For øyeblikket sitter jeg og ser på Norges Herligste. Et koselig program det. Ylvis- brødrene er jo helt elskbare. Han lyse er den kjekkeste av dem. De er så komiske og gutteaktige begge to.
I helga har jeg og Atle vært på Røros. Vi reiste opp på onsdagen, og reisa gikk ikke helt smertefritt for seg, men jeg har ikke ork til å fortelle hele handlingen der. Greia var i hvertfall at Coast Ari gikk konkurs og vi måtte ta toget i stedet.
Det har vært en kjempe hyggelig helg. Selv om anledningen var trist, så ble det veldig hyggelig. Under begravelsen var jeg med og bærte kista. Det var egentlig en stor ære fant jeg ut. Men dørene ut kirka var ganske så smale, så ble litt små komisk da vi smøg oss gjennom. Jeg ble og ganske fasinert over tralla som kjørte kista utenfor. Det virket som den var styrt av en kontroll, og jeg skjønner ikke hvordan de fikk den til å kjøre i rett retning.
Kjøttkakene vi spiste i samfunnshuset etterpå var rett og slett de beste jeg noen gang har smakt. Alt var helt himmelsk! Riskremen etterpå var også nydelig. Og dette er retter jeg vanligvis ikke er så begeistret for, så da måtte det ha vært godt.
Hele helga har vært så koselig, med mye tid sammen med familien. Hele familien var til stede, og det er ikke så ofte at absolutt alle er til stede. Så det skjønner jo de fleste at er hyggelig. Og med god mat, så kan ting nesten ikke bli bedre.
Jeg har fått skikkelig lyst til å flytte oppover til Trøndelag nå. Det er ikek annet i hodet mitt nesten. Så jeg håper så inderlig at jeg klarer å få meg en lærlingplass til høsten. Det er virkelig min største drøm for tiden, men jeg gr rundt med en tvil, for ikke å bli for skuffet om det ikke skulle gå. Og i tillegg er sjansen heller ikke så stor for å lærlingplass heller liksom, så oddsen er i mot meg. Men å! Jeg bare vil så inderlig til Trondheim til høsten!!!!
mandag 28. januar 2008
søndag 20. januar 2008
Death surrounds us
Som sakt i forrige blogg, skrev Elida et dikt, et dikt som var inspirert av meg. Og dette diktet likte jeg og følgte jeg traff så godt, at jeg ble inspirert til å lage en sang ut av det. Noe Siri egentlig ikke kan, men det ble et brukbart resultat. Jeg liker godt refrenget, verset er sånn tålig, kunne godt vært bedre. (Ha i mente at Siri ikke kan lage sanger!)
Og for de som ikke vet det, så kan ikke Siri synge, så det må dere bare ha meg unnskyldt. Men for at dere skal få høre hvordan sangen går, så må jeg jo syngen den. Men bare husk på at jeg ikke kan synge!
Tekst: Elida Åsland
Melodi: Siri Sødahl
I see a star fall
A soul has left the earth
I feel a pinch in my heart
Thinking back to my losses
Another one lost forever
It reminds us of who we have lost
Death bring us back in time
To times we have grieved
Death of another
Another lost forever
The wish for more time
Things we should have done
Should have said
Spent more time with
Death bring us together
Or even more apart
Some show the sorrows
By tears and needing for another
Others hide it inside
Won’t let the tears fall
Death is the one sure thing
It’s going to happen to everyone
But when it does
It’s still a shock
Og for de som ikke vet det, så kan ikke Siri synge, så det må dere bare ha meg unnskyldt. Men for at dere skal få høre hvordan sangen går, så må jeg jo syngen den. Men bare husk på at jeg ikke kan synge!
Så står teksten under.
Tekst: Elida Åsland
Melodi: Siri Sødahl
I see a star fall
A soul has left the earth
I feel a pinch in my heart
Thinking back to my losses
Another one lost forever
It reminds us of who we have lost
Death bring us back in time
To times we have grieved
Death of another
Another lost forever
The wish for more time
Things we should have done
Should have said
Spent more time with
Death bring us together
Or even more apart
Some show the sorrows
By tears and needing for another
Others hide it inside
Won’t let the tears fall
Death is the one sure thing
It’s going to happen to everyone
But when it does
It’s still a shock
Dikt
Alle må stikke inn på Elida sin blogg (link til venstre på siden) og lese diktet hun har skrevet, dedikert og inspirert av meg!
Kjempe koselig gjort, og godt truffet!
Kjempe koselig gjort, og godt truffet!
fredag 18. januar 2008
En av dem
Før var vi den perfekte normale familien, helt fram til pappa ble syk. Da ble alt forandret.
Jeg fikk pappas ansvar på mange måter. Jeg ble husets overordnede sakt på ekstremt vis. Mamma hadde ikke så mye å stille opp med, og de praktiske avgjørelsene falt på meg. Jeg tok det ikke så alvorlig eller fælt og måtte passe på at det ble middag, passe på at regningene ble betalt, og at vasken ble tatt. Jeg måtte jo gjøre noe i huset jeg også, men så begynte tantene mine å gjøre meg oppmerksom på at jeg faktisk gjorde veldig mye. Det var ikke normalt, eller bra for meg å ha så mye ansvar. Men det var liksom ikke så mye å gjøre med situasjonen. Mamma var syk, min bror var syk, mens jeg var frisk. Og med den ansvarsfølelsen jeg får, så gjør jeg unna tingene.
Og plutselig hadde jeg blitt en av disse problemfamilien. Noe jeg aldri i livet trodde jeg skulle bli, eller ønsket å være. Tenker liksom at det er andre som har problemer, jeg vil leve et standar norsk familieliv, men det går ikke lenger, nå som pappa er borte.
Jeg har nå blitt en av de som burde gå til psykolog, en av dem som strever hjemme. Men like vel så vil jeg ikke innse det. Jeg vil leve det norske standard livet. Ting skal ikke være som de er nå, og jeg fortrenger det, tror jeg.
Jeg fikk pappas ansvar på mange måter. Jeg ble husets overordnede sakt på ekstremt vis. Mamma hadde ikke så mye å stille opp med, og de praktiske avgjørelsene falt på meg. Jeg tok det ikke så alvorlig eller fælt og måtte passe på at det ble middag, passe på at regningene ble betalt, og at vasken ble tatt. Jeg måtte jo gjøre noe i huset jeg også, men så begynte tantene mine å gjøre meg oppmerksom på at jeg faktisk gjorde veldig mye. Det var ikke normalt, eller bra for meg å ha så mye ansvar. Men det var liksom ikke så mye å gjøre med situasjonen. Mamma var syk, min bror var syk, mens jeg var frisk. Og med den ansvarsfølelsen jeg får, så gjør jeg unna tingene.
Og plutselig hadde jeg blitt en av disse problemfamilien. Noe jeg aldri i livet trodde jeg skulle bli, eller ønsket å være. Tenker liksom at det er andre som har problemer, jeg vil leve et standar norsk familieliv, men det går ikke lenger, nå som pappa er borte.
Jeg har nå blitt en av de som burde gå til psykolog, en av dem som strever hjemme. Men like vel så vil jeg ikke innse det. Jeg vil leve det norske standard livet. Ting skal ikke være som de er nå, og jeg fortrenger det, tror jeg.
torsdag 17. januar 2008
Torsdag, ikke onsdag
Først starter vi med å legge ut linken til leserinnlegget mitt! =D
http://www.farsunds-avis.no/artikkel.asp?Artid=21715
http://www.farsunds-avis.no/artikkel.asp?Artid=21715
Gårsdagens blogg er kommet.
Det er ikke bare bare
På mandag så døde altså bestemor. Trist, men også en lettelse. Hun var blitt godt oppi 80-årene og var ganske så skrøpelig for tiden.
I den anledning arrangeres det jo begravelse, på Røros vel og merke, som min bror og jeg skal komme oss opp til. Det er ikek bare bare det skjønner du. Å finne en praktisk, rask og billig måte å komme seg til Røros på er nesten umulig. Og når broderen i tillegg slår seg vrang og ikke vil ta tog, DA blir det umulig.
Og dette strevde, Tante Rutt Karing, tante Britt Reidun og jeg med i går kveld, sånn i fra 23.00 og ut til over 00.00. Og i går skulle egentlig bli en tidlig kveld for meg, den gang ei. Derfor er jeg ganske så trøtt her jeg sitter på morgenkvisten.
Det er i slike situasjoner jeg savner pappa. Det er nå det er stress å være den som må ta ansvar og ordne opp. Heldigvis hjelper jo tante til noe, men med avstanden kan ikke de gjøre nok. Og slik har jeg hatt det i rundt 4 år nå nesten, noe mindre. Hadde bare pappa vært her og kunne ordne opp, hadde alt vært helt greit. Ikke noe stress lengre da.
Men nå som jeg må finne ut av ting, ved hjelp av min bror da, men så blir det jo meg som blir den øverste uansett, så blir jeg ganske stressa og irritert og frustrert.
Men håper nå at vi i løpet av dagen finner en grei måte å komme oss opp på som passer for alle, og få bestilt dette. Her kommer broderen inn, jeg som er udner 18 har jo verken visa eller nettbank! Helt fantastisk teit.
Men tror kanskje jeg skal løpe til frokost nå. Ikke at jeg under noen omstendigheter kommer til å løpe altså, men komme meg bort i hvertfall.
Og før jeg avslutter må jeg bare skrive om vollyballtreninga i går. Den var helt konge! Vi holdt på i 3 timer nesten, trening til vollyballturneringa på torsdag som jeg nå ikke kan delta på lenger! Men jeg gjorde det ganske godt på treninga til å være meg, og fikk til en hel del. Kjempe moro! Men fikk også smelt en helt unødvendig smahs i trynet i fra en halvmeters avstand. DET var ganske vondt altså. Teiting altså.
Da fær æ, talast!
I den anledning arrangeres det jo begravelse, på Røros vel og merke, som min bror og jeg skal komme oss opp til. Det er ikek bare bare det skjønner du. Å finne en praktisk, rask og billig måte å komme seg til Røros på er nesten umulig. Og når broderen i tillegg slår seg vrang og ikke vil ta tog, DA blir det umulig.
Og dette strevde, Tante Rutt Karing, tante Britt Reidun og jeg med i går kveld, sånn i fra 23.00 og ut til over 00.00. Og i går skulle egentlig bli en tidlig kveld for meg, den gang ei. Derfor er jeg ganske så trøtt her jeg sitter på morgenkvisten.
Det er i slike situasjoner jeg savner pappa. Det er nå det er stress å være den som må ta ansvar og ordne opp. Heldigvis hjelper jo tante til noe, men med avstanden kan ikke de gjøre nok. Og slik har jeg hatt det i rundt 4 år nå nesten, noe mindre. Hadde bare pappa vært her og kunne ordne opp, hadde alt vært helt greit. Ikke noe stress lengre da.
Men nå som jeg må finne ut av ting, ved hjelp av min bror da, men så blir det jo meg som blir den øverste uansett, så blir jeg ganske stressa og irritert og frustrert.
Men håper nå at vi i løpet av dagen finner en grei måte å komme oss opp på som passer for alle, og få bestilt dette. Her kommer broderen inn, jeg som er udner 18 har jo verken visa eller nettbank! Helt fantastisk teit.
Men tror kanskje jeg skal løpe til frokost nå. Ikke at jeg under noen omstendigheter kommer til å løpe altså, men komme meg bort i hvertfall.
Og før jeg avslutter må jeg bare skrive om vollyballtreninga i går. Den var helt konge! Vi holdt på i 3 timer nesten, trening til vollyballturneringa på torsdag som jeg nå ikke kan delta på lenger! Men jeg gjorde det ganske godt på treninga til å være meg, og fikk til en hel del. Kjempe moro! Men fikk også smelt en helt unødvendig smahs i trynet i fra en halvmeters avstand. DET var ganske vondt altså. Teiting altså.
Da fær æ, talast!
tirsdag 15. januar 2008
Music
Jeg var ute og gikk en tur i går kveld, og hadde med kameraet, og lagde noe for moro skyld. =)
Abonner på:
Innlegg (Atom)
