Siri vil skrive

Sånn er det. Rett og slett grunnen til at jeg nå sitter oppe en tanke for sent og skriver i bloggen, fordi jeg har lyst til å skrive. En annen grunn er at jeg måtte spise før jeg la meg, men å spise samtidig som jeg skriver blogg, går en god tanke senere enn om jeg hadde latt vær. Og på en annen side, så ville ikke du hatt dette gøyale innlegget å lese på i din stille stund på internett. Noe som igjen betyr at jeg setter stor pris på om du bruker noe av den stille tiden på å legge igjen en kommentar til meg. Tusen takk.

Det er da to dager jeg har å fortelle om, men hvor mye det blir på hver er vanskelig å forutse. For mandagen gikk til arbeid. Jeg jobbet som vanlig fra 10-17 og styrte med passbilder, inn- og ut-levering av bilder, sette inn prøvealbum, og diverse. Og etter jobb var det duket for kjøretime. Skummelt, virkelig. Dette var da veiledningstime for trinn 3, noe som betyr at jeg er på vei mot slutten av kjøringen. En ting vi er veldig glad for. Men det gikk jo. Altså, jeg krasjet ikke eller noe i den duren, men om kjøringen min er god nok til kravene, det er jeg mindre sikker på. Ikke er jeg den største fanen av læreren min heller. Likte meg bedre hos Bentz.
Men etterpå der i mot, fikk jeg en gledelig opptur. Jeg skulle på besøk til Hagen! Wuhu, kan man nesten rope da. Du ser, jeg setter ganske stor pris på å være sosial for tiden, og håper å kunne bygge opp noen gode vennskap som kan holde ut min tid her på Orkanger, og kanskje lengre?
Jeg ble da hentet utenfor døren min, av Hagen-medlemmet: Erik. Og jeg begynner virkelig å verdsette alle de som har lappen og en bil tilgjengelig. For det fristet ikke så mye å sykle opp den bakken.

Vel oppe stod det godteri og brus framme, og jeg ble møtt av en bedårene hund, Teodor. En type dachshund går jeg ut i fra. Han var virkelig søt, og jeg koste meg etter som jeg elsker hunder. Han satt i fanget mitt og koste mens vi så på film, helt fram til han begynte å bite i lua mi. Da ble det stopp for Teo, og han ble kastet ned på gulvet igjen. Slik går det når man gjør ting man ikke burde gjøre. Filmen vi så ble bestemt på guttene sine vegner (derav under halvparten av folket) og vi ble sittende og se på Speed. Ikke en film jeg er så stor fan av. Men etterpå der i mot ble det slått et/to slag kubb. Det var en del artigere. Og det ble bevist atter en gang, at jenter er og blir best. Synd gutter. Men vi fant også ut at det var en god del knott ute, så i dag har jeg kjent litt kløe.

Og som avslutning på kvelden ble jeg jo selvfølgelig kjørt hjem igjen også. De Hagen-folkene har god folkeskikk må det sies. Og det er Siri glad for. Men litt sent ble det kanskje, med tanke på å skulle stå opp igjen til jobb neste dag. Men sånt kan man leve med. Man må jo nyte livet og være sosial, det tenkte Siri da.

Så i dag, eller i går ut i fra klokken, så var det på'n igjen på jobb. Det var en tildels kjedelig dag må jeg si. I tillegg ble jeg ganske rastløs etter halve dagen, så det var ikke så god kombinasjon. Men etter jobb, ble humøret litt mer normalt igjen. Jeg ble da, atter en gang, hentet uten for jobb denne gang, av Hagen-folket (som denne gangen bestod av Astrid og Erik), og vi kjørte av gårde inn til byen. Der så vi en god del Iron Maiden- tilhengere som skulle på konsert. Men vi parkerte bilen og spaserte til nærmeste Egon-restaurant. Der bestilte vi en pizza, som faktisk var mitt forslag. Den smakte godt, og det ble ikke så dyrt for hver enkelt. Det gjelder å tenke økonomi når man er lærling.

Deretter vandret vi bort på Tr.heim Torg, hvor det ble kikket på sko, og en del andre ting. Hagen-folket kjøpte seg et par ting hver, mens fattiglusen jeg, beholdt pengene i lomma. Planen videre var egentlig å gå på kino, men etter en lang tenkepause over hvilken film vi skulle ta og klokkeslett, så foreslo Erik at vi heller dro hjem og så på film. Mye mer økonomisk, og kanskje koselig? Så da bar det hjemover, og på vei hjem ble det en liten guidet tur, og jeg fikk litt ny informasjon om Tr.heim by. Så vel hjemme slang vi oss ned i sofaen med popcorn, brus, sjokolade og druer, og satte på filmen "Dagboken". En fin film. Jeg likte den. Den fikk meg til å reagere kan du si. Jeg satte meg godt inn i rollene og situasjonen og fikk medfølelse og de greiene. Og under filmen så kom katta i huset og kravlet oppå meg, og jeg ble jo bare nødt til å klappe den. Den var i skikkelig kosehumør. Og det var hyggelig. Helt til den skulle kravle opp i fjeset på meg, det er ikke jeg så veldig glad i. Så jeg satte henne ned på bakken heller. Så gikk hun å la seg i enden av sofaen, slik at jeg ikke fikk strekke på føttene.

Men da filmen var ferdig, og vi hadde sett litt mer på tv, tok jeg til fornuft og spurte om å bli kjørt hjem. Eller til Oti senteret da. For der stod jo sykkelen min. Den måtte jeg nesten ha med meg hjem skulle jeg komme meg på jobb i morgen uten å stå opp for tidlig. Noe jeg ikke ville klart så lenge jeg sitter oppe nå og skriver blogg. Så da duret Erik meg ned til Oti-senteret i bilen, og så syklet jeg der i fra og hjem. En forfriskende tur sånn rundt midtnatt.

Og da er jeg kommet til enden av denne fortellingen. Nå er planen og gå til sengs og våkne så opplagt som mulig i morgen. Så kan jeg håpe på at det blir funnet på noe gøyalt i morgen kveld også. Håpet må jeg ha med meg i hvertfall.