hadde jeg "Here I go again on my own" på hjernen. Veldig kul og fengende sang, men man blir jo lei kan du skjønne. Litt variasjon i hverdagen er viktig, også innen musikk. Og det er viktig å høre på musikk når man jobber med media, så lenge det ikke er noe dyp skriftlig oppgave. Da kan det bli litt for vanskelig for min del. Men man løfter hele stemningen ved å sette på musikken og da blir alt så mye hyggeligere.

Og i dette øyeblikk ble jeg bombandert av papir der det stod en gratulasjon til Siggi pop, kastet av Sigbjørn/Siggi Pop, ,fordi jeg sa "Gratulerer med dagen" til han. Tenk så gretne enkelte folk kan være. Verdsetter ikke vårt tiltak om å gjøre ham til æresmedlem på bursdagen sin. Det er litt trist. Sigbjørn som er så flink og alt. Jaja, vi har nå gjort vårt beste og med gode hensikter.



Ellers så har jeg sittet veldig mye på nette i timene. Men selv om jeg har gjort det, har jeg i tillegg blitt ferdig med oppgaven min. Har skrevet en hel rapport faktisk og gitt den en fin utforming. I tillegg har jeg redigert baksidebildet på CD-coveret mitt og satt det inn. Så nå er det liksom ikke noe mer igjen å finne på. Særlig når ingen lærere finn svart A3 ark til meg, som jeg trenger for å ferdigstille produktet mitt i prosjekt til fordypning. Da blir det ikke enkelt skal jeg si.

Sigbjørn har en del kallenavn han. Jeg liker å kalle ham "Sigg", Karoline og Linda bruker navn som " Siggi popp og siggi". Det var dessverre de eneste jeg kom på nå i øyeblikket. Det var litt trist, for jeg innbilte meg at det var flere.

Utover dette så kan jeg ikke komme på noen av dagens planer, eller jo. Jeg skal trene hadde jeg tenkt. Så må jeg lese til bilteorien skal jeg noen gang bli ferdig. Og så har jeg lyst til å lese i den andre boka mi, Rødstrupe, av Jo Nesbø. Helt fantastisk spennende bok/bøker. Og i morgen er det buss opp til Eikerapen der man kan stå på ski. Jeg lurer på om jeg vil være med, men i så fall skal jeg bare gå på langrenn, og det er ikke så moro å dra alene. De andre skal stå i bakke de. Det er heller ikke meldt så fint vær, men så lenge det ikke er nedbør går det jo fint. Hadde jo håpet på at det kunne bli en treningstur. Jeg er dessverre alt for dårlig på ski. Kommet helt ut av rytmen og har ingen balanse. Det er egentlig litt trist syns jeg. Så tenkte jeg skulle benytte muligheten til å forbedre meg, men vi får jo se. Jeg skal også rydde ut av baggen min og gjøre lekser og lese på teorien, og lese i boka mi. Så jeg har jo egentlig en del jeg kan gjøre, men det skulle ikke forundre meg om jeg ikke får gjort halvparten en gang. Man skal liksom være sosial også, og så er det jo mat inni mellom også.

Da synes jeg at jeg har fått ned en del tanker og i tillegg har jeg fått fordrevet litt av timen. Men det er fremdeles litt for lenge igjen.

Flaskeinnsamling

Elevene i VG2 Kvås er ganske aktive av seg, og har greid å samle inn en god sum lommepenger til klasseturen 7. april til Barcelona.

Dutt Dutt, sånn kan da være

En ny dag, en ny mulighet, men likevel sitter jeg har på sofaen og halvsover. Det er liksom så lett å bare legge seg på sofaen og legge pcen på fanget og være sosial på msn. Det er blitt en dårlig vane. Men som alltid, en vane er vond å vende.

Så da tok jeg initativet til å skrive meg en ny blogg som du da tar deg tiden til å lese. Jeg kan ikke love deg noe heidundrende spenning, men et titt inn i hodet mitt kan hende.

Livet mitt består av mye reising dette året. Først så bor jeg på internatskole i Kvås, så har jeg hjemplassen min i Kr.sand og til slutt har jeg resten av familien på Røros som jeg besøker ganske ofte etter forholdene. Så jeg har begynt å bli litt lei av å pakke. Og jeg er heller ikke noe flink til å pakke. Jeg pakker så mye, og jeg skjønner virkelig ikke hvordan andre greier å pakke så lite og fremdeles ha med seg alt de trenger. Jeg bruker som oftest nesten alt jeg pakker ned. Så all ære til dere småpakkere.

Videre så går tiden fort, det er mye som skjer, og fremtiden er usikker enda. Men jeg håper jo på at det vil ordne seg snart. Jeg lever i god troa i hvertfall. Det vil ordne seg til slutt tenker jeg. Og det gjør det helt sikkert også. Håper jo selvfølgelig helst at jeg får lærlingplass. Og det får jeg trolig svar på om ca 2 uker.

Men da løp tida fra meg, og jeg må spise og løpe til bussen...

Et siste minne fra pappa

Trykk på bildet for å få det i stort.

Påska fòr raskt forbi

Kom hjem fra Røros i går. Har hatt det innmari kjekt. Ja det har vært innholdsrikt og jeg har skaffet meg en god del ekstre fregner i fjeset. Noen mener det er fint, andre, som meg, ser ikke helt poenget i det. Men jeg skal ikke gidde å bruke krefter på å irritere meg over dem, de forsvinner ikke for det om.

På mandagen dro jeg, grytidlig om morgenen, til Trondheim med fly for å prate med stedet jeg søker lærlingplass hos. Han Gisle kom og hentet meg på Værnes og pratet hele veien til Trondheim/Heimdal. Han kunne det å snakke, det skal han ha. Og det var jo fint det. Jeg ble veldig engasjert og fikk utrolig lyst på lærlingplassen. Men det har seg slik at konkurransen mellom søkerne er veldig høy. Så det er sånn sett en liten sjanse for at jeg får lærlingplassen, men jeg var en god nok egentlig, men de andre var like gode... Så vi venter i spenning!

Etter et par timer i Trondheim/Heimdal ble jeg plukket opp av tante Britt Reidun og onkel. Vi stakk innom en kafe på Melhus og spiste før vi dro til Glåmos. Og da var klokken bare omtrent 12, og jeg hadde gjort ganske mye innen den tid. Jeg var oppe klokken 04.30 denne dagen jeg nemlig. Så jeg var passe trøtt kan man si, men med en liten middagslur var jeg klar for fest på Glåmos med Ann Elisbeth. Så traff vi på Jørn og Erik der.
Var ikke så veldig mye folk eller liv, men det var jo hyggelig for det om.

Resten av dagene har jeg ikke ork til å fortelle om nå men jeg har kost meg. Sovet på hytta til Britt Reidun og Rutt Karin, Kjempe hyggelig.

På fredagen var det duket for det årlige påskeskirennet. Det startet med litt ruskete vær, men da gjestene kom, dukket sola også opp. Var ikke det hendig? Og Bård og Erik gjorde litt av en entre. De kom i stor fart og ramlet inn, bokstavlig talt. Og guttene måtte jo, som tradisjon sier, holde hopprenn. Og når man begynner å komme i 20-årene holder det ikke med et vanlig hopp der man skal prøve å stå. Nei nå var det til med et stort hopp der man fikk god høyde og ramlet rett ned i en stor snøfond. Det var veldig underholdende for oss tilskuere, og jeg tror deltakerne koste seg godt de og.
Og etter på ble skirennet åpnet. Jeg slet noe innmari med første spørsmålbolk. Jeg har dessverre ikke så god allmennkunnskap, så sliter alltid på spørekonkurranser. Det mest irriterende var at jeg ikke kom på hva Norges minste fugl het, fordi det hadde jeg sittet og lest på kvelden i forveien. Jeg husket nasjonalfuglen vår, men den minste stod det blankt på. Og hvor Glomma renner ut, det har jeg aldri lagt merke til eller hørt om. Sorry å måtte skuffe dere voksne om min allmennkunnskap, det er ikke helt mitt fag med slike spørsmålsleker.
Men på neste spørsmålsbolk klarte jeg meg adskillig mye bedre. Der fikk jeg alle rett! "Verdens største restaurantkjede?" Hvem tenker på McDonalds som en restaurant? Men jeg svarte nå rett i hvertfall.

På lørdagen ble jeg med Ann Elisabeth på fest ned i Åla/Ålen (alt etter som dialekt). Det vart en ganske livat fest. Fikk dansa en del, noe som er veldig moro. Og traff på an Paul Kristian som kunne danse swing, innmari moro. Swing er en moro dans. Og det er og en dans de fleste gutter burde lære seg. Ska si du kan dra mange damer på det, eller i hvertfall sjarmere dem. Og så er det jo så moro!

Og taxituren hjem var jo et kapittel for seg selv. Ble mye kluss i fra taxi-selskapets side. Og vi som skulle sitte på prøvde å få med oss nok folk i taxien for at det ikke skulle bli så dyrt, noe som hadde vært ganske unødvendig ut i fra hvordan forholdene ble. Det kom en taxi bare, så vi måtte fylle den opp, og den ble god og full av folk. Så kom oss hjem klokken 03.00. Og det var ikke bare bare å gå i fra veien og opp til huset i 30 kuldegrader. Jeg kan fortelle deg at det er sykt kaldt! Og da jeg kom inn og la meg, hadde jeg enda frysen i meg så ble liggende å hutre enda jeg lå med dyne og ullpledd. Men jeg sovnet i hvertfall. Og så var det opp igjen klokken 09.00. Jeg var ganske trøtt, men hjem måtte jeg.

Jeg har hatt en innholdsrik påske og vil si meg godt fornøyd med ferien. I morgen bærs det tilbake til Kvås og skole. Men om to uker til skal vi dra til Barcelona. Det blir kult!

Så tenker jeg vi kan ta en "tanke-blogg" i morgen.

Venner

På torsdag, 6. mars, så ble jeg voksen. Til slutt, og allerede. Det er litt sprøtt at jeg allerede er blitt 18 år, og det er ganske moro. Ikke at det utgjør den store forskjellen enda, men det vil jo gjøre visse ting praktisk enklere. Og det liker vi. Så må nok si det er litt status å være 18 år.
Det skjedde ikke så mye interessant på dagen min. Det største var kanskje at kontaktlæreren vår, Gunnar, faktisk hadde bakt kake til meg/oss. Da ble vi fornøyde. Ellers så fikk jeg pådekket plass i matsalen og to sjokolader der, og den vanlige bursdagssangen, sløv som bare det enda den blir sunget av 40 stykker. På kvelden hadde Eva, Karolie og Solveig stelt i stand et søtt lite bursdagsselskap med yndlingspizzaen min med påskrevet "18 år" i ketsjup, og rester av ballonger fra forrige selskap, og godteri. Kjempe hyggelig. De hadde og lagd en liten gave til meg. Det var et korthefte som jeg liker å kalle det. Der var det en del bilder av meg og vennene mine på kvås, og midt inni dukket et sprøtt bilde av læreren Peder. De har jo litt humor.

På fredagen, 7. mars, dro Elise Kristine og jeg av gårde på leiren "Vintergalla" på Vigeland. Grunnet til at jeg skulle på denne leiren var for å treffe Espen som jeg har pratet med på msn i over 1 år nå faktisk. Han er da med i koret TenSing Norway som og skulle være med på hele leira. Altså, en ypperlig mulighet til å treffes. Det var veldig moro å endelig treffes. Espen viste seg å være den lystige karen han gav seg ut for å være. Og han hadde jo selvfølgelig tenkt på at jeg hadde bursdag dagen i forveien, og ordnet med bursdagspresang. Denne var jeg veldig spent på hva kunne være, men da han begynte å fortelle bakgrunne til gaven, gikk det et lite lys opp for meg og jeg lurte på om jeg kanskje visste hva det var han holdt i hendene. Gaven var pakket inn i eksklusive poser av mange varianter. Jeg pakket opp forsiktig og uten hastverk, og det jeg så i den siste posen fikk satt på et digert smil i fjeset mitt. For gjett hva som lå der!? Der lå den signerte Rosenborgdrakta til Frode Johnsen som Espen har hatt hengende på veggen. Du kan tro æ ble glad da! Aldri i verden hadde jeg tenkt jeg noen gang skulle få den drakta, men nå så henger den fint i vinduet mitt. Det er en sann glede. Tusen takk Espen for en fantastisk bursdagsgave!

Konserten til TenSing Norway var kul og jeg fikk sett hva egentlig denne kfuk-kfum greia hadde å by på. Ellers fikk jeg hilst på en del av TenSing folkene. Det var litt moro. Er alltid kult å treffe folk man får høre historier om, og se om inntrykket egentlig stemmer. Og det å se Ansten, det var jo helt likt som å se han på videoblogg, rett og slett helt likt.

Lørdagen var det klart for seminarer. Jeg hadde egentlig i tankene å gå på en sportsaktivitet, men så var Martine så innmari flink til å "selge" seminaret sitt, så jeg falt inn på band-seminaret. Det viste seg at jeg var eneste jente, kult nok. Og jeg fikk spille el-gitar, kult det med. Og så lærte vi tre sanger i løpet av seminaret. Den kuleste var jo "Syng" med Odd Nordstoga og Klovner i kamp. En veldig fengende låt. Og de to andre var "Håpstango" og "visjon" eller noe slikt. Håpstango var den vanskeligste av dem, og det ble ikke til at vi spilte den på gudstjeneste. I stedet spilte vi "Visjon" som er en innmar i lett sang. På denne sangen spilte jeg introen alene. Det var jo litt stas, selv om det på en annen måte ikke er det største i verden. Det var tross alt nøyaktig det samme som jeg spilte på resten av sangen.

På lørdagskvelden var den verdens gøyeste underholdning. Jeg har funnet ut at vintergallaen har det med å få folk med på ting og være aktive, så vi har jo danset en del og lekt litt. Det har vært mange komiske øyeblikk. Men på lørdagskvelden så lærte vi en pingvindans av TenSing folka. Den var jo bare komisk da. Det kuleste må bare være når alle stod i "krabbe posisjon" og beveget seg sidelengs. Og så hadde Espen verdens fineste tips til dansemoves. Skulle ikke forundre meg om du ser folk på diskoteket danse slik. Det ville jo bare vært døds morsomt. Synd det ikke går an å vise her hvordan de var, men du får bare forestille deg det. Du hadde en moves som kaltes "motorsagen", en kalt "øksen", og så var det "hakkeren", og det var de jeg kom på navnet til nå.

Og nå begynte denne bloggen å bli noen tanker lang, så kanskje jeg skulle gi meg snart. Men først så må jeg jo komme til endes i helgas hendelse.

På søndagen var det gudstjeneste i Valle kirke. Jeg følte ikke alle som var på leira kom der, men det får så vær. Det var i hvertfall mange seminarer som hadde opptreden og TenSing koret sang. Og bandet vårt hadde postludim. Etter gudstjenesten var det klart for farvel-taking. Det er alltid den kjipeste tingen ved leirer. Men det var jo ikke egentlig noe stort problem. Vi fikk tatt noen bevisbilder og sakt hadet. Og Elise Kristine og jeg var så heldige at vi kom opp til Kvås akkurat til middag! Det passet jo så perfekt. Og det var jo så god middag og! Vårruller med ris og bearnesaus. Rett og slett noe av det beste man får. Og til dessert var det sjokolademousse og vanilje/sitron saus.

Etterpå stakk jeg og dusjet og la meg til å se på alle Ivo Caprino filmene. Kjempe koselig, Espen Askeladden og Vesle Frikk med fela.

Ja men da har æ fått med meg det viktigste av helgas hendelse. Håper du koste deg litt menst du leste dette, om du greide å lese gjennom alt. Ja, glemte å si at i hele helga har vi gått og synget på "Friends"- sangen, og "keep smiling", så har fått litt nok av dem kan du si.....

Venner er det beste man har i verden.

Krf har sin egen sans for humor

Jo, det er jo for så vidt bevist at politiske kristne har sin egen sans for humor. En slik type der man må ha kjennskap til sitt område for å forstå ironien bak tingene. Slik som, når man sier "Jambo" i Etiopia. Den hadde aldri jeg tatt, men den tok disse erfarne krf-erne på strak arm. Hvor komisk var ikke det liksom å si. Det er jo "hei" på swahilisk. Hallo!? (Nå skal du liksom le, det gjorde i hvertfall Krf.)

Ja, som du kanskje, eller kanskje ikke skjønner, så har jeg og Karoline hatt vår lille sketsj på Krf sitt fylkes års møte i dag. Kvås var så priviligerte å fikk lov til å ha åpningsunderholdning og reklamere for seg her. Fantastisk. Karoline og jeg fattet ikek helt hvorfor, men vi ble nå spurt om å ha det. Så som de snille jentene vi er, så tok vi utfordringen på strak arm. Det var vel kanskje ikke så smart, med mine egenskaper som skuespiller, men heldigvis fikk jeg rollen som radioens programleder. En ganske nøytral rolle som passer meg greit, der jeg slipper å være komisk.

Karoline var fantastisk i rollen som rogalandsk misjonær! Ho var så gøyal! Godt jobba ;)
Og som belønning fikk vi hvert vårt Krf-krus. Er ikke vi heldige? Har enda ikke pakket opp mitt, så kan jo bli spennende å se hvordan det ser ut.

Og i dag kom mitt nye objektiv i posten hjemme, så jeg fikk de hjemme til å sende det til meg. Håper jeg får det på mandag eller tirsdag. Jeg gleder meg!