Venner

På torsdag, 6. mars, så ble jeg voksen. Til slutt, og allerede. Det er litt sprøtt at jeg allerede er blitt 18 år, og det er ganske moro. Ikke at det utgjør den store forskjellen enda, men det vil jo gjøre visse ting praktisk enklere. Og det liker vi. Så må nok si det er litt status å være 18 år.
Det skjedde ikke så mye interessant på dagen min. Det største var kanskje at kontaktlæreren vår, Gunnar, faktisk hadde bakt kake til meg/oss. Da ble vi fornøyde. Ellers så fikk jeg pådekket plass i matsalen og to sjokolader der, og den vanlige bursdagssangen, sløv som bare det enda den blir sunget av 40 stykker. På kvelden hadde Eva, Karolie og Solveig stelt i stand et søtt lite bursdagsselskap med yndlingspizzaen min med påskrevet "18 år" i ketsjup, og rester av ballonger fra forrige selskap, og godteri. Kjempe hyggelig. De hadde og lagd en liten gave til meg. Det var et korthefte som jeg liker å kalle det. Der var det en del bilder av meg og vennene mine på kvås, og midt inni dukket et sprøtt bilde av læreren Peder. De har jo litt humor.

På fredagen, 7. mars, dro Elise Kristine og jeg av gårde på leiren "Vintergalla" på Vigeland. Grunnet til at jeg skulle på denne leiren var for å treffe Espen som jeg har pratet med på msn i over 1 år nå faktisk. Han er da med i koret TenSing Norway som og skulle være med på hele leira. Altså, en ypperlig mulighet til å treffes. Det var veldig moro å endelig treffes. Espen viste seg å være den lystige karen han gav seg ut for å være. Og han hadde jo selvfølgelig tenkt på at jeg hadde bursdag dagen i forveien, og ordnet med bursdagspresang. Denne var jeg veldig spent på hva kunne være, men da han begynte å fortelle bakgrunne til gaven, gikk det et lite lys opp for meg og jeg lurte på om jeg kanskje visste hva det var han holdt i hendene. Gaven var pakket inn i eksklusive poser av mange varianter. Jeg pakket opp forsiktig og uten hastverk, og det jeg så i den siste posen fikk satt på et digert smil i fjeset mitt. For gjett hva som lå der!? Der lå den signerte Rosenborgdrakta til Frode Johnsen som Espen har hatt hengende på veggen. Du kan tro æ ble glad da! Aldri i verden hadde jeg tenkt jeg noen gang skulle få den drakta, men nå så henger den fint i vinduet mitt. Det er en sann glede. Tusen takk Espen for en fantastisk bursdagsgave!

Konserten til TenSing Norway var kul og jeg fikk sett hva egentlig denne kfuk-kfum greia hadde å by på. Ellers fikk jeg hilst på en del av TenSing folkene. Det var litt moro. Er alltid kult å treffe folk man får høre historier om, og se om inntrykket egentlig stemmer. Og det å se Ansten, det var jo helt likt som å se han på videoblogg, rett og slett helt likt.

Lørdagen var det klart for seminarer. Jeg hadde egentlig i tankene å gå på en sportsaktivitet, men så var Martine så innmari flink til å "selge" seminaret sitt, så jeg falt inn på band-seminaret. Det viste seg at jeg var eneste jente, kult nok. Og jeg fikk spille el-gitar, kult det med. Og så lærte vi tre sanger i løpet av seminaret. Den kuleste var jo "Syng" med Odd Nordstoga og Klovner i kamp. En veldig fengende låt. Og de to andre var "Håpstango" og "visjon" eller noe slikt. Håpstango var den vanskeligste av dem, og det ble ikke til at vi spilte den på gudstjeneste. I stedet spilte vi "Visjon" som er en innmar i lett sang. På denne sangen spilte jeg introen alene. Det var jo litt stas, selv om det på en annen måte ikke er det største i verden. Det var tross alt nøyaktig det samme som jeg spilte på resten av sangen.

På lørdagskvelden var den verdens gøyeste underholdning. Jeg har funnet ut at vintergallaen har det med å få folk med på ting og være aktive, så vi har jo danset en del og lekt litt. Det har vært mange komiske øyeblikk. Men på lørdagskvelden så lærte vi en pingvindans av TenSing folka. Den var jo bare komisk da. Det kuleste må bare være når alle stod i "krabbe posisjon" og beveget seg sidelengs. Og så hadde Espen verdens fineste tips til dansemoves. Skulle ikke forundre meg om du ser folk på diskoteket danse slik. Det ville jo bare vært døds morsomt. Synd det ikke går an å vise her hvordan de var, men du får bare forestille deg det. Du hadde en moves som kaltes "motorsagen", en kalt "øksen", og så var det "hakkeren", og det var de jeg kom på navnet til nå.

Og nå begynte denne bloggen å bli noen tanker lang, så kanskje jeg skulle gi meg snart. Men først så må jeg jo komme til endes i helgas hendelse.

På søndagen var det gudstjeneste i Valle kirke. Jeg følte ikke alle som var på leira kom der, men det får så vær. Det var i hvertfall mange seminarer som hadde opptreden og TenSing koret sang. Og bandet vårt hadde postludim. Etter gudstjenesten var det klart for farvel-taking. Det er alltid den kjipeste tingen ved leirer. Men det var jo ikke egentlig noe stort problem. Vi fikk tatt noen bevisbilder og sakt hadet. Og Elise Kristine og jeg var så heldige at vi kom opp til Kvås akkurat til middag! Det passet jo så perfekt. Og det var jo så god middag og! Vårruller med ris og bearnesaus. Rett og slett noe av det beste man får. Og til dessert var det sjokolademousse og vanilje/sitron saus.

Etterpå stakk jeg og dusjet og la meg til å se på alle Ivo Caprino filmene. Kjempe koselig, Espen Askeladden og Vesle Frikk med fela.

Ja men da har æ fått med meg det viktigste av helgas hendelse. Håper du koste deg litt menst du leste dette, om du greide å lese gjennom alt. Ja, glemte å si at i hele helga har vi gått og synget på "Friends"- sangen, og "keep smiling", så har fått litt nok av dem kan du si.....

Venner er det beste man har i verden.