Første søndag i advent

Det er koselig. Det nærmer seg jul. Jeg håper dette blir en fin jul. En rolig og koselig jul. Jeg har ikke tenkt å stresse med å ordne alt mulig når jeg kommer hjem til jul. Det som ikke er fikset, det får bare være. Det blir jul like vel. Og det er ikke alt mulig dikkedari som teller, men det å være sammen, og feire jul. Og jeg vil tilbringe mest mulig tid i hygge med folket når jeg først kommer hjem, og ikke stå på kjøkkenet dag ut og dag inn å bake julekaker. Og så har jeg en plan om å treffe litt venner, eller jeg skal treffe mine to beste venner i Kr.sand. Silje og Elida. Elida skal treffes første dagen jeg kommer hjem, altså lørdagen. Og Silje skal jeg på julekonsert med på bittelille julaften. Og resten av tiden må bli brukt sammen med familien. Ellers tror jeg nok de blir litt skuffet.

Julegavene er unnagjort, untatt den til broren min, men den skal bli handlet inn på bittelille julaften. Så jeg har planene klare. Så nå håper jeg bare ting går som jeg har tenkt. Og jeg håper det blir en god jul. La det bli en god jul.

Forutenom det, så er jeg litt blakk akkurat nå. Men etter planen så skal det komme lønn i morgen, og det må det gjøre, for ellers har jeg ikke råd til å gå til frisørtimen jeg har samme dag. Det har gått mye penger denne måneden, og i tillegg fikk jeg 1000kr mindre i lønn. Akkurat hva som har kostet så mye, det er jeg ikke sikker på altså. Men det har nå gått som det har gått.
Alt ordner seg på et vis. Selv om neste lønning igjen blir ganske liten. For jeg har handlet til omtrent 1000kr i butikken som trekkes fra neste lønn. Litt småskummelt. Men har jo sparekontoen å falle tilbake på om det blir ille.

Det blir jul likevel.
Og etter jul blir det nyttår, og da skal jeg på Explore på Lillehammer. Jeg håper det blir bra, for ellers blir det litt dumt. Jeg ofrer tross alt en uke av ferien min på å være der, i stedet for hjemme.

La det bli en god jul.

Det er jul, snart

Jeg driver å høster inn julestemning. Dermed så tenner man lys i vinduet, henger opp stjerner på veggen, rydder rommet og hører på julemusikk. Det er så koselig. Og rommet mitt har virkelig rett belysning i forhold til jul. (ellers så er det en tanke for mørkt)
Forrige søndag fikk jeg ryddet rommet mitt til de grader, og tatt en skikkelig vaskerunde. Og i dag har jeg klart å bevare det meste. Det er i hvertfall ganske så ryddig. Ligger et par klær hengende over senga, men de er det uansett ikke plass til i skuffene min. Jeg har nok alt for mange klær og for lite skapplass.

Men jeg koser meg i hvertfall med å tenke på at det snart er jul. Selv om noen vil si at det er tidlig, så hører jeg ikke på dem. For hvis jeg skal henge med på trenden med at jula ikke begynner før 1. desember, ja, så vil ikke julegleden få nok tid på seg til å sette seg. Dermed begynner vi nå! Det er tross alt bare en uke til første søndag i advent. Sykt.

Jeg har gjort unna en god del julegaver. Gaver til alle søskenbarna på pappa sin side er gjort unna, noen er til og med levert. Mamma er jeg ferdig med, og de fleste andre er jeg sånn halvveis med. Silje og Elida sine gaver ligger klare til sending. Jeg synes det er så utrolig gøy å kjøpe julegaver! Skulle ønske jeg hadde uendelig med penger, for jeg har så lyst til å gi store gaver til folk. Men økonomien setter en del grenser.

For det har seg sånn at denne måneden er jeg nesten blitt blakk. 500kr er det som står igjen på kontoen min. Det skal rekke til 1. desember. Tror ikke det skal bli noe problem. Men det er litt sånn småekkelt å vite at man egentlig ikke har penger. Men jeg har brukt en del penger på gaver og alt annet som skulle betales denne måneden. Du ser, jeg har tenkt at jeg må få kjøpt gavene denne måneden, sånn at jeg ikke blir blakk neste måned. For da er det mye å bruke penger på. Da skal jeg nemlig hjem! Og så er jeg ikke sikker på hvor mye lønn jeg får i desember. Har tross alt en ferie på 2 uker da. Så er litt redd for at den lønninga kan bli halvert. Men igjen så skal vi få litt mer i stipendutbetalinga i januar. Det er litt kjekt. Men sånn i det store hele har jeg ingen økonomiske problemer. Om det blir krise så har jeg en sparekonto å ty til.

Lærlingsamlinga

Jo, det begynner å gå litt bra for Siri på lærlingsamlingene nå. Men det må sies at det skal taes hensyn til at de andre har vært lærling lengre enn meg, og er dermed bedre enn meg. Så det er ikke det at jeg har sykt gode bilder. Men at jeg har gode bilder i forhold til at jeg er ny. Og det er jeg fornøyd med!

Og jeg liker veldig godt collagen jeg laget, og hollywood bildet, selv om jeg ikke trodde det var så hollywood som jeg fikk i respons. (Da ble Siri i hvertfall glad, hun stråelt nærmest) Det er kult at jeg får til å lage et slikt bilde.




Og denne collagen kan tolkes på flere måter. Du kan se det i en sammenheng, eller tolke hvert enkelt bilde for seg. Jeg digger den. (i høyre bilde står det "Du er skjønn i kveld", neste "Rødmer jeg..." , siste "Jeg bor alene")

Årets Ønskeliste

Ja, da gjør jeg det slik, at jeg legger ut min ønskeliste her, så kan flest mulig få den med seg uten å måtte snakke direkte med meg. Og alltid kan stikke innom og se hva det var jeg egentlig sa jeg ønsket meg.

Store Ønsker:
- Canon Ixus 80 Digitalkamera i BRUNT (eller et lignende, men det skal være Canon) (Kjekt med et passende minnekort på rundt 1-2GB)
- Solan og Ludvig bamse som snakker. (Aller helst Solan. Den er rååååkul!)
- Ludvig strikkegenser i ull, i stor størrelse. (Disse Flåklypatingene må sikkert bestilles over internett. Og du finner det nok ved å søke litt)
- Adidas sko, de klassiske skoene med tre svarte striper, og hvit sko. Størrelse 39.
- Hardanger bestikk av noe slag, i serien Ramona.


Og dette er det jeg kommer på nå, men det kan vel komme tilføyelser etter hvert som tiden går.

Og til de litt mindre ønskene, så sliter jeg veldig. Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal ønske meg, som jeg ikke har, eller vil absolutt ha mer av.



Små ønsker:
- En romantisk bok
- Romantisk/Drama DVD (Madagaskar 2)
- Kristen CD
- T-skjorte der det står "Tjohei"
- Nattøy

Bloogutfordring fra Elisabeth

Fire jobber jeg har hatt:
1. Lærling på Studio G.
2. Ekstrahjelp på G-sport Røros.
3. Utplassering 10.klasse Quality hotell.
4. Alt mulig frivillig arbeid i kirke og menighet.

Fire filmer jeg kan se om igjen og om igjen:
1. A walk to remember
2. Flåklypa Grand Prix (genial film)
3. Kvås- filmen og de derre
4. Sannheten om Rødhette

Fire plasser jeg har bodd:
1. Kristiansand
2. Kvås
3. Orkanger
4. Delvis Røros kanskje

Fire TV-program som jeg liker:
Greys Anatomy
Top Model
Nytt på Nytt
Frustrerte fruer

Fire steder jeg har vært på ferie:
1. Røros!
2. Bergen
3. Oslo
4. Ålesund

Fire websider jeg besøker (nesten) hver dag:
1.Facebook
2.Nettby
3.Studio G Forum
4.Hotmail

Fire steder jeg heller ville vært nå:
1. Kristiansand
2. Røros
3. Ørlandet
4. Hos pappa

Så er jeg så sløv at jeg ikke gidder å sende denne videre. Men dere fikk vel kanskje noe gøy å lese?

Ensom

Følelsen skyldte over meg denne uka. Det har ligget, og ligger å trykker der. Jeg skjønner ikke helt hvorfor, men jeg føler meg utenfor uansett hvem jeg er sammen med denne uka her. Hvorfor det er slik, det har jeg ingen forklaring på. Det er bare en litt tung periode nå.

Å ha hatt ei skikkelig skikkelig god venninne nå, eller en trygg og kjent armkrok å krype inn i, hadde vært godt. Så kjenner litt på ensomheten, at jeg ikke har noen å betro meg til.

Og at jeg har så lyst til å finne ut mer om pappa, men det kommer ikke noe lengre. Og tristheten kommer sikkert i fra savnet. For jeg savner pappa noe fryktelig innerst inne egentlig. Jeg er da ikke unormal og sterk hele tiden.

Kanskje jeg savner litt at noen ser meg? Jeg vet ikke jeg. Det er det som gjør det litt vanskelig.

Utrolig synes jeg

I helga har jeg vært på Røros i anledning besøk i fra selveste broderen, Atle. Fikk rokert på jobben, og så bar det av sted. På fredagen var jeg med tante og hennes gjeng på en forestilling av Arnfinn Strømmevold. Underholdende det. Og så fikk jeg kjøre tantes bil til Glåmos, i isregn, som jeg liker å kalle det. Det var ganske skummelt ved tanken, men det gikk veldig fint. Merket ikke noe til isen. Og å starte i bakke etter ikke å ha kjørt på sikekrt over en måned, er ikke hlet det ultimate. Det gikk litt usmidig i starten, men null problem.

Lørdagen kjørte jeg bilen tilbake til Røros og gikk i gata sammen med Ann Elisabeth. Hyggelig det, og fikk kjøpt et par julegaver. Vel så greit tenker jeg. Og så ble det mat, og så dro vi til Glåmos igjen ettersom tante og bestefar skulle på jubileum oppi Samfunnshuset, og jeg skulle hente Atle på stasjonen, og igjen få kjøre bil, men denne gangen bilen til bestefar. Ikke akkurat det samme som tante sin. Må enkelt og greit si at jeg liker tante sin bil mye bedre! Blitt bortskjemt på nye og fine biler jeg. De er mye mer behagelige og trygge å kjøre.

Og søndag var Atle sin bursdag. Han ble 23 år om jeg ikke har bommet, og det ble kaker og gaver. Og vi tok en tur til Aursundet før jeg måtte ta toget tilbake til Orkanger.

Men i helga var det også 4 år siden pappa døde. Tid for ettertanke. Det er ganske rart. Men jeg fikk egentlig en god følelse i helga og. Jeg tror Gud har en større mening med dette og meg. Pappa døde ikke forgjeves. Jeg tror det er med på å få meg til å komme langt i livet. Gud tenker så mye lengre enn oss. Og jeg har troa på Gud. Og jeg har troa på pappa. Han er mitt store forbilde. Og jeg vil leve i hans fotspor.

Så derfor var det så utrolig godt, og spennende å finne ut det jeg fant ut i helga. Plutselig fant jeg pappas minnebok i fra Rødde fhs, sånn helt uten videre. Jeg skjønner ikke at jeg ikke har sett den før. Men jeg satte meg til å lese den, i håp om å finne ut noe spennende om pappa. Men det var ikke så mye å komme med, annet enn at folk syntes pappa var beskjeden, grei og sporty. Kanskje litt som meg (utenom det sportye). Men plutselig så kommer jeg over et navn jeg har hørt før i Orkdalen. Kulbranstad, en person jeg har blitt kjent med her, heter det, kom jeg på. Og etter å ha sett på bostedet til han i boka, så kunne jeg ikke slå fra meg tanken om at det kunne være samme sted som han jeg kjenner her. Jeg har aldri helt fått med meg hva det het der han bor, men intuisjonen min koblet de i hvertfall sammen, heldigvis.

Så jeg tok kontakt med han her bekjente/kjenningen min, og spurte han ut om faren hans. Og tror du ikke, at det stemte?! Joda, det er helt vilt synes jeg. At faren til han her Roar som han heter, gikk i sammen med faren min på Rødde. (Og trolig var de litt gode venner) Og nå så har jeg blitt kjent med han her Roar. Jeg synes det er sprøtt jeg. Enkelt og greit. Og jeg mener det er Gud som har en finger med i spillet her og. For tilfeldighetene for at jeg støter på sønnen til en pappa gikk på Rødde med, i Orkdalen, den er liten på sett og vis.

Men det var ikke den eneste bekjente pappa gikk på skole med. Nei, faren til ei ann jente jeg har kommet i kontakt med gikk også i sammen der. Så jeg håper på å kunne få noe mer ut av dette.

For jeg merker jeg savner pappa for tiden. Ikke sånn fælt savn, men sånn faderlig savn, om du skjønner. Og jeg er svært opptatt av å få vite mest mulig om pappa og hans liv, og synes det er kjempe stas å finne gamle ting av hans. Nå er nå halve rommet mitt dekket av bilder fra ham omtrent.

Det må bare fortelles

Ja, jeg er skikkelig glad nå. Har endelig fått overraskende positiv kritikk på et bilde jeg har tatt til lærlingsamling. Det var så godt! Så morosomt. Drit kult. Og så morsomt at han Jens drar inn familien min, som han kjenner. Hehe.

Egentlig så har jeg mye å fortelle i fra helga, i fra Hitra turen og Mausund med Studio G. Men jeg har en følelse av at det blir for internt og rotete å skrive det ned her. Så dessverre, så blir det ikke skrevet mer om her. Utenom at det er mange komiske og hyggelige folk på Studio G!

Her har du selvportrettet mitt som jeg fikk god kritikk for! Rett og slett det beste jeg har levert til lærlingsamlinga, og kanskje mer også. Jeg er skikkelig glad. Og det må skrives ned når følelsen er der. For den forsvinner nok snart tror jeg. Slike gleder varer dessvserre ikke lenge. For i morgen må jeg sette i gang å planlegge neste oppgaver, og nå er det jo nesten blitt litt prestasjonsangst. Hehe, heldigvis bare nesten. Og så synes jeg det er litt artig at han bringer inn tante og onkel på samlingene. Det viser at han faktisk kjenner til oss.

Igjen, Siri er glad nå! Og det må nytes. Selv om det blir litt for lite søvn, og et veldig rotete rom. Men det tar vi igjen om et par uker eller noe sånt. For nå ligger jeg rundt 2-3 uker etter, så da gjør ikke 2 uker til noe.

For neste helg skal jeg til Røros og feire bursdagen til broren min! Tenk, ikke sett han på 4-5 mnd! Og jeg kjenner det skal bli godt å komme hjem til Kristiansand til jul!