Ja, hva hvis? Hvis jeg fikk beskjeden, du har barer et par år igjen å leve. Hva skulle jeg gjort da? Det har slått meg de par siste dagene. Etter å ha lest "Ida's Dans", eller jeg holder på, så slo det meg, at hva om jeg plutselig fikk denne beskjeden. Beskjeden om at jeg snart vil komme til å dø. Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skulle tatt meg til. Det har liksom på en måte gått litt inn på meg, at det kan jo faktisk skje. Ikke at jeg tror og går og uroer meg for dette, men hva om det plutselig skjedde. Hva ville jeg gjort da? Hva er det jeg vil gjøre og oppleve før jeg dør? Det er jo noe jeg faktisk kanskje burde tenke på. For man burde jo faktisk leve i nuet å gjøre det man ønsker å oppleve. Ikke bare gå med i hverdagen og la livet løpe forbi.
Men det er ikke lett. Det er sikkert. Hva er det jeg faktisk har som en stor drøm å få gjort? Min drøm for tiden er å bli fotograf, lykkes innen det, skaffe meg familie og de typiske greiene. Og dette er noe jeg ikke ville kunne få utrettet om jeg visste at jeg bare hadde to år igjen. Men jeg ville så gjerne ha fått oppleve å ha en person som var oppriktig glad i en. Hatt en ved min side i den vanskelige tiden. Det er noe jeg mener alle burde få oppleve.
Men hva jeg videre ville ha gjort, det vet jeg ikke. Hva er så stort at man vil gjøre det som det siste man gjør? Jeg klarer ikke å komme på det. Selvfølgelig har vi saker som å hoppe i fallskjerm og den type ting, men hva utgjør det i det store hele? Hadde jeg skulle gjort noe, så ville jeg ha gjort noe som var betydningsverdig. Men hva? Det er et vanskelig spørsmål.
For i tillegg tenker jeg, at om jeg fikk kreft. Det er det jeg tenker på. Det er det jeg leser om, i Ida's dans. Det er interessant å lese hvordan behandlingstiden egentlig var. Det gir meg en tankevekker. Jeg ser for meg selv i den situasjonen. Hvordan ville jeg brukt tiden min? Hvordan ville jeg taklet behandlingen? Det er en utrolig spennende bok må sies, og jeg blir følelsesmessig rørt hver gang jeg leser i den.
Dette er spørsmål som dukket opp i hodet mitt. Og jeg lurer på om jeg kommer på noen svar, og om de svarene er verdt noe. Og ved disse tankene ser jeg hvor verdifullt livet er.
(Og for de som bekymrer seg ved disse ordene, kan roe seg helt ned. Jeg går ikke rundt å tror jeg skal dø i nærmeste fremtid)
tirsdag 29. juli 2008
lørdag 26. juli 2008
"Do soppehode"
Slik lyder det. Om vi skal høre på Ben Redik Fyfasan. Og, du sitt og glor, er jo en fin kommentar å høre når du skal se på sporten på tv. Jeg må si at Flåklypa er ganske internasjonal og inkluderene. Med tanke på at den faktisk ble laget for en god stund siden nå. "Dette må gå gæli altså" om vi skal sitere an Ludvig. Men det gjorde det jo ikke. Det gikk rettere sagt rett til himmels. Det ble en familieslager, og et friskt pust inn i film-Norge. Med så god teknik, så må en hver bli forbauset. Det er tross alt laget av håndlagde dukker, så det må ha tatt en god stund å lage denne filmen. "Time vil show". Helt klart, veldig sant det.
Men jeg må si jeg liker godt denne filmen. Fantastisk laget, med utrolig kule rollefigurer. Selv er jeg stor tilhenger av han Ludvig. Hvilken fantastisk skjønn skapning han er. En person som det hender alt mulig galt med. Han er allergisk mot alt, og så tåler han ingen ting, og i tillegg så er han så uheldig.
Men så har du han Solan, som er den strake motsetting. Han tar livet som det kommer, og ser ingen hindring. Alt faller for hans vei. "Kjem en frå Tynset trivs en over alt", om vi skal tro han Solan. "Kom arbeidslyst og treng deg på, her skal du motstand finne", en fint fint sitat for den som er lite arbeidslysten, en livsnyter.
Og videre har du alle de andre finurlige karakterene som er med. De reflekterer hele norges stereotyper omtrent. Og det var tross alt i denne filmen vi fikk kjennskap til munnharpen. Et spesielt instrument vil jeg si, med en rar lyd, men ganske artig.
Men jeg må si jeg liker godt denne filmen. Fantastisk laget, med utrolig kule rollefigurer. Selv er jeg stor tilhenger av han Ludvig. Hvilken fantastisk skjønn skapning han er. En person som det hender alt mulig galt med. Han er allergisk mot alt, og så tåler han ingen ting, og i tillegg så er han så uheldig.
Men så har du han Solan, som er den strake motsetting. Han tar livet som det kommer, og ser ingen hindring. Alt faller for hans vei. "Kjem en frå Tynset trivs en over alt", om vi skal tro han Solan. "Kom arbeidslyst og treng deg på, her skal du motstand finne", en fint fint sitat for den som er lite arbeidslysten, en livsnyter.
Og videre har du alle de andre finurlige karakterene som er med. De reflekterer hele norges stereotyper omtrent. Og det var tross alt i denne filmen vi fikk kjennskap til munnharpen. Et spesielt instrument vil jeg si, med en rar lyd, men ganske artig.
onsdag 23. juli 2008
Siri vil skrive
Sånn er det. Rett og slett grunnen til at jeg nå sitter oppe en tanke for sent og skriver i bloggen, fordi jeg har lyst til å skrive. En annen grunn er at jeg måtte spise før jeg la meg, men å spise samtidig som jeg skriver blogg, går en god tanke senere enn om jeg hadde latt vær. Og på en annen side, så ville ikke du hatt dette gøyale innlegget å lese på i din stille stund på internett. Noe som igjen betyr at jeg setter stor pris på om du bruker noe av den stille tiden på å legge igjen en kommentar til meg. Tusen takk.
Det er da to dager jeg har å fortelle om, men hvor mye det blir på hver er vanskelig å forutse. For mandagen gikk til arbeid. Jeg jobbet som vanlig fra 10-17 og styrte med passbilder, inn- og ut-levering av bilder, sette inn prøvealbum, og diverse. Og etter jobb var det duket for kjøretime. Skummelt, virkelig. Dette var da veiledningstime for trinn 3, noe som betyr at jeg er på vei mot slutten av kjøringen. En ting vi er veldig glad for. Men det gikk jo. Altså, jeg krasjet ikke eller noe i den duren, men om kjøringen min er god nok til kravene, det er jeg mindre sikker på. Ikke er jeg den største fanen av læreren min heller. Likte meg bedre hos Bentz.
Men etterpå der i mot, fikk jeg en gledelig opptur. Jeg skulle på besøk til Hagen! Wuhu, kan man nesten rope da. Du ser, jeg setter ganske stor pris på å være sosial for tiden, og håper å kunne bygge opp noen gode vennskap som kan holde ut min tid her på Orkanger, og kanskje lengre?
Jeg ble da hentet utenfor døren min, av Hagen-medlemmet: Erik. Og jeg begynner virkelig å verdsette alle de som har lappen og en bil tilgjengelig. For det fristet ikke så mye å sykle opp den bakken.
Vel oppe stod det godteri og brus framme, og jeg ble møtt av en bedårene hund, Teodor. En type dachshund går jeg ut i fra. Han var virkelig søt, og jeg koste meg etter som jeg elsker hunder. Han satt i fanget mitt og koste mens vi så på film, helt fram til han begynte å bite i lua mi. Da ble det stopp for Teo, og han ble kastet ned på gulvet igjen. Slik går det når man gjør ting man ikke burde gjøre. Filmen vi så ble bestemt på guttene sine vegner (derav under halvparten av folket) og vi ble sittende og se på Speed. Ikke en film jeg er så stor fan av. Men etterpå der i mot ble det slått et/to slag kubb. Det var en del artigere. Og det ble bevist atter en gang, at jenter er og blir best. Synd gutter. Men vi fant også ut at det var en god del knott ute, så i dag har jeg kjent litt kløe.
Og som avslutning på kvelden ble jeg jo selvfølgelig kjørt hjem igjen også. De Hagen-folkene har god folkeskikk må det sies. Og det er Siri glad for. Men litt sent ble det kanskje, med tanke på å skulle stå opp igjen til jobb neste dag. Men sånt kan man leve med. Man må jo nyte livet og være sosial, det tenkte Siri da.
Så i dag, eller i går ut i fra klokken, så var det på'n igjen på jobb. Det var en tildels kjedelig dag må jeg si. I tillegg ble jeg ganske rastløs etter halve dagen, så det var ikke så god kombinasjon. Men etter jobb, ble humøret litt mer normalt igjen. Jeg ble da, atter en gang, hentet uten for jobb denne gang, av Hagen-folket (som denne gangen bestod av Astrid og Erik), og vi kjørte av gårde inn til byen. Der så vi en god del Iron Maiden- tilhengere som skulle på konsert. Men vi parkerte bilen og spaserte til nærmeste Egon-restaurant. Der bestilte vi en pizza, som faktisk var mitt forslag. Den smakte godt, og det ble ikke så dyrt for hver enkelt. Det gjelder å tenke økonomi når man er lærling.
Deretter vandret vi bort på Tr.heim Torg, hvor det ble kikket på sko, og en del andre ting. Hagen-folket kjøpte seg et par ting hver, mens fattiglusen jeg, beholdt pengene i lomma. Planen videre var egentlig å gå på kino, men etter en lang tenkepause over hvilken film vi skulle ta og klokkeslett, så foreslo Erik at vi heller dro hjem og så på film. Mye mer økonomisk, og kanskje koselig? Så da bar det hjemover, og på vei hjem ble det en liten guidet tur, og jeg fikk litt ny informasjon om Tr.heim by. Så vel hjemme slang vi oss ned i sofaen med popcorn, brus, sjokolade og druer, og satte på filmen "Dagboken". En fin film. Jeg likte den. Den fikk meg til å reagere kan du si. Jeg satte meg godt inn i rollene og situasjonen og fikk medfølelse og de greiene. Og under filmen så kom katta i huset og kravlet oppå meg, og jeg ble jo bare nødt til å klappe den. Den var i skikkelig kosehumør. Og det var hyggelig. Helt til den skulle kravle opp i fjeset på meg, det er ikke jeg så veldig glad i. Så jeg satte henne ned på bakken heller. Så gikk hun å la seg i enden av sofaen, slik at jeg ikke fikk strekke på føttene.
Men da filmen var ferdig, og vi hadde sett litt mer på tv, tok jeg til fornuft og spurte om å bli kjørt hjem. Eller til Oti senteret da. For der stod jo sykkelen min. Den måtte jeg nesten ha med meg hjem skulle jeg komme meg på jobb i morgen uten å stå opp for tidlig. Noe jeg ikke ville klart så lenge jeg sitter oppe nå og skriver blogg. Så da duret Erik meg ned til Oti-senteret i bilen, og så syklet jeg der i fra og hjem. En forfriskende tur sånn rundt midtnatt.
Og da er jeg kommet til enden av denne fortellingen. Nå er planen og gå til sengs og våkne så opplagt som mulig i morgen. Så kan jeg håpe på at det blir funnet på noe gøyalt i morgen kveld også. Håpet må jeg ha med meg i hvertfall.
Det er da to dager jeg har å fortelle om, men hvor mye det blir på hver er vanskelig å forutse. For mandagen gikk til arbeid. Jeg jobbet som vanlig fra 10-17 og styrte med passbilder, inn- og ut-levering av bilder, sette inn prøvealbum, og diverse. Og etter jobb var det duket for kjøretime. Skummelt, virkelig. Dette var da veiledningstime for trinn 3, noe som betyr at jeg er på vei mot slutten av kjøringen. En ting vi er veldig glad for. Men det gikk jo. Altså, jeg krasjet ikke eller noe i den duren, men om kjøringen min er god nok til kravene, det er jeg mindre sikker på. Ikke er jeg den største fanen av læreren min heller. Likte meg bedre hos Bentz.
Men etterpå der i mot, fikk jeg en gledelig opptur. Jeg skulle på besøk til Hagen! Wuhu, kan man nesten rope da. Du ser, jeg setter ganske stor pris på å være sosial for tiden, og håper å kunne bygge opp noen gode vennskap som kan holde ut min tid her på Orkanger, og kanskje lengre?
Jeg ble da hentet utenfor døren min, av Hagen-medlemmet: Erik. Og jeg begynner virkelig å verdsette alle de som har lappen og en bil tilgjengelig. For det fristet ikke så mye å sykle opp den bakken.
Vel oppe stod det godteri og brus framme, og jeg ble møtt av en bedårene hund, Teodor. En type dachshund går jeg ut i fra. Han var virkelig søt, og jeg koste meg etter som jeg elsker hunder. Han satt i fanget mitt og koste mens vi så på film, helt fram til han begynte å bite i lua mi. Da ble det stopp for Teo, og han ble kastet ned på gulvet igjen. Slik går det når man gjør ting man ikke burde gjøre. Filmen vi så ble bestemt på guttene sine vegner (derav under halvparten av folket) og vi ble sittende og se på Speed. Ikke en film jeg er så stor fan av. Men etterpå der i mot ble det slått et/to slag kubb. Det var en del artigere. Og det ble bevist atter en gang, at jenter er og blir best. Synd gutter. Men vi fant også ut at det var en god del knott ute, så i dag har jeg kjent litt kløe.
Og som avslutning på kvelden ble jeg jo selvfølgelig kjørt hjem igjen også. De Hagen-folkene har god folkeskikk må det sies. Og det er Siri glad for. Men litt sent ble det kanskje, med tanke på å skulle stå opp igjen til jobb neste dag. Men sånt kan man leve med. Man må jo nyte livet og være sosial, det tenkte Siri da.
Så i dag, eller i går ut i fra klokken, så var det på'n igjen på jobb. Det var en tildels kjedelig dag må jeg si. I tillegg ble jeg ganske rastløs etter halve dagen, så det var ikke så god kombinasjon. Men etter jobb, ble humøret litt mer normalt igjen. Jeg ble da, atter en gang, hentet uten for jobb denne gang, av Hagen-folket (som denne gangen bestod av Astrid og Erik), og vi kjørte av gårde inn til byen. Der så vi en god del Iron Maiden- tilhengere som skulle på konsert. Men vi parkerte bilen og spaserte til nærmeste Egon-restaurant. Der bestilte vi en pizza, som faktisk var mitt forslag. Den smakte godt, og det ble ikke så dyrt for hver enkelt. Det gjelder å tenke økonomi når man er lærling.
Deretter vandret vi bort på Tr.heim Torg, hvor det ble kikket på sko, og en del andre ting. Hagen-folket kjøpte seg et par ting hver, mens fattiglusen jeg, beholdt pengene i lomma. Planen videre var egentlig å gå på kino, men etter en lang tenkepause over hvilken film vi skulle ta og klokkeslett, så foreslo Erik at vi heller dro hjem og så på film. Mye mer økonomisk, og kanskje koselig? Så da bar det hjemover, og på vei hjem ble det en liten guidet tur, og jeg fikk litt ny informasjon om Tr.heim by. Så vel hjemme slang vi oss ned i sofaen med popcorn, brus, sjokolade og druer, og satte på filmen "Dagboken". En fin film. Jeg likte den. Den fikk meg til å reagere kan du si. Jeg satte meg godt inn i rollene og situasjonen og fikk medfølelse og de greiene. Og under filmen så kom katta i huset og kravlet oppå meg, og jeg ble jo bare nødt til å klappe den. Den var i skikkelig kosehumør. Og det var hyggelig. Helt til den skulle kravle opp i fjeset på meg, det er ikke jeg så veldig glad i. Så jeg satte henne ned på bakken heller. Så gikk hun å la seg i enden av sofaen, slik at jeg ikke fikk strekke på føttene.
Men da filmen var ferdig, og vi hadde sett litt mer på tv, tok jeg til fornuft og spurte om å bli kjørt hjem. Eller til Oti senteret da. For der stod jo sykkelen min. Den måtte jeg nesten ha med meg hjem skulle jeg komme meg på jobb i morgen uten å stå opp for tidlig. Noe jeg ikke ville klart så lenge jeg sitter oppe nå og skriver blogg. Så da duret Erik meg ned til Oti-senteret i bilen, og så syklet jeg der i fra og hjem. En forfriskende tur sånn rundt midtnatt.
Og da er jeg kommet til enden av denne fortellingen. Nå er planen og gå til sengs og våkne så opplagt som mulig i morgen. Så kan jeg håpe på at det blir funnet på noe gøyalt i morgen kveld også. Håpet må jeg ha med meg i hvertfall.
lørdag 19. juli 2008
La verden smile
Ja, slik gikk det i hvertfall på fredagen, altså i går. Det er mye lettere å omtale det som i går. For, i går var jeg først av alt på jobb, som normalt. Men ikke fullt så normalt så fikk jeg dra hjem en stund tidligere, noe som gav meg god tid til avslapning før jeg ble hentet av Ragnar og to andre jenter. Da skulle vi langt opp i hut i heita, på bondelandet, til ei trivelig jente fikk jeg høre. Og det var langt ut i bondelandet også, men steike å nydelig det var der. Helt fantastisk utkikk. Den er til å misunne! Men ikke sentrumen, for den finnes ikke. Det er slik det gjerne er på bygda.
Men vel fremme ute i bondeland ble vi møtt av ei hoppende blid jente som holdt på å stelle i stand taco. Det får en si. Det var riktig så hyggelig det. Og en etter en, eller rettere sakt, 4 og 4, kom resten frem. Jeg fikk hilst på en god del nye fjes den dagen også. De var kjempe hyggelige.
Så da var det klart for å hugge inn maten. Vi ble sittende på et jentebord, og et guttebord. Sånn for å holde orden i rekkene. Det kunne jo blitt litt forvirrende om vi hadde blandet, det vil du nok si deg enig i. Så jentene pratet om brusfargen, og guttene om bygging.
Men etter prating og spising begynte noen å få makk i fua. Da ble det foreslått; hva med en traktortur? og tilhenger? Jaaaaa, ble det utropt da av de fleste. Så vi tok på oss sko og jakke, og vandret ut i gården. Hengeren ble festet til traktoren, og vi kjørte av gårde. Det humpet og humpet, slik det blir fortalt i sangen om melkeruta. Det var skikkelig bondeliv. Det sprutet skitt på oss, og ved en hump holdt jeg nesten på å hoppe ut av tilhengeren. Det var litt små skummelt, men også veldig komisk.
I dag har jeg tatt meg turen til Trondheim for å sjekke ut bylivet og bussruten. Jeg var innom Studio G i Nordre der jeg fikk hilse på Eva Therese og Lone. I tillegg støtte jeg på to andre Studio G fotografer ved Nidarosdommen der de tok brudebilder. Ellers ble det brukt nok av penger, og jeg føler meg ganske blakk. En kjedelig følelse.
Men vel fremme ute i bondeland ble vi møtt av ei hoppende blid jente som holdt på å stelle i stand taco. Det får en si. Det var riktig så hyggelig det. Og en etter en, eller rettere sakt, 4 og 4, kom resten frem. Jeg fikk hilst på en god del nye fjes den dagen også. De var kjempe hyggelige.
Så da var det klart for å hugge inn maten. Vi ble sittende på et jentebord, og et guttebord. Sånn for å holde orden i rekkene. Det kunne jo blitt litt forvirrende om vi hadde blandet, det vil du nok si deg enig i. Så jentene pratet om brusfargen, og guttene om bygging.
Men etter prating og spising begynte noen å få makk i fua. Da ble det foreslått; hva med en traktortur? og tilhenger? Jaaaaa, ble det utropt da av de fleste. Så vi tok på oss sko og jakke, og vandret ut i gården. Hengeren ble festet til traktoren, og vi kjørte av gårde. Det humpet og humpet, slik det blir fortalt i sangen om melkeruta. Det var skikkelig bondeliv. Det sprutet skitt på oss, og ved en hump holdt jeg nesten på å hoppe ut av tilhengeren. Det var litt små skummelt, men også veldig komisk.
I dag har jeg tatt meg turen til Trondheim for å sjekke ut bylivet og bussruten. Jeg var innom Studio G i Nordre der jeg fikk hilse på Eva Therese og Lone. I tillegg støtte jeg på to andre Studio G fotografer ved Nidarosdommen der de tok brudebilder. Ellers ble det brukt nok av penger, og jeg føler meg ganske blakk. En kjedelig følelse.
onsdag 16. juli 2008
En begynnelse, en slutt
Det begynner å gå seg til. Slår meg til ro her på Orkanger. Men lurer på hvorfor jeg alltid er så trøtt på jobb. Jeg sover nok og spiser normalt. Men like vel er jeg trøtt. Så min teori er at det er psykisk utmattelse. Det er liksom så kjekt å lage seg sine egne teorier.
Men, jo, i går leste jeg ut Harry Potter boka. Etter å ha holdt på siden jul med å lese den, ble jeg til slutt ferdig. Det gikk ut over nattesøvnen, men den får bare være. Den tar jeg sikkert igjen en annen gang, eller så flyr den bare over i alt annet. Men det var egentlig litt skuffende slutt på boka. Det kan godt være pga at jeg ikke konsentrerte meg skikkelig da jeg leste det viktigste i boka. Men jeg fikk slik medfølelse med Harry Potter. Så det fikk boka til å bli noe mer enn bare en fantasifortelling. Og det er slik en bok skal være. Man skal få medfølelse med hovedpersonen i boka, og føle at man er den personen i boka. Og nå som jeg endelig er ferdig med den boka, kan jeg starte på en ny. Og da skal jeg lese boka "Ida's Dans". Jeg har store forhåpninger til den boka. Så håper det blir en god opplevelse.
På mandag tok jeg mine første bilder i studio. Og i dag jobbet jeg litt med dem rett før jeg sluttet på jobb, og en halv time ekstra. Mari hjalp meg til å finne ut at jeg hadde gjort et feil valg på redigeringen jeg gjorde i går. Så da gjorde jeg om på dette på tre bilder, som Mari har tenkt å bruke i bursdagsgave til modellen. Og jeg ble faktisk veldig fornøyd med de 3 bildene. De så en tanke proffe ut. Og da synes jeg at jeg har kommet et stykke på vei.
Og i går traff jeg endelig noen folk! Kjempe trivelig. Var med en gjeng på 6 stykker, som var hjemme hos ei og spilte Ligretto, og etter hvert Alias. Det var veldig hyggelig. Virket som en koselig gjeng. Håper jeg kan klare å komme inn i den gjengen etter hvert. Merker hvordan det er å være den ukjente. Som ikke forstår alle internspøkene, og alt som blir pratet om. Men sånt går seg jo til etter hvert som man blir bedre kjent og forstår bakgrunnen til hverandre.
Ja jeg har veldig lyst til å få meg noen gode venner på stedet. Ikke veldig uvant.
Men, jo, i går leste jeg ut Harry Potter boka. Etter å ha holdt på siden jul med å lese den, ble jeg til slutt ferdig. Det gikk ut over nattesøvnen, men den får bare være. Den tar jeg sikkert igjen en annen gang, eller så flyr den bare over i alt annet. Men det var egentlig litt skuffende slutt på boka. Det kan godt være pga at jeg ikke konsentrerte meg skikkelig da jeg leste det viktigste i boka. Men jeg fikk slik medfølelse med Harry Potter. Så det fikk boka til å bli noe mer enn bare en fantasifortelling. Og det er slik en bok skal være. Man skal få medfølelse med hovedpersonen i boka, og føle at man er den personen i boka. Og nå som jeg endelig er ferdig med den boka, kan jeg starte på en ny. Og da skal jeg lese boka "Ida's Dans". Jeg har store forhåpninger til den boka. Så håper det blir en god opplevelse.
På mandag tok jeg mine første bilder i studio. Og i dag jobbet jeg litt med dem rett før jeg sluttet på jobb, og en halv time ekstra. Mari hjalp meg til å finne ut at jeg hadde gjort et feil valg på redigeringen jeg gjorde i går. Så da gjorde jeg om på dette på tre bilder, som Mari har tenkt å bruke i bursdagsgave til modellen. Og jeg ble faktisk veldig fornøyd med de 3 bildene. De så en tanke proffe ut. Og da synes jeg at jeg har kommet et stykke på vei.
Og i går traff jeg endelig noen folk! Kjempe trivelig. Var med en gjeng på 6 stykker, som var hjemme hos ei og spilte Ligretto, og etter hvert Alias. Det var veldig hyggelig. Virket som en koselig gjeng. Håper jeg kan klare å komme inn i den gjengen etter hvert. Merker hvordan det er å være den ukjente. Som ikke forstår alle internspøkene, og alt som blir pratet om. Men sånt går seg jo til etter hvert som man blir bedre kjent og forstår bakgrunnen til hverandre.
Ja jeg har veldig lyst til å få meg noen gode venner på stedet. Ikke veldig uvant.
fredag 11. juli 2008
Svisj, forbi
Da er uka omtrent slutt. Og jeg føler jeg går litt vill i dagene. Dagene er ganske like, og dermed er det utrolig vanskelig å holde orden på hvilke dager det er. Men nå har jeg hvertfall funnet ut at det er fredag, og nesten helg. Det eneste som stopper helga er at jeg skal arbeide i morgen i fra 13-18. Og hva jeg finner på etter det, blir nok ikke stort. En skal jo fikse seg middag også. Da går tiden. Jeg må trolig handle middagen også. Satser på at det er noen matbutikker som har oppe til kl 20.00.
Nå har jeg truffet på fotografen på Orkanger. Han er en koselig skrue han. Kan vel kategorisere ham som en bamse. Og i dag gjorde han noe utrolig hyggelig. Han hadde kjøpt 3 rosa kjærligheter til oss jentene på jobb, lagt dem på bordet med en gullapp ved siden av. Utrolig skjønt må jeg si. Det bringte fram et smil ved min munn.
Og i dag fikk jeg sett snurten av Jens, han som er lærlingansvarlig. Virker hyggelig han. Han gav meg min første oppgave. Litt skummelt må jeg si. Men det var jo en overkommelig oppgave, selv om jeg tror jeg skal klare den, så vet jeg det ikek blir bra nok etter som jeg bare er amatør enda. Men det er jo klart at det er sånn det er. Jeg er jo ikke utlært enda, så meninga er jo å lære av dette. Men jeg synes det er skummelt å bli kritisert. Men det går jo fint da. Hehe, ja, oppgaven er å gå i studio og ta bilder av en modell. Enkelt og greit. Så får jeg gjøre hva jeg vil ut av dette.
Og da har du fått ei lite oppdatering på tida. Jeg har liksom ikke helt spiriten til å skrive blogg for tiden. Er så mye som surrer oppe i hodet mitt. Har ikke helt system på ting enda. Men nå nærmer det seg. Så har jeg fremkalt 300 bilder i fra året på Kvås. Og de har jeg tenkt å lime inn i en scrapbook. Så jeg har nok å gjøre i tiden frem over.
Nå har jeg truffet på fotografen på Orkanger. Han er en koselig skrue han. Kan vel kategorisere ham som en bamse. Og i dag gjorde han noe utrolig hyggelig. Han hadde kjøpt 3 rosa kjærligheter til oss jentene på jobb, lagt dem på bordet med en gullapp ved siden av. Utrolig skjønt må jeg si. Det bringte fram et smil ved min munn.
Og i dag fikk jeg sett snurten av Jens, han som er lærlingansvarlig. Virker hyggelig han. Han gav meg min første oppgave. Litt skummelt må jeg si. Men det var jo en overkommelig oppgave, selv om jeg tror jeg skal klare den, så vet jeg det ikek blir bra nok etter som jeg bare er amatør enda. Men det er jo klart at det er sånn det er. Jeg er jo ikke utlært enda, så meninga er jo å lære av dette. Men jeg synes det er skummelt å bli kritisert. Men det går jo fint da. Hehe, ja, oppgaven er å gå i studio og ta bilder av en modell. Enkelt og greit. Så får jeg gjøre hva jeg vil ut av dette.
Og da har du fått ei lite oppdatering på tida. Jeg har liksom ikke helt spiriten til å skrive blogg for tiden. Er så mye som surrer oppe i hodet mitt. Har ikke helt system på ting enda. Men nå nærmer det seg. Så har jeg fremkalt 300 bilder i fra året på Kvås. Og de har jeg tenkt å lime inn i en scrapbook. Så jeg har nok å gjøre i tiden frem over.
tirsdag 8. juli 2008
Rask oppdatering
Nå har jeg fått byttet hybel. Og jeg er sjeleglad. Her trives jeg veldig godt. Det er koselig her, og alt virker som det skal, og jeg kan leve normalt her. Uten bekymringer over en skummel mann i nærheten. Det er deilig. Så har jeg et stort rom der jeg fikk plass til den deilige sofaen min, i tillegg til senga, og pulten min pg en kommode og to reolgreier. Så da har jeg fått stablet inn klærne mine. Enda ser det litt smårotete ut. Men så er det bare jeg som er her enda, dermed gjør ikke det så alt for mye.
I går kjøpte jeg meg sykkel. Den er fin... Turkisblå og stilig. Også var den på tilbud, noe som gjorde at jeg bare måtte ta den! Men så er det uhorvelig lenge siden jeg har syklet. Nesten 2 år kanskje, for å overdrive bitte litt. Men det gikk greit å sykle hjem i går, selv om det ble litt vinglete ettersom jeg synes rattet er litt følsomt. Men det er vel noe jeg blir vant med. Jeg liker i hvertfall nysykkelen min.
Men da skal jeg sykle av gårde til jobb. I dag får jeg truffet fotografen, Tor. Har ikke møtt han før. Så er litt spent på hvordan han er. Og håper det kan bli en hyggelig dag i dag og. Så må jeg bare finne ut hva jeg skal ha til middag i dag. Tenker det må bli fisk i dag. Men vi tar det etter jobb.
I går kjøpte jeg meg sykkel. Den er fin... Turkisblå og stilig. Også var den på tilbud, noe som gjorde at jeg bare måtte ta den! Men så er det uhorvelig lenge siden jeg har syklet. Nesten 2 år kanskje, for å overdrive bitte litt. Men det gikk greit å sykle hjem i går, selv om det ble litt vinglete ettersom jeg synes rattet er litt følsomt. Men det er vel noe jeg blir vant med. Jeg liker i hvertfall nysykkelen min.
Men da skal jeg sykle av gårde til jobb. I dag får jeg truffet fotografen, Tor. Har ikke møtt han før. Så er litt spent på hvordan han er. Og håper det kan bli en hyggelig dag i dag og. Så må jeg bare finne ut hva jeg skal ha til middag i dag. Tenker det må bli fisk i dag. Men vi tar det etter jobb.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
