Prosenter, Prosenter, Prosenter

Det skal man gi dersom man vil tjene penger. For alle damer eeeelsker å tjene penger på å få prosenter. Og det er jo ganske sant.

Dette lærte jeg i dag på seminar på Tiller. Det var ganske interessant vil jeg si. Og deilig å gjøre ting litt utenom det vanlige. Først var det en ex-fame fotograf som pratet, og da aller mest om det å selge. Hvordan man kan "lure" på kunden ekstra produkter, eller, gi dem flere ideer om hva de kan bruke penger på. Han hadde noen gode tanker der. Og så kunne vi spise så mye softis vi ville, og drikke te, kaffe og kakao! Og så var det en nydelig hotell-lunsj, selv om det var litt for mye spesielt. Men det smakte godt og jeg ble mett.

Etter lunsj var det svenske fotograf Anna Hult som skulle prate. Hun var litt med på det estetiske, og følelsemessig. Hun var en skikkelig livlig person. Så jeg sovnet ikke. Hun var ganske gøy å høre på hun og. Og fikk oss til å huske på at vi har et spennende yrke, noe jeg egentlig vet da men. Men jeg vet og at jeg må terpe på klassisk lyssetting, og vite at jeg faktisk har kontroll på hva jeg driver med. Det er ingen dum ide det. Det blir litt mye på "måfå" nå. Ikke helt bra med tanke på svenneprøven.

Men man må stole på magefølelsen sin, det fikk jeg med i fra han Thomas. Han fikk meg og til å innse, eller bestemme meg for, at jeg må bli mer utadvent og livlig og selvsikker når jeg har kunder til fotografering, og se om hvordan bildene blir da. Jeg er litt spent på om jeg klarer det, se om jeg finner på ting å gjøre.

Utfordring fra Rådgiveren

Jeg ble utfordret av Bente, og da skal jeg ta den utfordringen. Den var ikke så veldig vanskelig heldigvis.

* Gå til foto/mapper
* Ta ut den 6. mappen
* Finn det 6. bildet
* Sett bildet på bloggen og skriv noe om dette bildet
* Inviter 6 nye til å bli med på denne utfordringen. Link til dem, og la dem vite at de er utfordret.

Så, her er det utvalgte bildet:

Dette er da datteren til min kusine, selveste Line, da hun var ganske liten. Nå er det vel helst broren som er litt i denne alderen, men han er og begynt å blitt større. Så det er et ganske gammelt bilde vil jeg si. Og ikke et særlig bra bilde, men det er jo koselig da.
De var på besøk til oss så vi fikk hilse på søte lille Line.

Merket for livet

I dag var jeg atter en gang i Trondheim. Begynte å bli ganske kjent der nesten. Men denne gangen hadde jeg et spennende æren. Det var tid for å bli merket for livet! Jeg har altså i løpet av dagen fått tatovert inn det japanske tegnet for "pappa". En veldig fin ting vil jeg si. Jeg fant ut i dag at det kan jo faktisk bety to ting. De to tingene jeg stod mellom da jeg valgte tatovering. Altså; Pappa som i min kjære pappa, Arne, som døde for 4 år siden nå. Og den andre; faren min i himmelen, Gud. Det er jo bare helt toppers.

Og å ta tatovering var ikke så vondt som jeg kanskje trodde det kunne være. Men sier ikke av den grunn at det ikke gjorde vondt. Det var liksom ikke akkurat godt. Det var verst mot slutten da han satt lenge på et område med penna si. Men da var det bare å stenge smerten ute og nynne litt, så gikk det så bra som bare det. Og så tok det bare rundt et kvarter å få det gjort.

Etterpå traff jeg Birgitta og vi dro på shopping, for så å spise på den italienske restauranten i Nordre. Det var god mat altså! Og så var det tid for å gå i Salem. Teste om det kunne være noe mer for oss. Et sted å henge blant kristne. Og det fikk vi/jeg bekreftet. Det startet litt treigt, men så kom det seg, og mot slutten var jeg helt oppslukt av lovsangen, og svingte med. Det er litt digg å slippe seg litt løs og tromme med.

Og etterpå skjedde det gøye. Det var "fest" hos vaktmesterne i naborommet. Det var skikkelig koselige greier! Fikk hilst på litt folk og pratet litt, og vært litt sosial. Og der møtte jeg jo på enda flere Kr.sandere. Det er mange av dem her oppe. Og det er litt morsomt.

Men til slutt et bilde av dagens verk.

Et minne i fra shoppingturen vår:

Endelig Helg

Egentlig så har det ikke vært slik at jeg har sett inderlig frem til helg, men det er digg når den er her. Og jeg setter pris på en kveld der jeg vet jeg ikke skal på arbeid neste dag. En liten befrielse.

I kveld har jeg ikke gjort noe som helst da. Sittet på msn for det meste av tiden, men det er like vel godt å gjøre ingenting. Kjeder meg ikke, så da er det greit. Så blir det spennende å se hvor lenge jeg blir sittende oppe da. Like spennende hver helg.

For i morgen er den store dagen. Dagen jeg liksom skal merkes for livet. Og merkes med pappa. En fin ting. Og når jeg sa det, så merker jeg at jeg ikke savner pappa SÅ mye i øyeblikket. Jeg har det liksom veldig enkelt og greit, og jeg tror jeg er på vei videre. Men, om du begynner å grave dypere, og kommer personlig inn på hvem han var, så kommer tårene uansett. Sånn vil det nok vær enda en stund, og kanskje for alltid. Men jeg har det i det minste ganske tilfreds i øyeblikket med han. Og han skal få æresplass på innsiden av den høyre ankelen min. Håper i hvertfall ting går som planlagt. =)

Det ble ikke som planlagt

Men jeg tror det ble mye bedre! I hvert fall. Jeg hadde jo egentlig planlagt hele gårsdagen. Først treffe den, og så treffe den, og så treffe den. Men vet du hva? Alle de tre planene mine ble avlyst. Men jeg ble ikek deppa av den grunn, for i stedet fikk jeg noe nye planer. Birgitta fikk meg med på møte i Salem ni Tr.heim, og der traff jeg på en del kjente. Og ikke minst møtte jeg på nye folk å hilse på. Det blir jeg alltid glad for. Og enda kulere, så møtte jeg på ei som jeg har gått på krik sammen med i Kr.sand, Tone! Det var kult det! Enda en kristiansander i Trondheim. Så det var ganske morsomt å kunne prate med noen som jeg hadde kjennskap til. Og det morsomme var at det var hun som hadde sittet på og kjørt meg hjem den ganga på krik da jeg klarte å vri hofta mi på et utrolig stygt vis, som gjorde at jeg ikke klarte å gå omtrent. Så sånn husket Tone meg!

Og jeg var altså på møte, og etter møte dro den nye gjengen på bowling, som lå i en skummel liten trapp ned i et smug. Et helt merkelig og usynlig sted å ha en bowling hall på! Så det diskuterte Tone og jeg litt, at i Kr.sand og så ligger bowlinghallene på helt merkelige og gjemte steder.

Og i salem så traff jeg også på Ingunn, ei som jeg har vært familievenn med og gått i parallellklasse med broren hennes. Det er litt kult!

Så jeg begynner å trives bedre og bedre i Tr.heim, synd at det er litt langt inn dit...
Men når jeg er ferdig med læretiden min så satser jeg på å flytte inn til byen. I hvertfall slik jeg føler det nå!

Lite å si

Egentlig så har jeg ingenting å si i dag. Det er liksom ingenting som passer seg å fortelle om i en blogg i øyeblikket.

Det kan nå sies at jeg skal til Trondheim i dag da, og gjøre meg litt blakkere. Etter at jeg hentet linsene mine ble jeg plutselig veldig blakk. Det er litt vilt å betale 2000kr for å se bra i et halvt år. Men jeg har "smisket" med mamma og får henne til å betale halvparten. Det er hun som har betalt dem før, så synes vi kan gjøre det til en my overgang.

Og i det jeg satt og skrev dette så kom jeg på at jeg har jo tusen kroner i fra bestefar som jeg fikk til jul, liggende på hybelen. Dem ska jeg ta med meg til byen så slipper jeg å risikere å bli blakk. Jeg liker å ha litt stor margin på pengefronten ser du. Man vet rett og slett aldri hva som skjer.

Dagens store plan er å sjekke opp dette med tatovering. Og dette skal jeg begi meg ut på helt alene, så dette blir spennende. Jeg håper jeg klarer å finne tatoveringssjappa, og at de, ikke minst, har åpent i dag! Ellers blir det litt bomtur. Og jeg har ikke råda til en så dyr bomtur. Det koster faktisk en del å dra til byen med buss sånn dann og vann.

Og på tirsdag skal jeg tilbake igjen og jobbe på Heimdal. Det ser jeg fram til. Men jeg håper at jeg får lært litt mer og, og ikke bare blir stående å stirre en hel dag. Men jeg liker variasjon i hverdagen, jobbe med forskjellige folk og sånt. Det er spennende det. Da blir ikke ting så kjedelig lengre. Og så passer det så fint å dra på heimdal på en tirsdag, for da kan jeg stikke på Student-Krik på kvelden når jeg allerede er i by-området! Helt konge det. Så får jeg trent litt.

Og jeg må si, at jeg har fått en litt bedre start på treningen nå i vinter, enn hva jeg hadde da jeg kom flyttende. For i fjor så trente jeg rett og slett ingenting. Fælt å si det, men det er fakta. Nå på nyåret har jeg i hvertfall en liten treningsplan som holder kroppen i gang i det minste, selv om det ikke er så intens hard trening, så er det mye bedre enn ingenting.

Torsdag

I dag jobber jeg kveldsvakt på jobb, så dermed kunne jeg sove lenge i dag, og ta meg en lang frokost og bruke lang tid på badet. Det er ganske deilig til tider. Men jeg kunne ikke jobbet sånn hver dag, det ville blitt et merkelig liv, uten noe sosial omgangskrets. Huff, for et kjedelig liv det ville blitt.

Men i går og dagen før det hadde vi besøk av fotografen Jonathan fra Heimdal. Han er litt kul han. Og det var morsomt å se når han jobbet. Og så fikk vi fikset studioet vårt. Så nå kan vi få det beste ut av det lille vi har. Og hvitbakgrunnen er jo faktisk hvit nå. Og det er så kult å se at vi får så gode bilder, eller Jonathan fikk gode bilder.

Og så har vi på jobben fått litt mer aktivitet i læringen vår, og utnyttelse av ressurser. Så jeg skal få komme på Heimdal de neste to tirsdagene og lære litt der. Jeg håper det blir nyttefullt. Og så har jeg tatt litt tak i meg selv. Jeg driver å fikser meg med forskjellige modeller så jeg kan få øvd meg på å ta studio bilder.

Så jeg må egentlig få si at det nye året har startet bra. Jeg har truffet nye folk, får litt mer kontakt med folk i Tr.heim, og forhåpentligvis fått litt mer fart på læringa mi. Så jeg håper den gode trenden kan fortsette. Og så har jeg planer om å skaffe meg tatovering. Og det må jeg få somlet meg til å få gjort snart, så ikke kameraten min ligger alt for langt foran meg!

Kjære Onkel

Kjære Onkel Ketil. Her er et innlegg til ære for deg. For at du er så hyggelig og leser bloggen min. At du spør meg ut om alt som kan graves opp under ut i fra det som blir sakt her. At du plutselig finner en setning, og finner ut at der må det ligge mer under.

For i den store, spennende esken befant det seg noe så festlig som Solan og Ludvig bamser som snakker!

Og en kommentar om en søt fyr, betyr ikke dermed at man har kjæreste. Kjære onkel, da har du mer å lære av ungdommen.

Men, hvilken onkel er så kul at han leser bloggen til sin kjære niese, og datter? Jo, det er MIN onkel. Min kjære onkel Ketil! Hvem har en så kul onkel som jeg?

Ketil! Du er kul, og dette innlegget er til ære for deg! Nyt det! For du kan se lenge etter neste gang.

Google

Det gjorde jeg da jeg kom hjem i kveld. Grunnen var nok at jeg i dag kom i prat med Kjetil om at sjefen min en gang hadde googlet meg, og at han da trolig ikke fant noe spennende. Men, så ble jeg ikke helt trygg på om det kunne være sant. Så jeg googlet meg selv! Og det var faktisk noe nytt der enn hva det før har vært.

Men du finner enda ikke noe negativt om meg. Det er bare gøye ting. Hehe.
Bare sjekk:
http://www.google.no/search?hl=no&q=%22siri+s%C3%B8dahl%22&meta=
(du må ta med er-lik tegnet og altså)

Det du finner er nok for det meste mitt leserinnlegg i Farsund avis. Og en artikkel i fvn der jeg snakker en setning om vinterferien. Og så ting i fra foto.no
Og noe facebook ting som ikke gjør noe skade =)

Husker du den tida?

Det var en minnerik tid det der. Den tida vi gikk på Kvås, den herlige, nesten bekymringsfrie tiden. Da vi hadde det så koselig og avslappende i timene. Og da musikk og dans var stor del av hverdagen, enda vi gikk på media.

Derfor tar jeg opp igjen minnet om den gangen vi hadde dansetime med Mehrdad (eller koss det skrives). Hele klassen slo til med alldans. Litt til stil av den utradisjonellen måten Mehrdad hadde å lære oss ting på. Slik som ja... Hvem får orgasme av å se en bildeserie av et filmforslag? Jo, vi!! Og ved å få orgamse, ja, da var du så heldig å få en 6-er. Hvor fantastisk er ikke det? Simpelt.

Men i hvertfall, her har vi den søte klassesangen/dansen jeg savner å se Karoline og Sigbjørn danse synkront.

http://www.youtube.com/watch?v=ikA1BgZ4b3Y

For en nedtur

Se for deg situasjonen. Det er førjulstid og du har så mye å gjøre at du ikke har tid til å spise, eller å sitte ned i to sekunder. Det står folk i lange køer og venter på å få hjelp. Du er rett og slett i hundre. Og så kommer juleferien med full rulle, og masse folk.

Men så, så kommer man tilbake til hverdagen på nyåret. Det kommer to kunder før lunsj, du sitter og sliter ut ræva og vet ikke hvor du skal gjøre av deg. Du har rett og slett så lite å gjøre at du nesten går på veggen.

Slik var overgangen omtrent nå etter jul. Det er så vilt lite å gjøre nå i forhold til før jul. Og det er så gørr kjedelig. Det var så gøy på jobb før jul nemlig, med alt som skjedde. Vi var i aktivitet hele tiden, og litt over tiden. Mens nå, gjør vi ingenting. Vi sitter på ræva og kjeder oss i hjel. Skulle så gjerne hatt noe fornuftig å gjøre. Jeg har en del foto-oppgaver å gjøre, men de gjør jeg etter jobb ettersom det er da modellene er ledige. Så blir jo deler av tiden på jobb brukt til å fikse bildene jeg tar, men det bruker jeg ikke en hel dag på heller. Så, det vil si at jeg kjeder meg mye.

Men det kan jo hende at det snur litt snart. For snart begynner vi med fotografering igjen. Og da kommer det i hvertfall noe å gjøre. Det blir vi alle glade for. Utrolig nok, på et vis.

Schubb Schubb

Jeg er ikke så flink på overskrifter lengre. Vet rett og slett ikke helt hva som kunne passe til denne bloggen. Men schubb schubb var to morsomme ord. Egentlig bare et ord, sakt to ganger.

Jeg har da, for dem som ikke følger med, kommet tilbake til Orkanger og startet på dagliglivet igjen. Både flott, og ikke flott. Det var koselig å møte kjente i Kr.sand igjen. Det var morsomt å utforske Explore. Der fikk jeg faktisk et godt møte med Gud den ene kvelden. Gud er og blir god. I tillegg traff jeg et par andre kjente jeg ikke har møtt på lenge. Det var koselig. Jeg likte det. Men så var turen tilbake til Orkanger kommet. Det var en lang busstur altså. Men jeg sov halvveis hele veien. Måtte nesten det med tanke på at jeg skulle på jobb dagen etterpå.
Og jeg tenker jeg må komme meg på Student Krik en gang snart.

Så var det duket for to lange arbeidsdager. Fredag holdt vi på med varetelling fra 9 til 19.30. Da ble det mye tall skal jeg si.
Og lørdag var det jobb fra 9-18 helt alene. Litt stusselig skal sies. Og enda mer stusselig når ikke det er noen kunder. Jeg holdt seriøst på å gå på veggen fra klokken 16 og til slutt. Det var ikke et eneste innslag på kassa siden da. Da skjønner du litt hvor kjedelig jeg hadde det. Og jeg var gått tom for ideer om ting å finne på. Så jeg satt og tegnet litt. Tegnet noen skikkelig teite tegninger, ettersom jeg egentlig ikke kan tegne.

Men så var jeg ferdig til slutt, og stakk hjem. Og da fikk jeg besøk av en søt fyr. Så da hadde jeg en fin kveld. Og det er kjekt å ha en fin kveld når man har hatt en fryktelig kjedelig dag.

Og i dag skal jeg synge med koret i menigheten. Det blir nok også koselig, det velger jeg i hvert fall å tro.