Hyttetur og haik

Denne helga har vært stappfull. Det kan man trygt si. Fredag til lørdag var vi på overnattingstur ute i skauen oppe med Undeland. Og lørdag til søndag var jentegjengen på hytta til Solveig og på Jonas B. En god utnyttet helg. Vi koste oss riktig så mye.

På fredagen så skulle de fra klassen vår gå opp til denne plassen vi skulle sove på. Det er vel rundt 1mil dit. Heldigvis slapp vi å bære på bagasjen, som ble fraktet med de andre som kom senere og skulle padle. Vi startet med å gå opp til Ørneknipen. Så nå har jeg vært på Ørneknipen 6 ganger dette året, og det blir nok med det. Så var det turen videre. Vi gikk og gikk. Vi gikk i hele 3 timer før vi til slutt kom fram til leirplassen. Og på den turen hadde beina blitt så oppskrapt av busker og kratt at det ikke var måte på. Jeg hadde nøset 4 ganger på den turen i fra Løland og til leirplassen. Da slo allergien inn. Men da vi endelig begynte å skjønne at vi snart var framme og kom til et jorde, da så vi en elg! Det var rått det. Det var ei elgku. Jeg fikk akkurat sett henne før hun snudde seg og løp inn i skogen. Jeg lurer på om det er første gangen jeg har gått ute og sett en elg. De andre gangene har jeg bare sittet i bil og sett dem, eller i Dyreparken da.

Vi kom til leirplassen omtrent samtidig med den andre gjengen. Da var jeg veldig sliten. Ventet på sekken min for å kunne skifte, men den kom jo ikke før med den siste kanoen, typisk nok. Etter å ha skiftet padlet vi over neste vannet for å grille. Mange frøs da, men ikke jeg, som var smart nok til å hive på meg devolden min og joggebukse, og ulvangsokker.

Det var en hyggelig tur. Og samtalene i lavoen om natten var jo gøye de og. Veldig festlig var det da vi hørte Linda utenfor som ropte "Pappa" og med en gang hører vi læreren vår Gunnar si "Ja?". Videre hører vi Linda rope " Eg e tyst", og Gunnar svarer med "Har du mistet smukken?". Dette gav oss i lavvoen en fin latter. Man kunne se at Linda hadde sovet ute dagen der på. Hele ansiktet hennes var fullt av stikk. Så jeg kaller henne "bylleansikt" for tida.

Men så kom tiden da vi skulle pakke sammen og padle tilbake og bli kjørt hjem. En herlig følelse å sitte i bilen ned til Kvås. Jeg fikk dusjet og spist, før jeg så måtte skynde meg å pakke og satt på med Irene ned til henne og videre ned til Lyngdal. Linn satt og på. Vi dro på hytta til Solveig og grillet. Det var kjempe koselig. Vi lagde sykt god grillmat. Og billig ble det og. 50kr på hver å betale, det synes jeg ikke er galt akkurat. Fikk mye for pengene. I dette var is inkludert.

Vi tok oss en god hvil før det var tid for å gå på Jonas B. Det var et styr å få Linda til å kle seg skikkelig, og noen ville absolutt få på henne sminke, en stor oppgaven kan jeg fortelle. Hun nektet omtrent, men det ble jo noe sminke til slutt. Og den jenta kan ikke å styre seg, enten hun har alkohol i kroppen eller ei. Detaljer må jeg nok dessverre holde skjult i hensyn til de involverte. Gåturen til Jonas B var veldig interessant. Mange stusset nok veldig på hva vi drev på med der vi gikk i skikkelig takt og system. Det startet med at de andre gikk for fort, men ville ikke gå senere. Dermed gikk de heller i sikksakk, og når fire personer gjorde det samtidig, med to på hver side av veien, fikk de et fint krysningssystem. Det så veldig ut som en fin dans eller noe sånt. Det så rett og slett veldig fint ut. Til slutt hang vi andre oss på også, enda jeg hadde et vondt gnagsår på helen, og vi fikk telle takt og orden på denne gåingen. Så vi gikk jo utrolig mange flere skritt enn nødvendig, men det var ganske festlig.

Da vi kom til Jonas var folk egentlig veldig trøtte etter turen dagen før. Så alle satt for det meste å stirret ut i tomme luften og holdt på å sovne. Men da klokken kom til midnatt begynte Irene å bevege seg og hilse på kjentfolk, og jeg hang meg på, og det ble litt mer liv i folk. Linda ble fullere og fullere. Stakkars lille jente. Fikk høre at hun spydde da hun kom hjem 3 om natta.
Men da klokken ble rundt 01.30 beveget Karoline, Irene og jeg oss hjemover. Men vi orket jo ikke gå, så vi stilte oss opp for haik. Vi fikk napp på andre bil. En utlending, det må være noe med utlendinger og haiking, for de slipper oss så lett på. Men han kjørte oss helt til hytta. Så da kom vi oss fort i seng.

I dag pakket vi sammen for så ta fatt på haiketuren hjem. En uvinten kamp om å komme først til Kvås. Linn, Marit, Linda og jeg dro av gårde først for å søke haik. Vi traff på en mann i en stor kassebil som vi fikk sitte på med frem til frikirken. Derfra gikk vi til felleskjøpet hvor vi ventet på ny skyss. Nå delte vi oss i to grupper for å få lettere haik. Vi fikk napp ganske tidlig av en lyngdalsgutt ved navn Jimmy som jeg har hørt en del om via Trine Lisa, så nå har jeg endelig fått sett hvem han er. Han stoppet og sa at han måtte jo prøve hvordan det var å ta opp haikere, og jeg følte på meg at han kanskje skjønte hvem vi var. Det var akkurat plass til to stykker, så Linn og jeg hoppet på. Vi fikk skyss til Rom, og på veien kjørte vi forbi Solveig, Karoline og Inger. Det var her vinnerinstinktet dukket opp. Vi gjorde et lite jubelrop og skjønte at turen minnet en del om Pekingekspress. Så gikk vi over veien og stod i "stopp"-krysset opp til Kvås og ventet på haik. Det viste seg å bli litt verre her enn de gangene før. I tillegg så vi Solveig og dem stå på andre siden av krysset å haike. Vi begynte å bli nervøse på om de greide å få haik før oss, noe som ville blitt krise. Heldigvis kom det en bil med plass til oss, en hyggelig mann som skulle til Snartemo og hente noen, og så videre til Kvinesdal. Han var i fra Kristiansand og vi pratet om litt av hvert med ham. Og dermed greide vi å vinne denne haikekonkurransen. Det ble en lettelse for oss. Men 5 minutt etter kom Solveig og dem også. Så deres bil må ha kjørt fort, og vår en tanke sent. Men så lenge vi vant bryr vi oss ikke om det.