torsdag 3. januar 2008

Follow me and everything will be alright

Jo.....
Da var vi kommet til alle andres første skoledag i det nye året. (Stopper opp pga synging til bakgrunnsmusikk)

Jo. Alle andre har sin første skoledag i dag, unntatt oss elever på Kvås vgs! Hvor heldige er ikke vi? Er så innmari deilig å slappe av hjemme enda litt lengre. Ikke at hjemmet er så attraktivt, men det er deilig å kunne være i sine vandte omgivelser, blant sine ting. Selv om rommet mitt ikke ser ut, så har jeg rett og slett ikke motivasjon til å rydde det. Skal det ryddes må det bli en skikkelig omvending av rommet, og det gidder jeg bare ikke når jeg ikke bor her så mye lenger. Tviler på det kommer til å bli tilbringt så utrolig mange flere uker på rommet her uansett. Så derfor seg jeg ikke poenget i å rydde det. Bruker heller energi på noe annet.



Cato og Marius under lovsangen i Betania. En litt freaka versjon av bildet.


I dag har jeg tatt meg tid til å legge inn mange CDeritunes. Så nå har jeg en del gammel musikk jeg egentlig aldri har hørt på. Det er spennende. Oj, der kom jo DEN sangen. Daddy DJ, hoi, skal si jeg hadde sans for den en gang. Kanskje eneste trance-sang jeg likte. Nesten litt fælt...
Men denne trance-sangen har jo faktisk tekst! I motsetning til dagens trance. Det eier jo ikke fantasi. Tenk å lage en sang der man synger på en enkelt setning gjennom en hel sang, og i tillegg er denne setninga helt meningsløs. Det er skuff.



Ellers så sitter Siri og knasker på pistasjnøtter. Har funnet ut at det er ganske godt, og sunt innbiller jeg meg og at det er. Så da er det jo bare positivt, eller hva? Jo satt og så på et av disse sunnhet/slankeprogrammene i dag. De kan være ganske brutale. Greit at folk er tykke, men det må da være lov å ha litt fett på kroppen uten å være overvektig? Men jeg må si jeg skulle ønske jeg brukte mer tid på å trene. Litt sånn styrketrening, og organisert trening, det fungerer best for min del. Har ikke god nok selvdisiplin til å klare å holde på med treningsprogram alene i lengden. Og så må man jo komme på et treningsprogram også. Er vel kanskje et av de største problemene. Jeg trenger variasjon for at det ikke skal bli kjedelig! Så, derfor var det mye mer praktisk når jeg gikk på håndball. Jeg har jo ikke samvittighet til å skulke, og så var det jo gøy og da.

Jau, trivselsvekt, det er det som teller!! Eller hva, Rolf Magnus?

Ingen kommentarer: