Bæ bu Bæ bu. Var det hjelp du så etter?

God kveld.

Nå la jeg meg og tenkte jeg skulle skrible ned noen tanker. Egentlig er det uten mål og mening, så følg med så lenge du orker.

I dag, eller rettere sakt i kveld, slo det meg at vi burde øve ofte på livredning. Det er faktisk livsviktig! Å ha kurs hvert 3. år fungerer dårlig. Hvor mange av dere kan med sikkerhet legge noen i stabilt sideleie? Jeg går ut i fra at alle har en ide om hvordan det skal være, men jeg må skuffe dere med at jeg tviler på at så mange av dere hadde husket hvordan i en nødsituasjon. Hva skal man liksom gjøre når man kommer til skadestedet? Hva er det første man skal gjøre? Legge dem i stabilt side leie, legge dem på ryggen, vekke dem, eller hva? Hvorfor ligger ikke dette som et krav i læreplanen? Jo, det ligger i lærerplanen, men hvor mange husker hva man gjorde i førstehjelpstimen i gymmen på ungdomsskolen? Ikke du nei? Tenkte meg det.

Dette er noe som burde hamres og spikres inn i hver eneste elev. Tenkt så mye bedre ting kunne gått.

Å få panikk og hjerneteppe er ting som er ganske normalt i krisesituasjoner. Og da husker man i hvert IKKE det man lærte i den ene gymtimen på skolen. Men om vi der i mot hadde hatt jevnlige timer og repetisjoner med førstehjelp, er sjans for å huske noe mye større.

Dette blir da en oppfordring til de høyere makter, som om de leser dette innlegget. Men nå får jo du min mening om saken, og kanskje du tenker deg om du også.