Forelskelse, kjærlighet, forhold. Alt ser så idyllisk ut på film. Han, hun, de møter hverandres blikk, og de bir forelsket. Like etterpå ligger de sammen, og så blir de kjærester.
Så langt i fra virkeligheten som det går an å komme, for å sette det på spissen.
Hvor rart høres det ikke ut å ligge med hverandre for så å bli kjent og erklære seg som kjærester etterpå. Dette er jo helt gal måte å gå fram på. Når var det samleiet kom først, for så å bli kjent? Dette må ha vært i den nye verden. I den verden da samleie er en hvilken som helst aktivitet man gjør med alle man har lyst til, og ikke bare den "ene". Moralen er blitt snudd på hodet.
Slik som i filmen Music and lyrics som jeg just så. Der startet forholdet deres ved at de lå sammen. Og dagen etterpå var alt pinlig og rart, og de var usikre på om de faktisk likte hverandre. Og det var her starten på et normalt forhold begynte. Hvor feil høres ikke det ut? I mine ører er det veldig ulogisk.
Hadde de begynt der de fortsatte etter samleiet, så hadde ting vært normale.
Hva skal de nå dele med hverdandre som er spesielt intimt og bare for de to, nå som de startet med dette?
Fikk bare en trang til å lufte tanken litt nå mens jeg satt og irriterte meg over det.
Men ellers var denen filmen veldig søt, og vekket lengtende følelser i meg. Hehe, liker å se romantiske filmer jeg. Typiske jente filmer. Så sånn er det bare, og jeg skammer meg ikke for det. Men akkurat slike ting som nevnt kan irritere meg.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
nehh.. e e skeptisk på sånne romlemantiske greier..:/ alt førr klisj.. slikt skjer ikje i dt virkellige liv^^
but then pop goes my heart, pop goes my..
ah, mamma ser på den filmen kvar dag, å då øvedrive eg kje eingong!
Legg inn en kommentar