Ops der røk det enda en av NLM's tallerkner

I kveld har vi hatt avslutning med klassen vår. På døra inn til kveldsmat stod det en gul post-it lapp med informasjon om at fjolsene i VG2 MK ikke måtte spise seg mette på kveldsmaten, hilsen Rolf. Rolf er altså den skjulte identiteten på læreren vår. Dette er en del av den interne humoren klassen vår har. En vi er veldig glad i og ler innmari godt av. Så på avslutningen hadde Gunnar funnet på noen fine ord om alle elevene. Jeg ble overrasket over ordene om meg. Han sa at han syntes jeg så veldig selvsikker ut den første dagen. Den var ny for meg. Aldri har jeg fått høre det, eller følt meg selvsikker. Men når jeg tenker etter kan det godt stemme at han fikk det inntrykket. For jeg kunne nok høres litt selvsikker ut med de spørsmålene jeg stilte til Gunnar. Men jeg følte meg ikke selvsikker, jeg prøvde bare å bli kjent med folk. Noe som ikke var like lett akkurat den dagen. Husker at jeg syntes gjengen som Solveig stod i virket veldig jentete og lite inkluderende. Men heldigvis var det inntrykket feil, det er jeg glad for.

Ja, så spiste vi pizza i fra Jonas B. Da har vi spist der to dager på rad. Og under maten ble det mye snakk og veldig god latter. Slik som det alltid er i våre timer med Gunnar. Elskbart er det nesten. Det blir trist å reise i fra det, men det er gode minner å ha med seg videre. Da vi var ferdig med å spise datt det plutselig en tallerken ned på gulvet og ble knust i flere biter. Huff, tenker du kanskje. Det gjorde i hvertfall jeg. Og de andre mente det var synd det ikke var en dag senere pga NLM. Men Gunnar der i mot, han tenker ikke slik. Han tenkte det var jo et festlig syn, så han tok en ny tallerken og slapp i gulvet. Typisk Gunnar får en si. Vi fikk helt latterkrampe. Det er noe med Gunnar og rare påfunn. Slik som den gangen han plutselig kastet en skinke på meg i matsalen, ut av ingenting. Eller den gangen han under undervisningen tok opp nesesprayen sin, trykket på den ut i lufta mens han pratet, og la den ned igjen. Det var litt vanskelig å ikke få latterkrampe da. Og så har vi den gangen han stilte seg i vinduet og begynte å bjeffe som en sint hund på Asle som gikk forbi. Hva er galt med denne mannen kan du tro. Jeg kan ikke gi deg noe svar i hvert fall.

Men nå blir jeg nesten litt trist. I morgen er nesten den siste dagen på Kvås. Da er det avslutning, og trekkdag for eksamen, og korøvelse. Veldig mye skjer i morgen. Så skal jeg i tillegg vaske kjøleskapet på stua. Det er ganske skittent må jeg si. Det blir trist å si adjø. Rart at vi ikke skal gå på skole mer, og ikke spise mat sammen i matsalen. Og turene til Joker. Selv om det går ufattelig sent med bømlo-gutta, så er det jo en sjarm med det. Man får med seg mange rare samtaler i det minste. Blir litt fasinert over hvor mye rart de tenker på. Det skal de ha.