Krik

I går var atter en dag med Krik. Jeg liker meg sinnsykt godt på Student-Krik. Så, da prøver jeg å komme meg inn så ofte som mulig. Til nå har jeg vært inne hver tirsdag siden jul. Veldig bra gjort synes jeg. Men jeg tror ikke jeg klarer å komme neste tirsdag, eller, jeg klarer. Men bussbilletten er litt dyr i min plutselig litt fattige tid. (Hvor pengene går, det vet jeg egentlig ikke helt.)

Men i går var det atter en gang vollyball på planen. Og jeg vet jeg er i dårlig form. Det er sykt trist, men jeg har heller ikke selvdisiplin til å gjøre noe mer med det. (Det er sykt mye lettere å sluntre unna). Og det ble litt teknikktrening. Og følte Birgitta og jeg gjorde det ganske greit på de øvelsene. Vi holdt ballen i gang leeeenge. Og så til slutt spilte vi vanlig vollyball. En ganske hyggelig ting. Jeg kom ikke akkurat på et kjempe bra lag. Første problemet var vel at ingen pratet sammen, og andre problemet at det ikke var så lett å kommunisere med alle siden flere av dem var utlendinger og pratet sånn halvveis norsk. Men vi vant en kamp da! Wuhu, for det.

Og da vi var på siste runde av spillet, da folk begynte å strømme inn og skilleveggen gikk opp, så ser jeg plutselig Mathias!!! Og for dem som ikke har fått med seg hvem Mathias er (trolig fordi jeg ikke har nevnt navnet) så er det han fyren på Park klesbutikk jeg spurte helt tilfeldig om ville være modell for meg og Berit. Jeg trodde seriøst ikke jeg skulle møte på han på så veldig mange plasser utenom på butikken hans, og på fotograferinga vår. Men så! Plutselig så dukker han opp på Krik! Jeg sier bare; verden er og forblir liten. Men steike, det var kult. Og det som er enda mer komisk, er at ei viss venninne tullet med på msn at jeg kunne spør han med på Krik på tirsdag! Og jeg slapp å spørre og likevel så er han der!

Jeg blir veldig fasinert og i ekstase av sånne ting. Det var sinnsykt kult. Så jeg må bare skryte av meg selv og si at jeg er sykt god til å skaffe modell!

Og etter treninga snek jeg meg med på Chrisch kvelden på Betania med smaksprøver av diverse mat. Og jeg ble sittende på bord sammen med Birgitta, Egil, Steinar og Andreas. Det var veldig koselig. Vi pratet ganske mye om dialekter. Det var nok hovedsamtalen vår tror jeg. Men veldig morsomt. Og vi var nok et barnebord. For når folk ikke før har hatt et krystallglass og prøvd å spille på det, så blir de litt fasinert når de først får prøvd det. Det tok litt av.