Det er ikke bare bare

På mandag så døde altså bestemor. Trist, men også en lettelse. Hun var blitt godt oppi 80-årene og var ganske så skrøpelig for tiden.
I den anledning arrangeres det jo begravelse, på Røros vel og merke, som min bror og jeg skal komme oss opp til. Det er ikek bare bare det skjønner du. Å finne en praktisk, rask og billig måte å komme seg til Røros på er nesten umulig. Og når broderen i tillegg slår seg vrang og ikke vil ta tog, DA blir det umulig.

Og dette strevde, Tante Rutt Karing, tante Britt Reidun og jeg med i går kveld, sånn i fra 23.00 og ut til over 00.00. Og i går skulle egentlig bli en tidlig kveld for meg, den gang ei. Derfor er jeg ganske så trøtt her jeg sitter på morgenkvisten.

Det er i slike situasjoner jeg savner pappa. Det er nå det er stress å være den som må ta ansvar og ordne opp. Heldigvis hjelper jo tante til noe, men med avstanden kan ikke de gjøre nok. Og slik har jeg hatt det i rundt 4 år nå nesten, noe mindre. Hadde bare pappa vært her og kunne ordne opp, hadde alt vært helt greit. Ikke noe stress lengre da.

Men nå som jeg må finne ut av ting, ved hjelp av min bror da, men så blir det jo meg som blir den øverste uansett, så blir jeg ganske stressa og irritert og frustrert.
Men håper nå at vi i løpet av dagen finner en grei måte å komme oss opp på som passer for alle, og få bestilt dette. Her kommer broderen inn, jeg som er udner 18 har jo verken visa eller nettbank! Helt fantastisk teit.

Men tror kanskje jeg skal løpe til frokost nå. Ikke at jeg under noen omstendigheter kommer til å løpe altså, men komme meg bort i hvertfall.

Og før jeg avslutter må jeg bare skrive om vollyballtreninga i går. Den var helt konge! Vi holdt på i 3 timer nesten, trening til vollyballturneringa på torsdag som jeg nå ikke kan delta på lenger! Men jeg gjorde det ganske godt på treninga til å være meg, og fikk til en hel del. Kjempe moro! Men fikk også smelt en helt unødvendig smahs i trynet i fra en halvmeters avstand. DET var ganske vondt altså. Teiting altså.

Da fær æ, talast!