Lundet, litt som et nes

Lundeneset, om du skjønte.

Her kom jeg meg til slutt. Og da mener jeg virkelig, til slutt! Det tok meg nesten 24 timer fra jeg startet fra Orkanger og til jeg kom inn på Lundeneset. Sånn seriøst. Jeg dro fra Orkanger klokken 2015 fra Orkanger og kom meg til Tr.heim rudnt klokken 21.00. Men toget mitt gikk ikke før 2305, så dermed ble jeg sittende å se rundt på alle de rare menneskene på stasjoen. (Men før jeg dro i fra Orkanger måtte jeg jo komme meg hjem i fra Ørlandet først, der jeg var i helga!) På dette toget sov jeg meste parten av tida heldigvis. Men inn til Oslo var toget 15min forsinket, noe som ble lit skummelt med tanke på å rekke neste tog. Men det gikk heldigvis veldig bra, vi tok undergangen og løp opp på spor 3 hvor toget stod. Jeg hadde til og med 10min på meg! Det var liten plass på dette toget, noe som var lit stress. Men det bedre seg da vi kom til Kristiansand, 4-5 timer senere. Da ble setene i toget snudd, og da slapp jeg å sitte i en 4-er lengre. Det var herlig. Men da vi nærmet oss Bryne, så fikk toget problemer. Signalene fungerte ikke som normalt, og det gjorde at toget måtte kjøre i 40km/t et langt stykke, og i tillegg stoppe og vente på en haug av tog. Så på den måten ble også dette toget forsinket med 15min. Men dette gjorde ingenting, egentlig var det bare fint, for da slapp jeg å vente så lenge på kystbussen som skulle ta meg til Aksdal.

Her på busstoppet kom jeg i prat med en mann og hans sønn som hadde fulgt meg hele veien i fra Tr.heim, og skulle videre til Haugesund. Jeg vil si det er litt utrolig å måte på en person som tar den samme reisa som deg på en så lang strekning! Og stakkars gutt sier jeg bare. En 3-åring som sitter på tog/buss/båt i 24 timer... Voldsomt.

Men til slutt kom jeg fram, og jeg må si jeg er stolt over at jeg faktisk klarte å finne frem til riktig tog og buss på veien! Jeg har tross alt aldri vært på stedene...(omtrent) Og for en glede å treffe igjen den skjønne og sprø gjengen i fra Kvås! Men det var fryktelig langt å gå fra busstoppet og til skolen. Fælt.

Men nå er jeg vel fremme og i dag har jeg vært med på skoledagen. Jeg synes det var gøy å få en dag på skolen igjen. Man merker at skole er digg når man selv ikke går der lengre. Men mens man går det så virker det uhorvelig stressende. Men jeg sier bare, tenk på alternativene!
Ikke at jeg ikke trives som lærling, for det er kult, men skole er avslappende og koselig! Da alt utenom prøvene. Og så fikk jeg lov til å utfolde meg innen faget mitt også i dag. Jeg fikk være med Karoline og gjøre fotooppgaven hennes. Det var gøy for meg altså! Hihi.

Men så gjenstår det å se om jeg kommer til å få gjort en av mine egne oppgaver. Og jeg må si jeg tviler sterkt på at jeg orker å gjøre noe sånt.