Vi spaserer videre

Ostepopp, det spiste jeg akkurat nå. Det er lenge siden jeg har spist, men det smaker egentlig veldig godt. Men det negative med det er at man blir så klissete på fingrene, og så blir man så hekta på det. Er man først startet så får man aldri nok.

Jeg sitter nå i dette øyeblikk på en rød sofa som tilhører tante og onkel på Ørlandet. Noe som da vil si at jeg er på Ørlandet i helga. Det er faktisk ganske lenge siden jeg har vært her nå, så det var virkelig på tide å ta en tur ut igjen. Og så praktisk at Jens (som er lærlingansvarlig i Studio G) skulle utover i helga og lurte på om jeg ville sitte på. Og siden jeg ikke skulle dra til Lundeneset før klokken elleve på kveld på søndag (eller, egentlig så må jeg starte med å ta bussen klokka åtte i fra Orkanger) så kunne jeg klare å ta meg den turen denne helga.
Så da vet du hvorfor jeg er her.

Ellers så kan jeg meddele at jeg har et sår på tungespissen. Og det er veldig plagsomt og irriterende. Det hemmer liksom litt bruksområdet for tunga mi. Ikke at jeg skal gidde å gå i detaljer på akkurat det området. Men det svir i hvertfall når jeg kommer bort i det, noe jeg gjør ofte.

Og til slutt så er uka mi på laben endelig over. Ikke at det er så fælt å være der, men man blir så mye mindre sosial enn om man jobber i butikken. Og så må jeg opp så gruelig tidlig for å komme dit. Og da sitter jeg egentlig å halvsover hele dagen foran skjermen. Ikke så artig. Og når jeg først kommer hjem, så slenger jeg meg på sofaen med pcen på fanget og tven slått på, og gjerne lager meg noe middag etter en stund. Og der blir jeg sittende til jeg egentlgi burde legge meg, pluss litt til da. For jeg kommer aldri i seng når jeg egentlig burde ut i fra hvor tidlig jeg skal opp.
Og det samme gjelder for det i dag. Nå er jeg egentlig ganske trøtt, men det er ikke så gøy å gå å legge seg når resten av huset er våkne. Men om ikke lange stunden skal jeg ta til fornuft. Men den ene fordelen i dag er at i morgen kan jeg sove en gooood del lengre enn hva jeg kunne i dag.