På flyttefot

Det har skjedd mye siden sist. Jeg befinner meg nå på Orkanger. Og det er en god tanke skummelt. Fryktelig skummelt må jeg innrømme. Her sitter jeg helt alene i en helt ukjent by, i et helt fremmed hus. Det er og blir skummelt. Men jeg angrer ikke for det om. Det gjelder å utfordre seg selv. Og det var dette jeg ville. Problemet akkurat nå er å slappe av og trives her jeg bor. Forholdene er ikke helt etter å foretrekke, men en må prøve å få ting til å fungere. Men jeg skal nok kikke litt etter andre muligheter for å se på mulighetene. Men i morgen begynner jeg på jobben min. Det er og en veldig spennende ting. Men jeg har tro på at det kan bli greit, men det er fryktelig spennende å se hvordan dette blir. Så dette er det skumleste jeg har gjort noen gang i mitt liv.

Men før jeg kom hit så kjørte hele familien opp til Røros. Jeg fikk æren av å kjøre opp i fra Elverum og helt til Røros. Det gikk uten problemer. Og det var utrolig gøy å kjøre, begynner å få virkelig taket på det.
På fredagen kjørte Rutt Karin og vi opp til Orkanger og handlet inn alle møbler og hvitevarene til hybelen min og innredet den. Fikk meg en skikkelig fin sofa. Men nå begynner jeg å gå tom for penger også. Så da er det bare å starte på innsparingen. Tror ikke jeg er den flinkeste på det.

Lørdagen var det familietreff oppe i Trøa. Det var en hyggelig sammenkomst. Men ingen av Engzelius-guttene kom. Det var jo litt skuff. Men vi grillet og pratet, sang noen Glåmos og trønder sanger. Det ble litt problemer med melodi, ettersom veldig få egentlig kunne sangene, men vi kom oss inn på til slutt. Og så ble det i tradisjon tro et slag skotthylle. Det var en gøy ting det. Lenge siden sist jeg har spilt det. Men etter den kampen så var vi godt oppeten av mygg og knott, og Ann Elisabeth og jeg skulle på fest på Glåmos, så vi måtte komme oss hjem igjen.

Glåmosfesten var bedre enn forrige Glåmosfest, men var dessverre ikke helt på topp. Det manglet litt folk. Men fikk hengt mye med Ann Elisabeth, og vi koste oss med å gjøre narr av alle de fulle fjortisene, og de andre. Og da klokken var bort i mot midnatt, så kom det en kar i fra Røros. En kar jeg har pratet med på nettby, som faktisk tipset meg om festen på Glåmos. Og da tok jeg kontakt med ham, og han mente jeg ikke lignet i det hele tatt på bildet. Men han bad meg nå opp på dans i løpet av kvelden. Og han var god skal jeg si. Skikkelig teken. Han kunne virkelig dette med swingdans. Det var rett og slett så vidt jeg greide å følge med, og følgte også jeg gjorde en del feil. Men han var god og full, så jeg regner med det ikke gjorde all verdens.

Hvor mange homofile brannmenn tro du det finnes?

Ja, hvor mange tror du? Bømlo mente 15 stykker. Frode og Plub der i mot stemte for 4-5 stykker. Ja, er det noen som har fasiten? Nei, det har vel kanskje ikke vært så aktuelt å finne ut av. Og det skjønner jeg veldig godt. For det jeg ikke forstår, er hvordan de i det hele tatt kunne komme opp med et slikt spørsmål. I tillegg ville de ikke bli reddet av en homofil brannmann. Det var helt uaktuelt for dem. De skulle redde seg selv i stedet. For, tenk om brannmannen plutselig ble forelsket i de mens de ble reddet!? Eller enda verre, om guttene selv ble forelsket i brannmannen. Nei, det vil nok være tryggest å redde seg selv i et slikt tilfelle.

Dette var da utdrag i fra en samtale jeg hadde spilt inn på mobilen min, en gang tredjeklasseguttene og Marit skulle grille. Synes det var en ganske gøyal samtale, og nå er jeg veldig glad for at jeg tok opp den samtalen. Så har jeg et hyggelig minne å høre tilbake på.

I morgen flytter jeg. Det er rart. I dag er siste dagen min i Kristiansand på flere måneder sikkert. Men jeg gleder meg. Jeg ser fram til å komme til Røros og Orkanger. Og på veien skal vi stoppe i Porsgrunn, Telemarksporten, for å hilse på Espen. Det må jo bli litt hyggelig.
Så håper jeg også på å få øvekjørt en god del. Så kanskje jeg kan være til nytte i bilen, i stedet for bare å sitte der bak i taushet og høre på musikk. Det kan bli veldig kjedelig i 10 timer og mer. Aller mest så ønsker jeg å kjøre det siste stykket. Slik at jeg får kjørt inn i Røros og videre helt til Glåmos. Det er faktisk et stort ønske jeg har. Jeg vet ikke akkurat hvorfor, men det er noe jeg har ønsket siden jeg har startet med lappen. Ja, jeg tror kanskje det har noe med å gjøre at jeg vil ligne pappa. Og det var alltid pappa som kjørte inn til Røros før. Så nå vil jeg gjøre det. Og fordi der er kult at jeg nå kan kjøre bil, mangler bare lappen. Men når jeg har mulighet til å kjøre inn, da vil jeg gjøre det. Det vekker mange følelser inni meg ved tanken på det. Så jeg håper virkelig at jeg får gjort dette i morgen. Det hadde vært utrolig kult.

St.Hans

I dag er dagen der vi feirer St. Hans. En merkelig feiring vil jeg påstå. Veldig avhengig av været, noe som gjør den utrolig uforutsigbar. Og så brenner man et digert bål etter å ha grillet en haug med mat, for å mette de ratsløse ungene. Jeg må si at det ikke lengre er så stor greie for meg, i hvert fall ikke i år. I år er jeg mer opptatt av at jeg snart flytter langt vekk. Det er tre dager til jeg forlater Kristiansand. Det er helt sykt. Men det skal bli så spennende.

Men i dag tok vi ting litt på sparket, og bestemte oss for å dra til Justøya, til Bjørg og de. Jeg tror det kan bli hyggelig jeg, men velger å ikke ha for store forventinger. Regner med at det kan bli litt tamt. Men så har jeg ikke møtt Bjørg på lenge, så da har vi jo noe å prate om. Så får jeg sakt adjø til de også før jeg flytter. Håper at det blir noen ungdommer der også som jeg kan møte. Liker å møte nye folk, jeg.

Og det er på dager som disse at jeg skulle ønske at pappa var her. Høytider var mye gøyere når vi dro av gårde med pappa. Alt var organisert, ting var ikke et ork, og vi dro av gårde til et hyggelig sted. Jeg tenker ofte enda på at, når jeg står på kjøkkenet og lager mat, så skal pappa komme inn døra i fra jobb. Så vi kan prate og jeg kan fortelle alt jeg har bedrevet med, og han kan vise sitt engasjemant. Det er ting jeg savner, særlig når jeg er hjemme. Det blir liksom ikke det samme.

Ny dag forbi

Ja, jeg synes jeg har vært flink i dag. Riktig flink. Hvis du hadde sett rommet mitt før og etter, så hadde du forhåpentligvis også syntes at jeg var flink. Jeg har nemlig ryddet hele rommet mitt i dag. Og det var ikke en liten oppgave å begi seg ut på. Det har ikke blitt ryddet der på et helt år. Og det har blitt kastet inn diverse ting i løpet av året. Så det var ganske fullt og rotete.

Men jeg startet med å hive alle klærne jeg ikke har brukt dette året. Og det ble en god del. Kastet klær som er fullt brukbare, og klær som er nylig kjøpt. Men som jeg ikke har brukt til nå, og da vet jeg at jeg kommer ikke til å bruke dem senere. Så da skal jeg være "snill" å gi dem til noen andre. Så har jeg kastet en haug av saker. Det var det enkleste. Jeg kommer ikek til å bruke tingene mer, når de ikke er blitt brukt på et år og mer. Så til nå har jeg to svarte søppelsekker med søppel. Og etter en hel dag med rydding, så ser rommet mitt ut som et rom igjen. Et rom der man kan gå fra ende til ende uten å kravle over bagger og styr. Det er deilig å se på. Og nå er det hyggelig å gå inn der. Kanskje jeg kan tilbringe litt tid der inn og. Og ikke minst kan jeg faktisk ha besøk på rommet mitt nå. Men jeg har enda igjen å rydde hyller å skuffer. Men det får jeg ta en dag siden.

Så i kveld var jeg ute og kjørte på scooteren min ettersom jeg kjedet meg innmari her hjemme. De andre satt og så på fotballkampen, noe jeg ikke hadde lyst til på en lørdagskveld. Så kjørte først ned til graven til pappa. Det er lenge siden jeg har vært der. Satt og snakka litt til ham og tenkte, og sa farvel til graven. Det var på en måte koselig. Så kjørte jeg videre til bystranda og satte meg der ute og tenkte, mens jeg hørte på musikk. Alene tid, det trengs. Og det er kjekt å ha scooter. Liker å kjøre den også.

Kr.sand er byen

I går var jeg på Gullungen med Elida og Valentina. Og for dere flertallet som ikke vet hva Gullungen er, så er det Tangen Meida sin prisutdeling. Her ble det delt ut priser i flere kategorier med to diplomer og en gull i hver. Morten og Preben prøvde seg på noen finurlige ordvitser der de var programledere. Det var litt rart å se så mange folk igjen. I løpet av hele dagen i går så traff jeg mange kjente. Og kjente i fra Lyngdal også. Det var litt utrolig. Møtte på Per Andrè og Odd Vegard. Morsomt. Og så møtte jeg på Anders på Clash Olson, typisk guttebutikk.

Merker at jeg ikke har hengt sammen med folkene i Kr.sand på et år. De har vokst videre på sin humor, og jeg har vokst vekk med Kvås-humoren. Det er ikke helt lett det. For folkene er jo kjempe hyggelige de, men det er ikke like lett å komme tilbake igjen. Men så må jeg rekke å få hilst på alle vennene i Kristiansand før jeg flytter til Orkanger på torsdag. Det blir rart det!

I dag har jeg hengt i byen med Elida der hun kjøpte en haug av fotoutstyr. Og fått fylt luft i dekkene på scooteren min. Det trengtes. Så nå ruller den mye finere. Det er hyggelig det. Så har jeg shoppet litt. Noe jeg ikke hadde gjort på en stund ettersom jeg har vært på Kvås. Så fikk jeg kjøpt meg de adidas-skoene jeg har sett på i Lyngdal. Koster egentlig 1100kr, men etter å ha forhørt meg med Erik fikk jeg rede på at det var salg på dem på G-sport. De kosta bare 499kr. Kjempe digg, eneste minuset var at de var et nummer for stort. Men det brydde jeg meg litt lite om der og da. De må kunne brukes tenker jeg. Er veldig fine sko.

Sommerferie

Det er like god start på sommerferien i år som i fjor. Nydelig vær i forkant, og med en gang ferien starter så regner og regner det. Sånn kan det gå.

Tirsdag kom jeg hjem fra Kvås. Det var en tårevåt avskjed. Ikke noe hyggelig. Tanken på å kanskje aldri se gjengen igjen er fæl. Men jeg må komme meg en tur til Lundeneset i høst.

Men onsdagen gikk til å pakke alt jeg skal ha med meg til hybelen. Brukte hele dagen på å finne fram og pakke ned det jeg skal laste inn i bilen og kjøre av gårde til Røros. Onkelen min skal kjøre flyttelasset mitt til Røros på fredag. Veldig snilt av ham. Så nå er stua fylt av flyttelasste mitt, men jeg synes ikke jeg har alt for mye egentlig. Ikke lenge igjen til jeg flytter Orkanger no. Faktisk nøyaktig en uke i dag.

I kveld skal jeg på Gullungen med Tangen vgs. Det håper jeg blir hyggelig. Håper på å treffe igjen mange av folkene jeg kjenner. Treffer i hvertfall Elida, også Valentina. Jeg gleder meg!

På trammen

Da er vi kommet til aller siste dag på Kvås. Tanken er til å bli trist av. Det er ganske varmt i været, men skifter mellom sol og skyet. Og nå sitter jeg på trammen til nybygget ettersom det er eneste stedet jeg finner nett. Internette på vestheim er slått av på et vis så det er lite å finne der.

Tenk at dette er siste dagen. Det er så merkelig. Jeg forstår det egentlig ikke. Blir trist av å tenke gjennom ting, men i tillegg gleder jeg meg nå til å flytte. De par siste dagene har vært litt ork med eksamenslesing og tanken på at man snart skal hjem, og at alt er over. Dermed kan det bli litt godt å endelig reise hjem. Men jeg kommer til å savne Kvås, det vet jeg. Men igjen tror jeg at jeg kommer til å få det spennende der jeg kommer. Så nå gleder jeg meg til det.

Så håper jeg at jeg kan klare å holde kontakten med mange av personene her på skolen og møte dem igjen. Må seriøst tenke på det å reise til Lundeneset og besøke folket der i høst.

Men i dag har vi også hatt eksamen i samfunnsfag. Det greieste faget vi kunne kommet opp i ettersom man som regel kan stå å bable om det meste der en god stund. Jeg fikk emnet "Bedriftsetablering". Først ble det en nedtur, men egentlig så var det et veldig enkelt emne. Jeg kunne bruke sunn fornuft og mine egne tanker om det å starte bedrift. Fortalte faktisk om hvordan jeg ville gjort det om jeg skulle starte for meg selv, noe jeg faktisk har tanker om. Men da vi kom til spørsmålene utenfor emnet ble jeg mer usikker. Fikk spørsmål om FN, og jeg kunne jo det overfladiske, men årstall og styret, husket jeg ikke. Men greide å ro meg i land med litt hint og hjelp fra sensor. Og da vi klokken 13.00 fikk vite karakteren, dukket det opp et digert smil i mitt ansikt, og gledestårene presset på. Jeg fikk en 6-er! Kan du tro det? Det er helt sprøtt. Jeg ble så glad. Det var virkelig deilig. På kanskje den siste eksamenen min så får jeg 6-er! Først og siste gang. Det var herlig. Stårle som ei sol.

Og resten av dagen blir sikkert slapp og fylt av venting, men om 50 minutt skal vi i hvertfall spise pizza. Det blir godt, for nå er jeg ganske sulten.

Sommeravslutning på Kvås

Det har vært en vellykket dag. Det tror jeg de fleste vil si. Først så kom vi opp i eksamen, da. Ikke helt å foretrekke, men da får vi muligheten til å være på Kvås omtrent like lenge som tredjeklasse, altså resten. Vi kom opp i samfunnsfag. Det beste vi kunne kommet opp i tror jeg. Så i helga må det bli mye lesing, for jeg husker pent lite av det vi har lært.

Etterpå vasket jeg kjøleskapet på stua vår. Den var ganske skitten. Luktet vondt og så ikke bra ut. Og ble irritert da all frysematen vår hadde smeltet ettersom kjøleskapet var trukket ut. Men jeg bryr meg ikke så mye om hygiene akkurat der, så jeg la pizzaen min inn i frysen igjen etterpå. Det er tross alt bare en grandiosa. Så får vi se om jeg spiser den før skoleslutt.

Så var det avslutningsfest. Vi startet med 50-leken, og den leken vant gruppa mi som bestod av Irene, Solveig, Karoline, Eva og Linda, pluss meg. Vi vant et gavekort på Joker på 200kr på deling. Nice. Og jokeren har oppe til klokken 20.00 i morgen, og søndag holder de også åpent! Hvor utrolig er ikke det?! Men tror kanskje det har litt å gjøre med at det er en speiderleir gruppe nede på plena der borte som camper i helga. Det er mange biler på plena nede ved bedehuset.

Det ble grilling og etterpå var det sumo-brytekamp og noe annet stæsj. Fikk oss mange gode lattere av sumo-brytingen. Man ser jo så komisk ut i de draktene. Rektor Mats lignet på en illsint hamster. Etterpå ble det underholdning i møtesalen. Det er godt jobba, Peder, Tide, Gunnar og Elisabeth. Det ble utrolig bra. Enestående og fantastisk. De lagde så bra sketsjer så vi holdt på å le oss i hjel. Aldri har jeg sett Gunnar i så mange forskjellige roller. Innmari god var han på den feminine rollen. Dette var bare den perfekte avslutningen. I tilleg sang koret jeg er med i, og jeg hadde fått det ærefulle oppdraget å synge en solo. Sykt skummelt må jeg si. Jeg som ikke føler jeg kan synge, men jeg hoppet jo i det. For når Marianne spør meg, så tror jeg ikke det er i ren vennlighet, men jeg må jo kunne litt, tenker jeg. Ellers ville hun aldri spurt meg. Og jeg liker å prøve meg, så da sa jeg ja, enda jeg ikke føler det ble så bra. Men men, det var bare for Kvås-folkene.

Etterpå ble det kos nede i peisestua. Der fikk jeg hilst på foreldrene til Sigbjørn. De var noen hyggelige folk de. Sigbjørn ligner på faren sin. Men jeg var ganske trøtt egentlig. Solveig fikk meg med ut på trappa for å sitte der litt, og vi tok med oss pute og teppe. Så satt vi der og hadde litt jenteprat. Veldig koselig. Så stakk vi inn igjen da det ble alt for kaldt. Vel inne ble jeg spurt av Simon om jeg hadde lyst til å være med å spille biljard med han og Bømlo. Jeg svarte ja igjen. Men jeg kan dessverre ikek spille biljard, og fikk ikke ned en eneste kule. Men hyggelig var det, og det er jo det viktigste. Så hang jeg med de to resten av kvelden. Det var hyggelig må jeg si. Snakka om alt og ingenting. Det er litt morsomt å tenke på at Simon og jeg har gått på samme ungdomsskole, og på samme tid, men likevel ikke sett hverandre før her på Kvås. Litt av et sammentreff. Dermed har jo vi litt å kunne prate om i fra Grim og slikt, om man lyster. Og igjen, for ente gang, må jeg si at de guttene der har mange rare ideer i hodene sine. Men problemet dems er å få satt dem i liv, og få fullført dem. Der sliter de ganske mye. Men vi satser i hvertfall på at de skal få til en god spillejobb i morgen på avslutningsfesten deres, som vi andre ikke får lov til å være med på. Jeg må sitte å lese på samfunnsfagen, jeg.

Så må takke for en utrolig hyggelig kveld. Den kunne nesten ikke blitt bedre. Selvfølgelig har jeg et ønske om hva som kunne vært anderledes, men det tror jeg ikke ville skjedd uansett. Setter stor pris på alle dere Kvås-folk som jeg henger med. Jeg har vokst veldig mye på dette året og blitt mye tryggere på meg selv. Slik som å høre at jeg ser selvsikker ut, det er veldig nytt for meg. Men det er vel en god ting går jeg ut i fra. Neste steg jeg må ta er å tørre å drite meg ut, men det kommer nok til å te en stund til.

Ops der røk det enda en av NLM's tallerkner

I kveld har vi hatt avslutning med klassen vår. På døra inn til kveldsmat stod det en gul post-it lapp med informasjon om at fjolsene i VG2 MK ikke måtte spise seg mette på kveldsmaten, hilsen Rolf. Rolf er altså den skjulte identiteten på læreren vår. Dette er en del av den interne humoren klassen vår har. En vi er veldig glad i og ler innmari godt av. Så på avslutningen hadde Gunnar funnet på noen fine ord om alle elevene. Jeg ble overrasket over ordene om meg. Han sa at han syntes jeg så veldig selvsikker ut den første dagen. Den var ny for meg. Aldri har jeg fått høre det, eller følt meg selvsikker. Men når jeg tenker etter kan det godt stemme at han fikk det inntrykket. For jeg kunne nok høres litt selvsikker ut med de spørsmålene jeg stilte til Gunnar. Men jeg følte meg ikke selvsikker, jeg prøvde bare å bli kjent med folk. Noe som ikke var like lett akkurat den dagen. Husker at jeg syntes gjengen som Solveig stod i virket veldig jentete og lite inkluderende. Men heldigvis var det inntrykket feil, det er jeg glad for.

Ja, så spiste vi pizza i fra Jonas B. Da har vi spist der to dager på rad. Og under maten ble det mye snakk og veldig god latter. Slik som det alltid er i våre timer med Gunnar. Elskbart er det nesten. Det blir trist å reise i fra det, men det er gode minner å ha med seg videre. Da vi var ferdig med å spise datt det plutselig en tallerken ned på gulvet og ble knust i flere biter. Huff, tenker du kanskje. Det gjorde i hvertfall jeg. Og de andre mente det var synd det ikke var en dag senere pga NLM. Men Gunnar der i mot, han tenker ikke slik. Han tenkte det var jo et festlig syn, så han tok en ny tallerken og slapp i gulvet. Typisk Gunnar får en si. Vi fikk helt latterkrampe. Det er noe med Gunnar og rare påfunn. Slik som den gangen han plutselig kastet en skinke på meg i matsalen, ut av ingenting. Eller den gangen han under undervisningen tok opp nesesprayen sin, trykket på den ut i lufta mens han pratet, og la den ned igjen. Det var litt vanskelig å ikke få latterkrampe da. Og så har vi den gangen han stilte seg i vinduet og begynte å bjeffe som en sint hund på Asle som gikk forbi. Hva er galt med denne mannen kan du tro. Jeg kan ikke gi deg noe svar i hvert fall.

Men nå blir jeg nesten litt trist. I morgen er nesten den siste dagen på Kvås. Da er det avslutning, og trekkdag for eksamen, og korøvelse. Veldig mye skjer i morgen. Så skal jeg i tillegg vaske kjøleskapet på stua. Det er ganske skittent må jeg si. Det blir trist å si adjø. Rart at vi ikke skal gå på skole mer, og ikke spise mat sammen i matsalen. Og turene til Joker. Selv om det går ufattelig sent med bømlo-gutta, så er det jo en sjarm med det. Man får med seg mange rare samtaler i det minste. Blir litt fasinert over hvor mye rart de tenker på. Det skal de ha.

Puss Puss så får du et suss

I dag har vært en vaskedag. Jeg har vasket ned hele rommet mitt, og det er helt tømt for ting og tang. Eneste som står igjen er pc-en og nødvendige klær og sminke. Det er tomt nå, og da jeg våknet i morges føltes det som å være på et hotellrom eller noe i den duren. Plagsomt er det også når man vasker og vasker men skitten stadig kommer tilbake. Det er rett og slett umulig å få gulvet helt rent, så jeg har gitt meg i håp om at det er bra nok.

I tillegg har Karoline og jeg brettet en god del ark for Elisabeth. Hele 60 ark, det var ikke for lite. Så har jeg og fått oppgave av Elisabeth å lage en plakat for morgendagens sommerfest/avslutning. Synes den ble litt frisk jeg, og litt meg, i hvertfall ikke Karoline. Fikk skrevet et dikt i tillegg i oppfordring fra matbordet. Det ble et kort og lystig dikt.

Sola titter litt på meg

Sola stråler i mot deg

Sola fyller hele meg

Nå er sommeren på vei

Syntes det ble et passende dikt, nå som det er sommerferie hvert øyeblikk. Noe å bli trist av. Solveig og Linda er i hvertfall triste. Solveig begynte å felle tårer mens vi pratet med Asle, vaktmesteren, og han fortale om hvordan han løste ut alarmen på sin nye jobb. Det ble litt småkomisk. Men og trist. Gråten satt i meg, men smilet kom fremst,

Så er jeg i litt diktehumør for tiden. Sånn går det når folk skryter meg opp i skyene. Så ikke min feil om dette er dårlig. Det er de andre som lurer meg.

Hadde du vært her

Hadde ikke jeg vært her

Hadde du vært her nå

Hadde ikke jeg vært som nå

Hadde du vært til stede

Hadde ikke jeg vært slik som i dag

Hadde du vært med meg

Hadde ikke jeg fått den erfaringen jeg har

Hadde du vært der for meg

Hadde jeg ikke gjort de valg jeg har tatt til i dag

Tusen Takk Miss

Så det er altså det du har drevet med i hele dag, Miss. Nei, jeg har ikker gjort mye i dag. Men akkurat i øyeblikket har jeg sett på Postmann Pat på barnetv. Peder dukket opp i stua og vi sjekket ut hvordan barnetv var for tiden. Ikke så ille, men merker at jeg er blitt for stor til det. Det blir veldig opplagt moral.

I dag har jeg hatt fri. Sov til klokken 10 da jeg lå og leste en stund før jeg stakk i dusjen, og videre til lunsj. Lunsjen har vel vært det gøyeste i dag. Morsomme samtaler og påfølgene latter. Og så har vi Frode, som gikk og la seg i sofaen ute i gangen fordi det så så deilig ut med putene og teppet der. Komiske Frode. Så der lå han og sov så godt. Vi prøvde å vekke han, stjal puter fra ham og sånt, og til slutt ble hele sofaen snudd på hodet og han lå under den som et telt. Tviler på at det var like behagelig.

Og i dag har det blåst ganske kraftig. Og i løpet av dagen har det ene treet i skolegården falt ned på grunn av vinden. Ganske heftig. Skal legge ut et bilde når jeg få lagt det inn på pcen. Det var litt av en opplevelse. Men det falt ikke på noen eller noe. Satse på at det ikke faller flere trær.

Men resten av dagen har jeg kjedet meg. Er så slapp og giddaløs at jeg gjør ingenting. Har gjort noe fornuftig tidlig i dag, som å pakke ned en god del av sakene mine, men da det ikke fantes svarte søppelsekker kunne jeg ikke fortsette.

Kvel motoren

Det gjorde jeg en del ganger i løpet av dagen i dag. Kvelte motoren. Det er ikke så lett med bakkestart og ny bil. Jeg har hatt bykjøring i dag i Kr.sand. Veldig greit å få gjort unna, men det var gruelig tidlig å stå opp. Vekkerklokken stod på 06.00. Og etter en helg med en tanke lite søv og stor aktivitet så ble det vel tidlig å stå opp.

Jeg valgte å kjøre inn til Kristiansand. Var lenge siden jeg hadde kjørt og jeg begynte å stusse på hvilke pedaler som var hva. Det var litt skremmende. Men jeg fant heldigvis ut av det raskt nok. Jeg liker dessverre ikke å kjøre den bilen. Audi A3 er mye mer behagelig å kjøre, og stiligere mener jeg. Men det er tungt å konsentrer seg om kjøring i en hel dag. Helt utslitt blir man, selv om man sitter i baksetet.

Tilbake på Kvås holdt dem på å rydde ned skolen. Fikk brent sakene i fra Mac-en min ned på en cd heldigvis og hentet en del av tingene mine. Nå er det bare å finne et sted å pakke alt ned i slik at jeg faktisk finner tilbake til dem. Blir ikke så artig å pakke ned alt. Hvor skal alt gjøres av? Skulle helst hatt noen esker til pyntesakene og det. Klærne er lette å pakke ned i søppelsekker.
Jeg er nok litt for mye innstilt på at vi ikke kommer opp i eksamen og at vi er ferdig på fredag. Men har tenkt på å være til søndagen uansett, slik som Karoline og Solveig. Har ikke noe hastverk med å komme meg hjem, selv om det er nok som skal ordnes der og. Men det får vi ta siden, nå må jeg prøve å leve litt i nuet.

Hyttetur og haik

Denne helga har vært stappfull. Det kan man trygt si. Fredag til lørdag var vi på overnattingstur ute i skauen oppe med Undeland. Og lørdag til søndag var jentegjengen på hytta til Solveig og på Jonas B. En god utnyttet helg. Vi koste oss riktig så mye.

På fredagen så skulle de fra klassen vår gå opp til denne plassen vi skulle sove på. Det er vel rundt 1mil dit. Heldigvis slapp vi å bære på bagasjen, som ble fraktet med de andre som kom senere og skulle padle. Vi startet med å gå opp til Ørneknipen. Så nå har jeg vært på Ørneknipen 6 ganger dette året, og det blir nok med det. Så var det turen videre. Vi gikk og gikk. Vi gikk i hele 3 timer før vi til slutt kom fram til leirplassen. Og på den turen hadde beina blitt så oppskrapt av busker og kratt at det ikke var måte på. Jeg hadde nøset 4 ganger på den turen i fra Løland og til leirplassen. Da slo allergien inn. Men da vi endelig begynte å skjønne at vi snart var framme og kom til et jorde, da så vi en elg! Det var rått det. Det var ei elgku. Jeg fikk akkurat sett henne før hun snudde seg og løp inn i skogen. Jeg lurer på om det er første gangen jeg har gått ute og sett en elg. De andre gangene har jeg bare sittet i bil og sett dem, eller i Dyreparken da.

Vi kom til leirplassen omtrent samtidig med den andre gjengen. Da var jeg veldig sliten. Ventet på sekken min for å kunne skifte, men den kom jo ikke før med den siste kanoen, typisk nok. Etter å ha skiftet padlet vi over neste vannet for å grille. Mange frøs da, men ikke jeg, som var smart nok til å hive på meg devolden min og joggebukse, og ulvangsokker.

Det var en hyggelig tur. Og samtalene i lavoen om natten var jo gøye de og. Veldig festlig var det da vi hørte Linda utenfor som ropte "Pappa" og med en gang hører vi læreren vår Gunnar si "Ja?". Videre hører vi Linda rope " Eg e tyst", og Gunnar svarer med "Har du mistet smukken?". Dette gav oss i lavvoen en fin latter. Man kunne se at Linda hadde sovet ute dagen der på. Hele ansiktet hennes var fullt av stikk. Så jeg kaller henne "bylleansikt" for tida.

Men så kom tiden da vi skulle pakke sammen og padle tilbake og bli kjørt hjem. En herlig følelse å sitte i bilen ned til Kvås. Jeg fikk dusjet og spist, før jeg så måtte skynde meg å pakke og satt på med Irene ned til henne og videre ned til Lyngdal. Linn satt og på. Vi dro på hytta til Solveig og grillet. Det var kjempe koselig. Vi lagde sykt god grillmat. Og billig ble det og. 50kr på hver å betale, det synes jeg ikke er galt akkurat. Fikk mye for pengene. I dette var is inkludert.

Vi tok oss en god hvil før det var tid for å gå på Jonas B. Det var et styr å få Linda til å kle seg skikkelig, og noen ville absolutt få på henne sminke, en stor oppgaven kan jeg fortelle. Hun nektet omtrent, men det ble jo noe sminke til slutt. Og den jenta kan ikke å styre seg, enten hun har alkohol i kroppen eller ei. Detaljer må jeg nok dessverre holde skjult i hensyn til de involverte. Gåturen til Jonas B var veldig interessant. Mange stusset nok veldig på hva vi drev på med der vi gikk i skikkelig takt og system. Det startet med at de andre gikk for fort, men ville ikke gå senere. Dermed gikk de heller i sikksakk, og når fire personer gjorde det samtidig, med to på hver side av veien, fikk de et fint krysningssystem. Det så veldig ut som en fin dans eller noe sånt. Det så rett og slett veldig fint ut. Til slutt hang vi andre oss på også, enda jeg hadde et vondt gnagsår på helen, og vi fikk telle takt og orden på denne gåingen. Så vi gikk jo utrolig mange flere skritt enn nødvendig, men det var ganske festlig.

Da vi kom til Jonas var folk egentlig veldig trøtte etter turen dagen før. Så alle satt for det meste å stirret ut i tomme luften og holdt på å sovne. Men da klokken kom til midnatt begynte Irene å bevege seg og hilse på kjentfolk, og jeg hang meg på, og det ble litt mer liv i folk. Linda ble fullere og fullere. Stakkars lille jente. Fikk høre at hun spydde da hun kom hjem 3 om natta.
Men da klokken ble rundt 01.30 beveget Karoline, Irene og jeg oss hjemover. Men vi orket jo ikke gå, så vi stilte oss opp for haik. Vi fikk napp på andre bil. En utlending, det må være noe med utlendinger og haiking, for de slipper oss så lett på. Men han kjørte oss helt til hytta. Så da kom vi oss fort i seng.

I dag pakket vi sammen for så ta fatt på haiketuren hjem. En uvinten kamp om å komme først til Kvås. Linn, Marit, Linda og jeg dro av gårde først for å søke haik. Vi traff på en mann i en stor kassebil som vi fikk sitte på med frem til frikirken. Derfra gikk vi til felleskjøpet hvor vi ventet på ny skyss. Nå delte vi oss i to grupper for å få lettere haik. Vi fikk napp ganske tidlig av en lyngdalsgutt ved navn Jimmy som jeg har hørt en del om via Trine Lisa, så nå har jeg endelig fått sett hvem han er. Han stoppet og sa at han måtte jo prøve hvordan det var å ta opp haikere, og jeg følte på meg at han kanskje skjønte hvem vi var. Det var akkurat plass til to stykker, så Linn og jeg hoppet på. Vi fikk skyss til Rom, og på veien kjørte vi forbi Solveig, Karoline og Inger. Det var her vinnerinstinktet dukket opp. Vi gjorde et lite jubelrop og skjønte at turen minnet en del om Pekingekspress. Så gikk vi over veien og stod i "stopp"-krysset opp til Kvås og ventet på haik. Det viste seg å bli litt verre her enn de gangene før. I tillegg så vi Solveig og dem stå på andre siden av krysset å haike. Vi begynte å bli nervøse på om de greide å få haik før oss, noe som ville blitt krise. Heldigvis kom det en bil med plass til oss, en hyggelig mann som skulle til Snartemo og hente noen, og så videre til Kvinesdal. Han var i fra Kristiansand og vi pratet om litt av hvert med ham. Og dermed greide vi å vinne denne haikekonkurransen. Det ble en lettelse for oss. Men 5 minutt etter kom Solveig og dem også. Så deres bil må ha kjørt fort, og vår en tanke sent. Men så lenge vi vant bryr vi oss ikke om det.

Poesi?

Forlatt

Sitter her og venter
Ser om du kommer
Er sikker på at du er her snart

Har ventet lenge nå
Sett alle veier etter deg
Men hvor blir du av

Du har vært borte for lenge
Vil du noen gang dukke opp
Leter og søker etter deg
Ingen spor å se

Du kommer aldri
Du vil aldri komme
Jeg må komme til deg
Men ikke enda

Jeg har enda lenge igjen her
Lenge igjen å søke sannheten alene

Trøtt no

Jo, nå begynner kroppen å bli litt småsliten tror jeg. Er veldig trøtt om dagene, men kan jo og hende det er på grunn av at jeg legger meg litt for sent. Slik som nå, at jeg sitter å skriver blogg i stedet for å gå direkte til sengs. Men så liker jeg å holde dere oppdaterte.

Med eksamen over, og skolen nærmest over, blir en litt sentimental. Eneste vi venter på nå er å vite om vi kommer opp i eksamen. Trekkdagen er på fredag 13.juni, ulykkesdagen. Skummelt. Og frem til da så har vi omtrent ikke skole. Noe jeg synes er trist. For jeg skulle gjerne hatt mer tid sammen med folkene. Ikke at jeg har noe fornuftig å gjøre, men det er så koselig å være i sammen. Så til mandag skal jeg forhåpentligvis ha bykjøring, så får jeg unnagjort det, og slipper å være med å rydde. Tirsdag blir en slapp dag med fri to første, og resten husker jeg ikke, så ingenting viktig. Onsdag skal vi ha en type klasseavslutning. Torsdagen er det fri, og så på fredag er det avslutning og trekkdag. Og poff, så er alt over. Som et lite knips. Jeg kan ikke helt like det.

Jeg gruer meg til å flytte, men ikke slik at jeg angrer på valget mitt. For Kvås vil det ikke bli mer av uansett, så det ville ikke blitt bedre å valgt noe annet. Men jeg håper vi kan treffes en gang i fremtiden, alle i hop. Besøke hverandre i hver vår by. Og tenk å kult om vi plutselig ender opp i samme by. Det kunne jeg likt. Jeg har vokst så mye på dette året. Personlig sett, med selvtilliten og disse greiene. Føler meg mye tryggere på meg selv nå. Noe jeg er svært glad for.

I dag skrev jeg også et dikt til Solveig. Noe jeg tenkte på i går kveld da jeg la meg, men som jeg var for trøtt til å gjøre da. Så jeg fikk gjort det i norsktimen i dag da vi fikk fri. Jeg fikk plutselig en strøm av diktning over meg. Og jeg skjønner ikke helt hvordan jeg klarte å dikte det jeg skrev, men jeg er fornøyd med det jeg kom fram til. Og jeg håper hun tok det til seg. For alt var helt sant. Diktet var skrevet på et selvlaget kort, laget på ti minutt med skjelven håndskrift, av en eller annen grunn. Diktet er sikkert ikke av den beste kvalitet, men det er tanken som teller, er det ikke slik man sier?

Nydelig

Nydelig er du
Som skutt ut av sola
Med smil som varmer jorda

Nydelig er du
Med ben så flotte og lange
Vil hver gutts oppmerksomhet fange

Nydelig er du
Hver en jente vil dø for en kropp som din
Nå må du skjønne at du er fin

Det er over

Da var jeg ferdig med medieeksamen. Da er jeg egentlig ferdig med media og sånt på skolen for alltid. Merkelig.

Men altså ja, det gikk ganske fint på eksamen. Jeg følte meg kjempe nervøs der inne og følte at sensor ikke syntes noe av det jeg sa var interessant der han satt og stirret ned i pulten. Jeg forklarte så godt jeg kunne om alle valgene mine, men dessverre så slo det meg ikke at jeg kanskje skulle forklare hva oppgaven gikk ut på. Dumme meg, det var litt synd. Men halv ett fikk jeg komme inn og høre dommen. Han mente det virket som jeg kunne sakene mine, men stilte litt spørsmål med et par ting i pressemeldingen min, heldigvis bare spørsmål. For jeg vil ikke akkurat si at jeg kan det å skrive pressemeldinger. Så prøvde så godt jeg kunne, og da han spurte meg hvorfor jeg brukte benevnelsen "du" i teksten, så må jeg ærlig innrømme at jeg gjorde det helt uten å tenke over det. Føltes bare naturlig å snakke direkte til leseren ettersom at det var en lett type reklametekst på et vis.

Men så kan jeg avsløre karakteren da. Han mente jeg fortjente å få karakteren 5. Og den fikk jeg, men samtidig så sa han at om jeg hadde forklart innholdet i oppgaven i starten, og noe i den duren, så kunne jeg egentlig fått 6. Det er litt gøy å tenke på. Så jeg er veldig fornøyd jeg. Gjør ikke så mye at jeg ikke fikk 6, så lenge jeg selv vet at jeg er omtrent god nok for den. Så det viser at jeg kan mine saker innen grafisk og media. Det er gøy. For det er jo faktisk det jeg liker aller best å drive med.

Elisabeth fortalte meg etter fremføringen min at hun likte det forrige cd-coveret mitt bedre enn det jeg lagde denne gangen. Det gjør meg ingenting, selv vet jeg ikke hvilket jeg likte best. Men greia er den at coverne er vidt forskjellige, så det viser jo at jeg har vidde også. Hehe, må dessverre si at jeg er fornøyd med meg selv. Det er lov, kan ikke alltid følge jante-loven, og folk som mener jeg er selvgod på grunn av dette får bare tro det. Men det handler om å ha tro på seg selv, noe jeg tror er veldig viktig, og det å være fornøyd med seg selv.

Eksamen og sommer

Gårsdagen var andre dag av eksamen. Jeg var som sakt ferdig med mitt på mandagen. Så denne dagen brukte jeg til å forsikre meg om at jeg hadde gjort alt og fikk levert riktig. Og så skrev jeg rapporten. Etter det gikk jeg ut for å nyte sola. Steike varmt var det. Og da tredje klasse hadde gym spilte de vollyball, og da kunne jeg jo ikke unngå å bli med. Men DET var varmt det. Egentlig for varmt, men vollyball er gøy, så det spiller man uansett varme. Men vi holdt ikke ut så veldig lenge. Så etter det gikk Karoline og jeg inn for å levere eksamensoppgaven vår.

Etter middag spilte vi også vollyball, denne gangen var jeg faktisk eneste jente som spilte en god stund. Spilte med Bømlo, Frode, Plub og Simon. Var jo interessant det. Jeg hadde mistet litt taket akkurat no, så det gikk ikke så veldig bra for min del. Men det er deilig å få rørt på seg. Og etter vi hadde spilt vollyball denne gangen gikk vi til elva for de andre skulle bade. Jeg hadde egentlig ikke tenkt å bade, men underbevisstheten min hadde litt lyst. Så da vi kom til elva og jeg fikk kjent på vannet, som jeg fant ut var akkurat hakket varmere enn dagene før, så fikk jeg lyst til å bade. Så da hoppet jeg og Linn ut samtidig. Herlig. Det var veldig behagelig å bade. Dette var første gang jeg badet i elva på Kvås. Får vel håpe på at det ikke blir den siste.

Til kvelds hadde vi heftig mye god mat og godteri. Dette fordi kjøkkendamen Kjellaug hadde sin siste arbeidsdag denne dagen. Det er trist det. Alle forsvinner og ting går mot slutten. Det er ikke så hyggelig å tenke på. Men etter kveldsen var det fotballkamp på banen. Kvås- Birkeland Bruk. Det var faktisk mange folk på banen. Det var en jevn kamp, men det var bittert at Birkeland Bruk vant på straffespark. Under kampen var det en som ble skadet. Han skallet hodet i en annens hode hørte jeg, og det ble litt action på banen. Han ble fraktet på båre ut av banen med bandasje på hodet, og kjørt til sykehuset eller legevakta. Jeg vet ikke helt hva de har her i Lyngdal.

Og det kuleste på kampen var at vi fikk kjøpt en brus og så mange pølser vi ville for 20kr! Jeg spiste bare to pølser da, men det er en god pris like vel. Etter kampen ruslet vi litt rundt på Kvås. Vi består av Solveig, Karoline, Marit og Lars Martin. Det var herlig vær, men dessverre en del knott, i hvertfall i gresset. Marit gikk amok med kameraet mitt og tok haugevis av bilder av katten på tunet. Veldig søt katt. Så det blir spennende å se hva som ligger på minnekortet nå. Og på vollyballbanen stod halve Kvås-fotballag og spilte. De kan ikke ha spilt bra nok ettersom at de kunne spille vollyball etterpå. Ikke bra. Men Karoline løp i vannsprederen til hun ble søkkvåt, for så å bli med gutta å spille vollyball. Bravo, Karoline. Så gikk vi inn og så på en film som har fått en del 6-ere. Men den varte litt lenge, så klokken 23.30 kom Tide til slutt og jaget oss ut.

Nå om 20 minutter skal jeg inn til sensor og fremføre produktet mitt. Det blir egentlig litt skummelt. Men håper og tro det kan gå bra. Så blir spennende å se hva slags karakter jeg får til slutt.

Skuff, men myggått

Da satt jeg her, når jeg egentlig skulle ligget ute i rundkjøringen og bli innvandert av myggen. Men det ble spolert da Linda og jeg gikk opp til rektor for å låne mygglys og han oppdaget planen vår og sa strengt i fra at det fikk vi aldri i verden lov til å gjøre. Det var ingen mulighet for at man fikk sove ute på en ukedag, også midt i eksamen! Så derfor sitter jeg i stedet her og skriver blogg. Ville finne på noe gøy å gjøre, men kom ikke så langt med kortlagingen og noe annet passet seg liksom ikke. Men litt godt var det også å komme inn. For det var ikke lite mygg og knott der ute. Det var en hel sverm. Jeg strakk armen ut i været, og 1 sekund gikk før hele armen var dekket av knott. Ikke spesielt behagelig. Og nå føler jeg det kravler dyr rundt på hele kroppen som klør.

I bakgrunnen hører jeg små latterutbrudd av Linda som ligger i stua sammen med tre andre tror jeg. Jeg valgte å legge meg på rommet for å få en behagelig seng å sove i. Men om jeg plutselig får innfallet i løpet av kvelden kan det hende jeg stikker hodet innom dem for å se hvordan det står til. En skikkelig jenteprat hadde vært hyggelig det. Men skulle ikke forundre meg om jeg lot det passere av ren enkelhet.

I dag startet medie eksamen. Karoline ble utrolig glad og lettet da hun fikk lese oppgaven. Skulle trodd hun hadde fått en ny banjo omtrent så stort hun smilte. Oppgaven var å lage et cd.cover for et symfoniorkester i målgruppen 20-24 år, og skrive en pressemelding for dette. Først virket det som en vanskelig oppgave ut i fra målgruppe og slikt. Men så fant jeg på en god ide som jeg likte veldig godt selv og gikk for den. Om den passer til oppgaven i forhold til målgruppe og slikt, det er jeg ikke sikker på. Men jeg skal nok alltids klare å forklare meg ut i fra det. Har troa på meg selv der.

Det verste var å skrive pressemelding. Det er vanskelig å skrive. Vet aldri hva jeg skal skrive der. Det må være fakta og informasjon, men i tillegg litt reklame og greit å lese. Bare vanskelig, og ikke minst forferdelig umulig å få det langt nok.
Og her er framsiden på Cd-coveret mitt. Noe jeg er veldig fornøyd med. Liker godt kontrastene og uttrykkene på personene. Synes den ser litt proff ut jeg. Men som sakt så er jeg ikke sikker på om det er noe slikt oppgaven var ute etter.

Brum i Peders bil

Kos, det kan jeg si deg. I kveld har jentegjengen Solveig, Linn, Karoline og jeg vært på tur nede i Lyngdal på Jonas B. Vi spurte Peder om å få låne skraphaugen hans og han svarte faktisk ja, så lenge vi betalte bensinen og han slapp å ta ansvar om det skulle skje noe. For vi måtte bare vite at det var lite olje i bilen, den lakk olje, den hadde dårlig cluch, dårlig bremse, hjulene pep, og han kom ikke helt på hva mer som var galt, men jeg kan og si at den mangler beltefeste i baksetet.

Vi duret ned etter at Karoline hadde fått seg en klipp av Linn, og Linn selv hadde farget håret svart. De så nydelig ut. Linn kjørte ned, uvitende om at hun helst ikke burde kjøre på grunn av hostesaften hun tar. Men heldigvis hadde hun ikke tatt den siden morgenen.

På Jonas B bestilte vi hver vår varme drikk. Jeg kjøpte en caffe mocca, men den var ikke helt god syntes jeg. Jeg er dessverre ikke så glad i de mocca-ene med moccasjokolade. Det smaker best med sjokoladesaus ettersom at den ikke klumper seg i drinken og blir ekkel. I tillegg kjøpte vi en trekulers is på deling. Den smakte bare himmelsk skal jeg si deg. Den var helt nydelig god. Så den var verdt de 50 kronene. Vi satt og skravlet om løst og fast i en god stund, og hadde skikkelig jentekveld. Etter klokken ble 23.00 kom Anne og satte seg ned hos oss for å småprate litt. Hun var litt småfull og fniste en del. Men vi bare jattet med og syntes det var koselig. Det er alltid gøyalt å prate med folk som er fulle når man selv er edru. Små hemmeligheter ble avslørt, og jeg synes på et vis det er rart at alle gjetter rett om hvem hemmeligheten min er. Jaja, det er vel kanskje ikke så mange å velge mellom egentlig. I tillegg så kom det en bil kjørende forbi Jonas som stoppet opp, løftet opp panseret og der stod flammene ut. Det var gøy å se på. Veldig merkelig å se store flammer dukke opp i fra motoren. Ikke særlig bra akkurat. Så guttene gikk inn på Jonas og fikk tak i en brannslukker og fikk drept ilden. Jeg ville nok ikke kjørt i den bilen etterpå. Så lurer enda litt på hva de gjorde med den etterpå. De trillet den i hvertfall vekk i fra kjørebanen.

Og da klokken nærmet seg midtnatt kom det enda flere folk. Mens vi stod i kø for å betale i baren kom bygdeungdommene og Glenn til Jonas. Komisk må jeg si. Vi stod og sang "Angles" av Robbie Williams i kor så høyt vi kunne. Og ene bygdeungdommen så ut til å se ganske lett på det å gå på byen, der han kom iført en utslitt tskjorte og fotballshorts som han hadde hatt på seg på vollyballen før på dagen. En annen hadde på seg den ærefulle Startdrakten som jeg går ut i fra han er glad i. Til slutt greide vi å rive oss løs i fra moroa og satte oss i bilen. Jeg fant da ut at min dør var den eneste som ikke var låst og satte meg inn med en gang, mens de andre stod utenfor og ventet på at Solveig skulle få låst opp. Solveig er en flink sjåfør hun.

Vi klarte å komme oss til Kvås rett før stengetid. Veldig praktisk. Og det var i tillegg kjekt å komme seg på do da. Så kan si meg godt fornøyd med denne kvelden, og håper vi kan gå dit igjen neste helg og samtidig sove i Solveig sin hytte med jentegjengen. Den siste helgen på Kvås...

I tillegg har jeg pådratt meg en skade i venstre tommel som jeg fikk på torsdag tror jeg, og som ikke forsvinner ettersom jeg spiller vollyball hver dag og slår opp skaden igjen. Men det gjør ikke så vondt altså, så det gjør ingenting. Er bare litt ubehagelig til tider, men hindrer meg ingenting under vollyballen. Så i morgen håper jeg at det kan bli en god del vollyball på banen sammen med bygdefolket. Og håper i tillegg at det ikke blir så varmt som i dag, for det ble litt voldsomt når man skulle spille vollyball.