Lite å si

Egentlig så har jeg ingenting å si i dag. Det er liksom ingenting som passer seg å fortelle om i en blogg i øyeblikket.

Det kan nå sies at jeg skal til Trondheim i dag da, og gjøre meg litt blakkere. Etter at jeg hentet linsene mine ble jeg plutselig veldig blakk. Det er litt vilt å betale 2000kr for å se bra i et halvt år. Men jeg har "smisket" med mamma og får henne til å betale halvparten. Det er hun som har betalt dem før, så synes vi kan gjøre det til en my overgang.

Og i det jeg satt og skrev dette så kom jeg på at jeg har jo tusen kroner i fra bestefar som jeg fikk til jul, liggende på hybelen. Dem ska jeg ta med meg til byen så slipper jeg å risikere å bli blakk. Jeg liker å ha litt stor margin på pengefronten ser du. Man vet rett og slett aldri hva som skjer.

Dagens store plan er å sjekke opp dette med tatovering. Og dette skal jeg begi meg ut på helt alene, så dette blir spennende. Jeg håper jeg klarer å finne tatoveringssjappa, og at de, ikke minst, har åpent i dag! Ellers blir det litt bomtur. Og jeg har ikke råda til en så dyr bomtur. Det koster faktisk en del å dra til byen med buss sånn dann og vann.

Og på tirsdag skal jeg tilbake igjen og jobbe på Heimdal. Det ser jeg fram til. Men jeg håper at jeg får lært litt mer og, og ikke bare blir stående å stirre en hel dag. Men jeg liker variasjon i hverdagen, jobbe med forskjellige folk og sånt. Det er spennende det. Da blir ikke ting så kjedelig lengre. Og så passer det så fint å dra på heimdal på en tirsdag, for da kan jeg stikke på Student-Krik på kvelden når jeg allerede er i by-området! Helt konge det. Så får jeg trent litt.

Og jeg må si, at jeg har fått en litt bedre start på treningen nå i vinter, enn hva jeg hadde da jeg kom flyttende. For i fjor så trente jeg rett og slett ingenting. Fælt å si det, men det er fakta. Nå på nyåret har jeg i hvertfall en liten treningsplan som holder kroppen i gang i det minste, selv om det ikke er så intens hard trening, så er det mye bedre enn ingenting.

Torsdag

I dag jobber jeg kveldsvakt på jobb, så dermed kunne jeg sove lenge i dag, og ta meg en lang frokost og bruke lang tid på badet. Det er ganske deilig til tider. Men jeg kunne ikke jobbet sånn hver dag, det ville blitt et merkelig liv, uten noe sosial omgangskrets. Huff, for et kjedelig liv det ville blitt.

Men i går og dagen før det hadde vi besøk av fotografen Jonathan fra Heimdal. Han er litt kul han. Og det var morsomt å se når han jobbet. Og så fikk vi fikset studioet vårt. Så nå kan vi få det beste ut av det lille vi har. Og hvitbakgrunnen er jo faktisk hvit nå. Og det er så kult å se at vi får så gode bilder, eller Jonathan fikk gode bilder.

Og så har vi på jobben fått litt mer aktivitet i læringen vår, og utnyttelse av ressurser. Så jeg skal få komme på Heimdal de neste to tirsdagene og lære litt der. Jeg håper det blir nyttefullt. Og så har jeg tatt litt tak i meg selv. Jeg driver å fikser meg med forskjellige modeller så jeg kan få øvd meg på å ta studio bilder.

Så jeg må egentlig få si at det nye året har startet bra. Jeg har truffet nye folk, får litt mer kontakt med folk i Tr.heim, og forhåpentligvis fått litt mer fart på læringa mi. Så jeg håper den gode trenden kan fortsette. Og så har jeg planer om å skaffe meg tatovering. Og det må jeg få somlet meg til å få gjort snart, så ikke kameraten min ligger alt for langt foran meg!

Kjære Onkel

Kjære Onkel Ketil. Her er et innlegg til ære for deg. For at du er så hyggelig og leser bloggen min. At du spør meg ut om alt som kan graves opp under ut i fra det som blir sakt her. At du plutselig finner en setning, og finner ut at der må det ligge mer under.

For i den store, spennende esken befant det seg noe så festlig som Solan og Ludvig bamser som snakker!

Og en kommentar om en søt fyr, betyr ikke dermed at man har kjæreste. Kjære onkel, da har du mer å lære av ungdommen.

Men, hvilken onkel er så kul at han leser bloggen til sin kjære niese, og datter? Jo, det er MIN onkel. Min kjære onkel Ketil! Hvem har en så kul onkel som jeg?

Ketil! Du er kul, og dette innlegget er til ære for deg! Nyt det! For du kan se lenge etter neste gang.

Google

Det gjorde jeg da jeg kom hjem i kveld. Grunnen var nok at jeg i dag kom i prat med Kjetil om at sjefen min en gang hadde googlet meg, og at han da trolig ikke fant noe spennende. Men, så ble jeg ikke helt trygg på om det kunne være sant. Så jeg googlet meg selv! Og det var faktisk noe nytt der enn hva det før har vært.

Men du finner enda ikke noe negativt om meg. Det er bare gøye ting. Hehe.
Bare sjekk:
http://www.google.no/search?hl=no&q=%22siri+s%C3%B8dahl%22&meta=
(du må ta med er-lik tegnet og altså)

Det du finner er nok for det meste mitt leserinnlegg i Farsund avis. Og en artikkel i fvn der jeg snakker en setning om vinterferien. Og så ting i fra foto.no
Og noe facebook ting som ikke gjør noe skade =)

Husker du den tida?

Det var en minnerik tid det der. Den tida vi gikk på Kvås, den herlige, nesten bekymringsfrie tiden. Da vi hadde det så koselig og avslappende i timene. Og da musikk og dans var stor del av hverdagen, enda vi gikk på media.

Derfor tar jeg opp igjen minnet om den gangen vi hadde dansetime med Mehrdad (eller koss det skrives). Hele klassen slo til med alldans. Litt til stil av den utradisjonellen måten Mehrdad hadde å lære oss ting på. Slik som ja... Hvem får orgasme av å se en bildeserie av et filmforslag? Jo, vi!! Og ved å få orgamse, ja, da var du så heldig å få en 6-er. Hvor fantastisk er ikke det? Simpelt.

Men i hvertfall, her har vi den søte klassesangen/dansen jeg savner å se Karoline og Sigbjørn danse synkront.

http://www.youtube.com/watch?v=ikA1BgZ4b3Y

For en nedtur

Se for deg situasjonen. Det er førjulstid og du har så mye å gjøre at du ikke har tid til å spise, eller å sitte ned i to sekunder. Det står folk i lange køer og venter på å få hjelp. Du er rett og slett i hundre. Og så kommer juleferien med full rulle, og masse folk.

Men så, så kommer man tilbake til hverdagen på nyåret. Det kommer to kunder før lunsj, du sitter og sliter ut ræva og vet ikke hvor du skal gjøre av deg. Du har rett og slett så lite å gjøre at du nesten går på veggen.

Slik var overgangen omtrent nå etter jul. Det er så vilt lite å gjøre nå i forhold til før jul. Og det er så gørr kjedelig. Det var så gøy på jobb før jul nemlig, med alt som skjedde. Vi var i aktivitet hele tiden, og litt over tiden. Mens nå, gjør vi ingenting. Vi sitter på ræva og kjeder oss i hjel. Skulle så gjerne hatt noe fornuftig å gjøre. Jeg har en del foto-oppgaver å gjøre, men de gjør jeg etter jobb ettersom det er da modellene er ledige. Så blir jo deler av tiden på jobb brukt til å fikse bildene jeg tar, men det bruker jeg ikke en hel dag på heller. Så, det vil si at jeg kjeder meg mye.

Men det kan jo hende at det snur litt snart. For snart begynner vi med fotografering igjen. Og da kommer det i hvertfall noe å gjøre. Det blir vi alle glade for. Utrolig nok, på et vis.

Schubb Schubb

Jeg er ikke så flink på overskrifter lengre. Vet rett og slett ikke helt hva som kunne passe til denne bloggen. Men schubb schubb var to morsomme ord. Egentlig bare et ord, sakt to ganger.

Jeg har da, for dem som ikke følger med, kommet tilbake til Orkanger og startet på dagliglivet igjen. Både flott, og ikke flott. Det var koselig å møte kjente i Kr.sand igjen. Det var morsomt å utforske Explore. Der fikk jeg faktisk et godt møte med Gud den ene kvelden. Gud er og blir god. I tillegg traff jeg et par andre kjente jeg ikke har møtt på lenge. Det var koselig. Jeg likte det. Men så var turen tilbake til Orkanger kommet. Det var en lang busstur altså. Men jeg sov halvveis hele veien. Måtte nesten det med tanke på at jeg skulle på jobb dagen etterpå.
Og jeg tenker jeg må komme meg på Student Krik en gang snart.

Så var det duket for to lange arbeidsdager. Fredag holdt vi på med varetelling fra 9 til 19.30. Da ble det mye tall skal jeg si.
Og lørdag var det jobb fra 9-18 helt alene. Litt stusselig skal sies. Og enda mer stusselig når ikke det er noen kunder. Jeg holdt seriøst på å gå på veggen fra klokken 16 og til slutt. Det var ikke et eneste innslag på kassa siden da. Da skjønner du litt hvor kjedelig jeg hadde det. Og jeg var gått tom for ideer om ting å finne på. Så jeg satt og tegnet litt. Tegnet noen skikkelig teite tegninger, ettersom jeg egentlig ikke kan tegne.

Men så var jeg ferdig til slutt, og stakk hjem. Og da fikk jeg besøk av en søt fyr. Så da hadde jeg en fin kveld. Og det er kjekt å ha en fin kveld når man har hatt en fryktelig kjedelig dag.

Og i dag skal jeg synge med koret i menigheten. Det blir nok også koselig, det velger jeg i hvert fall å tro.