Det må bare fortelles

Ja, jeg er skikkelig glad nå. Har endelig fått overraskende positiv kritikk på et bilde jeg har tatt til lærlingsamling. Det var så godt! Så morosomt. Drit kult. Og så morsomt at han Jens drar inn familien min, som han kjenner. Hehe.

Egentlig så har jeg mye å fortelle i fra helga, i fra Hitra turen og Mausund med Studio G. Men jeg har en følelse av at det blir for internt og rotete å skrive det ned her. Så dessverre, så blir det ikke skrevet mer om her. Utenom at det er mange komiske og hyggelige folk på Studio G!

Her har du selvportrettet mitt som jeg fikk god kritikk for! Rett og slett det beste jeg har levert til lærlingsamlinga, og kanskje mer også. Jeg er skikkelig glad. Og det må skrives ned når følelsen er der. For den forsvinner nok snart tror jeg. Slike gleder varer dessvserre ikke lenge. For i morgen må jeg sette i gang å planlegge neste oppgaver, og nå er det jo nesten blitt litt prestasjonsangst. Hehe, heldigvis bare nesten. Og så synes jeg det er litt artig at han bringer inn tante og onkel på samlingene. Det viser at han faktisk kjenner til oss.

Igjen, Siri er glad nå! Og det må nytes. Selv om det blir litt for lite søvn, og et veldig rotete rom. Men det tar vi igjen om et par uker eller noe sånt. For nå ligger jeg rundt 2-3 uker etter, så da gjør ikke 2 uker til noe.

For neste helg skal jeg til Røros og feire bursdagen til broren min! Tenk, ikke sett han på 4-5 mnd! Og jeg kjenner det skal bli godt å komme hjem til Kristiansand til jul!