Oj, tida flyr

Ja, den går riktig fort. Nå er det ganske lenge siden jeg har oppdatert her. Og egentlig tenkte jeg å skrive her for en uke siden. Men det skjedde liksom bare aldri. Men nå tar jeg meg tida. Og det jeg skulle fortelle for en uke siden er at, jeg har klart oppkjøringa!
Jeg er den stolte eier av billappen. Selve lappen kom i posten i helga mens jeg var på Røros.
Jeg skjønner det ikek helt selv at jeg nå kan dure rundt alene. Men tenker at det går seg til når jeg etter hvert får kjørt litt. Og håper det ikke blir for lenge mellom hver gang. Det er ikke så lett å kjøre når man ikke har noen bil i nærheten. Og når jeg først er rundt noen som har bil, så synes jeg aldri det passer seg å spør om å låne bilen. Det er stort ansvar. Og jeg synes ikke det er så utrolig kult å bli stirret på mens jeg kjører. Så i første omgang vil jeg helst kjøre alene til jeg kommer helt, helt inn i det. Men jeg fikk da kjørt meg en bitte liten tur på lørdagen da jeg skulle ut og ta bilde av Bergstaden Ziir.

Vet du det, at Bergstaden Ziir nå er stengt i to år? Det er det for å bli restaurert. (Et ganske avansert ord om jeg må få si.) Det er ganske trist. Var på en siste gudstjeneste i kirka på søndag, og det var rørende. Jeg satt og hadde tårer i halsen hele tiden. Hvorfor, det vet jeg ikke helt. Men det ble litt følsomt, kanskje jeg har mye følelser for kirka? Jeg tror faktisk jeg i det hele tatt har mye følelser for Røros. Det har jeg funnet ut. Røros er en by som ligger mitt hjerte nært. På alle måter. Det er noe uforklarlig med det. Prøver og prøver, men greier ikke å få satt ord på det. Men jeg har faktisk funnet ut at det ikke er uaktuelt å bo på Røros. Tenk så idyllisk å åpne en fotoforetning i gata på Røros, med antikvarisk uttrykk, slik stilen på Røros er. Problemet jeg egentlig sitter med er, finnes det et stort nok marked til å drive med foto på Røros? Men, det er jo en god del år til enda. Men, du å gøy det hadde vært.

Ellers så ser jeg fram til Åge Aleksandersens konsert på Røros 12.sept. Jeg håper virkelig at jeg får til å reise da. Det hadde vært så artig! Det var så utrolig gøy i fjor på samme festen! Ååååå, det er bare en fryd. Igjen, en følelse som ikke går an å beskrive. Men, igjen, så må jeg jo passe på å ikke ha for store forhåpninger til kvelden, for plutselig bli den en katastrofe. Men mitt håp er at jeg blir byd opp på dans av en sjarmør. Hehe, for svingdans er riktig så gøy!

Og til slutt så må jeg si at i morgen er min første dag på G-laben. Da må jeg opp tidlig, tidlig, tidlig. Noe som tilsvarer klokken 06.00 omtrent. Satser på bussen som går 07.00, så får jeg litt ekstra tid på meg til å finne fram dit jeg skal, og hoppe av på riktig busstopp. Jeg må huske på å sette meg langt framme, ved siden av bussjåføren, så jeg kan spør ham. Om jeg tør. Wish me luck!