"Do soppehode"

Slik lyder det. Om vi skal høre på Ben Redik Fyfasan. Og, du sitt og glor, er jo en fin kommentar å høre når du skal se på sporten på tv. Jeg må si at Flåklypa er ganske internasjonal og inkluderene. Med tanke på at den faktisk ble laget for en god stund siden nå. "Dette må gå gæli altså" om vi skal sitere an Ludvig. Men det gjorde det jo ikke. Det gikk rettere sagt rett til himmels. Det ble en familieslager, og et friskt pust inn i film-Norge. Med så god teknik, så må en hver bli forbauset. Det er tross alt laget av håndlagde dukker, så det må ha tatt en god stund å lage denne filmen. "Time vil show". Helt klart, veldig sant det.

Men jeg må si jeg liker godt denne filmen. Fantastisk laget, med utrolig kule rollefigurer. Selv er jeg stor tilhenger av han Ludvig. Hvilken fantastisk skjønn skapning han er. En person som det hender alt mulig galt med. Han er allergisk mot alt, og så tåler han ingen ting, og i tillegg så er han så uheldig.
Men så har du han Solan, som er den strake motsetting. Han tar livet som det kommer, og ser ingen hindring. Alt faller for hans vei. "Kjem en frå Tynset trivs en over alt", om vi skal tro han Solan. "Kom arbeidslyst og treng deg på, her skal du motstand finne", en fint fint sitat for den som er lite arbeidslysten, en livsnyter.

Og videre har du alle de andre finurlige karakterene som er med. De reflekterer hele norges stereotyper omtrent. Og det var tross alt i denne filmen vi fikk kjennskap til munnharpen. Et spesielt instrument vil jeg si, med en rar lyd, men ganske artig.