På flyttefot

Det har skjedd mye siden sist. Jeg befinner meg nå på Orkanger. Og det er en god tanke skummelt. Fryktelig skummelt må jeg innrømme. Her sitter jeg helt alene i en helt ukjent by, i et helt fremmed hus. Det er og blir skummelt. Men jeg angrer ikke for det om. Det gjelder å utfordre seg selv. Og det var dette jeg ville. Problemet akkurat nå er å slappe av og trives her jeg bor. Forholdene er ikke helt etter å foretrekke, men en må prøve å få ting til å fungere. Men jeg skal nok kikke litt etter andre muligheter for å se på mulighetene. Men i morgen begynner jeg på jobben min. Det er og en veldig spennende ting. Men jeg har tro på at det kan bli greit, men det er fryktelig spennende å se hvordan dette blir. Så dette er det skumleste jeg har gjort noen gang i mitt liv.

Men før jeg kom hit så kjørte hele familien opp til Røros. Jeg fikk æren av å kjøre opp i fra Elverum og helt til Røros. Det gikk uten problemer. Og det var utrolig gøy å kjøre, begynner å få virkelig taket på det.
På fredagen kjørte Rutt Karin og vi opp til Orkanger og handlet inn alle møbler og hvitevarene til hybelen min og innredet den. Fikk meg en skikkelig fin sofa. Men nå begynner jeg å gå tom for penger også. Så da er det bare å starte på innsparingen. Tror ikke jeg er den flinkeste på det.

Lørdagen var det familietreff oppe i Trøa. Det var en hyggelig sammenkomst. Men ingen av Engzelius-guttene kom. Det var jo litt skuff. Men vi grillet og pratet, sang noen Glåmos og trønder sanger. Det ble litt problemer med melodi, ettersom veldig få egentlig kunne sangene, men vi kom oss inn på til slutt. Og så ble det i tradisjon tro et slag skotthylle. Det var en gøy ting det. Lenge siden sist jeg har spilt det. Men etter den kampen så var vi godt oppeten av mygg og knott, og Ann Elisabeth og jeg skulle på fest på Glåmos, så vi måtte komme oss hjem igjen.

Glåmosfesten var bedre enn forrige Glåmosfest, men var dessverre ikke helt på topp. Det manglet litt folk. Men fikk hengt mye med Ann Elisabeth, og vi koste oss med å gjøre narr av alle de fulle fjortisene, og de andre. Og da klokken var bort i mot midnatt, så kom det en kar i fra Røros. En kar jeg har pratet med på nettby, som faktisk tipset meg om festen på Glåmos. Og da tok jeg kontakt med ham, og han mente jeg ikke lignet i det hele tatt på bildet. Men han bad meg nå opp på dans i løpet av kvelden. Og han var god skal jeg si. Skikkelig teken. Han kunne virkelig dette med swingdans. Det var rett og slett så vidt jeg greide å følge med, og følgte også jeg gjorde en del feil. Men han var god og full, så jeg regner med det ikke gjorde all verdens.