Ja, da var det duket for en ny 17.mai- feiring. Denne gangen på Kvås. Feiringen her er ganske så hyggelig. Vi startet dagen med å kjøre til kirken der det var gudstjeneste fylt av barneskrik. Etterpå ble vi kjørt bort til Kvås barneskole, der vi møtte på russen, og så gikk vi i tog. Et fantastisk tog. Vi sang sanger vi ikke husket teksten på, men det var gøy. Det var ikke lange toget, men det var egentlig akkurat passe. Etterpå stod vi og hørte på en tale jeg ikke fikk med meg stort av, og så gikk vi inn og spiste. Lapskausen kostet hele 120kr! Er ikke det bare sykt mye? Jeg skjønner ikek hvordan de kunne gjøre det, men er glad vi slapp å betale.
Da maten hadde sunket gikk vi ut og så på olabilløp. Det har jeg faktisk aldri sett på, men det var jo litt skjønt da. Flere smågutter ruller nedover bakken i sine nysnekrede biler. Så gikk jeg i hvertfall rundt med dem andre og så på aktivitetene. Det var jo en del stilige greier, særlig katapulten. Fikk en telefon i fra tante Britt Reidun, så stod og pratet med hun en stund mens jeg slikket på en slikkepinne. Ikke ofte jeg kjøper det. Solveig er en mester og greide å spikre en spiker på 14 slag. Flink hun. Men så begynte det å høllregne og vi trakk inn. No sitt jeg og ser på Istid 1, og slapper av. Til kvelden er det revy i gymsalen, noe vi ser fram til.
lørdag 17. mai 2008
onsdag 14. mai 2008
Ikje for å være kjibe, men me legge ned kvås
Altså, dette innlegget skal egentlig ikke handle om Kvås, men tittelen er tatt ut i fra en veldig bra sang som komikerne Sara og Tara har laget. De har nemlig vært på Kvås i kveld og hatt et av sine show. Et show som sliter på smilemusklene. De er så morsomme, med sin kristenhumor og forståelse for vår avsky for NLM. Med den traff de oss på pletten. De hadde mange festlige innslag som lot latteren falle og henge lenge. Med innslag av dans, sang og musikk fikk vi et show å nyte. (Beklager dårlig ordsetting, men jeg prøver meg med litt flott beskrivelse, noe jeg mislykkes med) Sara og Tara er noen flotte Verdalinger som holder til i Kristiansand, og er venner med Marianne som fikk dem til Kvås, eller var det Framnes? (En av vitsene til Sara&Tara altså). Deres virkelige navn er Kristin og Solveig. Kristin var mitt forbilde for 3 år siden husker jeg. Jeg traff henne på Impuls i Stavanger sammen med Cathrine som kjente Kristin. Og Kristin var jo bare råkul. Hun hadde trønderdialekt! piercing i øyenbrynet, og kristen. Hvor mye kulere kan man bli? Det lurer jeg virkelig på. Og når du er en hysterisk morsom komiker i tillegg må man jo nesten bli en helt.
Men så over til neste sak. Der står vel glattkjøring på planen. Jeg hadde, som noen har hørt, glattkjøring i dag. Det var jo greit det. Jeg likte best å kjøre til kjørebanen. Vi kjørte i 2 timer for å komme dit, men vi kjørte bare halve veien hver siden vi var to stykker. Men det var gøy å kjøre på motorveien og føle at jeg kunne dette. Og jeg klarte å holde farten opp omtrent hele tiden mener jeg. Det er jeg litt stolt over. Jeg har en tendens til å like å ligge sånn 5-10 km under grensa for å ikke stige over. På kjørebanen gikk ting helt greit. Det var jo ganske spennende å sladd og spinne helt rundt uten kontroll, men sånt man bare vil oppleve på kjørebane. Jeg hadde nok litt problemer med å styre unna både dukkene OG bilen uten ABS-bremse og kjørte ut i grusen. Men det var jo festlig det. Hun i baksete fikk seg i hvertfall en liten latter, så godt for hun. Men å stå opp 05.45 er for tidlig. Så egentlig skulle jeg ha lagt meg nå, men i stedet sitter jeg og skriver en blogg som skal oppdatere 3 dager der det har skjedd litt av hvert.
Ja.. Så tar vi neste sak. Det er teoriprøven faktisk. Holdt på å ta feil nå, men henta meg inn i siste liten. Men ja, jeg tok teoriprøven på tirsdag. Og gjett hva, jeg strøk, med 8 feil... Ganske trist. Ble litt sur da. Altså, ikke glad. Jeg holdt ikek på å sprekke av glede. Noe som var trist. Men vet du noe mer? Jeg bare tuller. Fordi jeg bestod prøven med glans, om du vil si det. Jeg fikk 4 feil, noe jeg sier meg godt fornøyd med. Så DA hoppet jeg nesten av glede, og skrek nesten av glede. Det var herlig å klare det på første forsøk. Så nå slipper jeg å ha det hengende over meg lengre.
Da er vi kommet til mandag. På mandag var de som ville fra Kvås, på tur til Dyreparken, på Kvås sin regning. Herlig, eller hva? Så vi kom oss til parken rundt 10.30. Det første som møtte oss inni parken var sjøløvene. Dem har det blitt få av. Tror det var en eller to igjen nå. Litt stusselig. Vi var og så på matingen av dyrene i villmarka klokken 13.00. Der fikk vi sett alle fire gaupene. Den søteste av dem, som ikke ville ha mat, het Dusk. Han hadde et øre som hang ned. Så så vi to av jervene, og begge ulvene faktisk. Det var kult. Og selvfølgelig fikk vi sett elgen og de to nusselige fjellrevene som løp rundt og ertet hverandre. Arne og Roald het de.
Ja, det skjedde mye koselig i Dyreparken, men det er liksom ikke tid til å fortelle alt. Du skulle ha vært med heller. Men jeg tok tømmerrenna to ganger da. Det var kult. Den heter forresten Nilen nå, men ingen sier det da. Så duret Joakim og Lars Martin rundt i rullestolene sine i tog. Det så ganske så festlig ut må jeg si.
Men da tror jeg egentlig at jeg har fått fortalt om de dagene som har gått, og det aller største som har hendt. Så da syns jeg jo du kunne ta deg bryet til å legge inn en kommentar siden du har lest alt dette som jeg har brukt min dyrebare sovetid på. Tenk, denne tiden skulle jeg egentlig brukt på å fått skjønnhetssøvnen min på, men i stedet valgte jeg å skrive dette lange innlegget for å oppdatere DEG på hva som har skjedd i livet mitt disse dagene. Så da må du gidde å legge inn en kommentar, med noe fornuftig, eller gøy i.
Men så over til neste sak. Der står vel glattkjøring på planen. Jeg hadde, som noen har hørt, glattkjøring i dag. Det var jo greit det. Jeg likte best å kjøre til kjørebanen. Vi kjørte i 2 timer for å komme dit, men vi kjørte bare halve veien hver siden vi var to stykker. Men det var gøy å kjøre på motorveien og føle at jeg kunne dette. Og jeg klarte å holde farten opp omtrent hele tiden mener jeg. Det er jeg litt stolt over. Jeg har en tendens til å like å ligge sånn 5-10 km under grensa for å ikke stige over. På kjørebanen gikk ting helt greit. Det var jo ganske spennende å sladd og spinne helt rundt uten kontroll, men sånt man bare vil oppleve på kjørebane. Jeg hadde nok litt problemer med å styre unna både dukkene OG bilen uten ABS-bremse og kjørte ut i grusen. Men det var jo festlig det. Hun i baksete fikk seg i hvertfall en liten latter, så godt for hun. Men å stå opp 05.45 er for tidlig. Så egentlig skulle jeg ha lagt meg nå, men i stedet sitter jeg og skriver en blogg som skal oppdatere 3 dager der det har skjedd litt av hvert.
Ja.. Så tar vi neste sak. Det er teoriprøven faktisk. Holdt på å ta feil nå, men henta meg inn i siste liten. Men ja, jeg tok teoriprøven på tirsdag. Og gjett hva, jeg strøk, med 8 feil... Ganske trist. Ble litt sur da. Altså, ikke glad. Jeg holdt ikek på å sprekke av glede. Noe som var trist. Men vet du noe mer? Jeg bare tuller. Fordi jeg bestod prøven med glans, om du vil si det. Jeg fikk 4 feil, noe jeg sier meg godt fornøyd med. Så DA hoppet jeg nesten av glede, og skrek nesten av glede. Det var herlig å klare det på første forsøk. Så nå slipper jeg å ha det hengende over meg lengre.
Da er vi kommet til mandag. På mandag var de som ville fra Kvås, på tur til Dyreparken, på Kvås sin regning. Herlig, eller hva? Så vi kom oss til parken rundt 10.30. Det første som møtte oss inni parken var sjøløvene. Dem har det blitt få av. Tror det var en eller to igjen nå. Litt stusselig. Vi var og så på matingen av dyrene i villmarka klokken 13.00. Der fikk vi sett alle fire gaupene. Den søteste av dem, som ikke ville ha mat, het Dusk. Han hadde et øre som hang ned. Så så vi to av jervene, og begge ulvene faktisk. Det var kult. Og selvfølgelig fikk vi sett elgen og de to nusselige fjellrevene som løp rundt og ertet hverandre. Arne og Roald het de.
Ja, det skjedde mye koselig i Dyreparken, men det er liksom ikke tid til å fortelle alt. Du skulle ha vært med heller. Men jeg tok tømmerrenna to ganger da. Det var kult. Den heter forresten Nilen nå, men ingen sier det da. Så duret Joakim og Lars Martin rundt i rullestolene sine i tog. Det så ganske så festlig ut må jeg si.
Men da tror jeg egentlig at jeg har fått fortalt om de dagene som har gått, og det aller største som har hendt. Så da syns jeg jo du kunne ta deg bryet til å legge inn en kommentar siden du har lest alt dette som jeg har brukt min dyrebare sovetid på. Tenk, denne tiden skulle jeg egentlig brukt på å fått skjønnhetssøvnen min på, men i stedet valgte jeg å skrive dette lange innlegget for å oppdatere DEG på hva som har skjedd i livet mitt disse dagene. Så da må du gidde å legge inn en kommentar, med noe fornuftig, eller gøy i.
lørdag 10. mai 2008
Pust og pes
Denne dagen, og gårsdagen har vært aktiv kan jeg si. Solveig, Karoline og jeg har vært på telttur oppe bak Ørneknipen. Vi pakket sekken, gjorde klar lavvoen og la av gårde. Det var ikke lett, med en tung sekk på ryggen i bratt oppoverbakke blir man ganske anpusten. Heldigvis tok vi en del pauser skulle vi klare å komme opp. Vi gikk i 2,5 timer til sammen og vi visste ikke helt hvor vi skulle, men vi hadde fått en beskrivelse på et sted vi kunne gå til, så prøvde oss på den. Men vi vet enda ikke om vi fant rett sted. Ut i fr aveibeskrivelsen kan det virke som vi kom rett, men ut i fra plassen så det ikke ut som det kunne være her. Men vi valgte å campe her ettersom klokken var nærmet seg 22.00 og vi begynte å bli sultne. Vi satte opp telte og tente opp bål mens jeg hoppet i vannet for å få vasket meg. Vannet var godt det, og det var deilig å bli litt ren, selv omdet kunne bli litt kaldt, så gikk det bra etter at jeg fikk på meg alt ulltøy og fleecegenser. Da smakte det godt med grillet pølse. Etterpå hadde vi banan med smeltet sjokolade, noe som var litt grisete men godt.
Etterpå beveget vi oss inn i teltet og la oss inn i soveposene, utenom Solveig som ikke hadde noe, men der i mot brukte et pledd og en søppelsekk. På et eller annet vis hutret jeg som bare det der jeg lå i soveposen. Selve kroppen var jo egentlig ikke kald, men jeg hadde slike frysninger, og fikk ikke sove. Lå i en time og prøvde å sove, men da ble jeg lei og bestemte meg for å gå ut og ta en tur på do for å se om det kanskje hjalp. Før dette hadde jeg ligget og spilt kabal på mobilen, egentlig ganske underholdene, men hjalp ikke. Da jeg kom inn igjen så begynte vi å prat, elelr jeg satt og pratet mens de andre nikket ja og nei. Dette hjalp meg faktisk til å slutte å fryse, men da jeg sluttet å prate så begynte det igjen. Etter litt begynte jeg å spille en kaptein Sabeltann sang, en rolig en. Og da, ble jeg søvnig. Holdt nesten på å sovne da, men så sluttet sangen. Heldigvis tok Karoline på ny musikk og ikke lenge etterpå greide jeg å sovne. Jeg var ganske kald på nesa da jeg våknet i 6-tiden og stakk ut en ny tur på do. Denne gangen var det blitt lysere ute og det lå en nydelig, spennende dis over vannet. Så jeg grep tak i kameraet mitt og prøvde å ta noen spennende bilder, og tror jeg lyktes på et par.
Vi stod opp klokken 10 og lå og solte oss lenge i solen, blant tusen pissemaur. Jeg hater slike maur, de går over alt, og de biter også faktisk. Så dermed ble det ikke så behagelig å ligge der for meg i hvertfall. Etter en stund gikk Karoline og Solveig ut i vannet for å leke med shampo. Det var visst en tanke kaldt, men de kom seg uti til slutt. De lekte seg en del i vannet før de til slutt kom seg opp og la seg for å tørke. Da klokken ble rundt 13.30 pakket vi sammen og 14.30 var vi kommet bort til skogsveien og lagt fra oss bagasjen for å ta en tur til toppen av Ørneknipen. Turen dit tok oss vel rundt 15 min kanskje. Da vi kom tilbake til bagasjen vår var vi innmari varme, tørste og så litt vemodige ved tanke på den lange turen hjem. Vi måtte diskutere litt om hvilken vei vi skulle gå, men uten noen krangel så valgte vi den mest logiske veien, altså høyre. På den veien kom vi forbi en bekk, hvilken velsignelse. Vi ble lettet og fylte flaskene våre. Dermed så vi lysere på veien hjem. Ved neste kryss ble det en ny, liten diskusjon om hvilken vei vi skulle. Men igjen tok vi den mest logiske, altså høyre.
Og etter langt om lenge, og lenger enn langt, kom vi plutselig til et jorde som Solveig og Karoline kjente igjen. Da ble vi alle glade, og så bare det ned Marklandskleivane. På denne veien begynte jeg å få ganske vondt i beina, eller tyngden begynte å ta meg. Men jeg holdt ut helt til skolen, og da var jeg glad.
Det var en kjempe opplevelse og gøy tur. Jeg er glad jeg ble med på turen. Nå er jeg ganske sliten i beina, men det er litt gøyalt og. Da kjenenr jeg at jeg har trent, noe som er en bra ting. Det smakte godt med kveldsmat, taco med mye godt. Og en vollyballkamp etterpå var heller ikke å klage på. Vollyball er og blir gøy, så lenge man får til et visst spill.
Nå nyter vi kvelden ved å se på Gullruten, mye gøy der. Vi kikker litt smått etter lærer Camilla i grønn kjole, men jeg har enda ikke sett henne. Og de som sitter i dette rommet nå er Solveig, Karoline, Lars Martin, Marit og jeg. Så da skal jeg kose meg videre her med tven.
Etterpå beveget vi oss inn i teltet og la oss inn i soveposene, utenom Solveig som ikke hadde noe, men der i mot brukte et pledd og en søppelsekk. På et eller annet vis hutret jeg som bare det der jeg lå i soveposen. Selve kroppen var jo egentlig ikke kald, men jeg hadde slike frysninger, og fikk ikke sove. Lå i en time og prøvde å sove, men da ble jeg lei og bestemte meg for å gå ut og ta en tur på do for å se om det kanskje hjalp. Før dette hadde jeg ligget og spilt kabal på mobilen, egentlig ganske underholdene, men hjalp ikke. Da jeg kom inn igjen så begynte vi å prat, elelr jeg satt og pratet mens de andre nikket ja og nei. Dette hjalp meg faktisk til å slutte å fryse, men da jeg sluttet å prate så begynte det igjen. Etter litt begynte jeg å spille en kaptein Sabeltann sang, en rolig en. Og da, ble jeg søvnig. Holdt nesten på å sovne da, men så sluttet sangen. Heldigvis tok Karoline på ny musikk og ikke lenge etterpå greide jeg å sovne. Jeg var ganske kald på nesa da jeg våknet i 6-tiden og stakk ut en ny tur på do. Denne gangen var det blitt lysere ute og det lå en nydelig, spennende dis over vannet. Så jeg grep tak i kameraet mitt og prøvde å ta noen spennende bilder, og tror jeg lyktes på et par.
Vi stod opp klokken 10 og lå og solte oss lenge i solen, blant tusen pissemaur. Jeg hater slike maur, de går over alt, og de biter også faktisk. Så dermed ble det ikke så behagelig å ligge der for meg i hvertfall. Etter en stund gikk Karoline og Solveig ut i vannet for å leke med shampo. Det var visst en tanke kaldt, men de kom seg uti til slutt. De lekte seg en del i vannet før de til slutt kom seg opp og la seg for å tørke. Da klokken ble rundt 13.30 pakket vi sammen og 14.30 var vi kommet bort til skogsveien og lagt fra oss bagasjen for å ta en tur til toppen av Ørneknipen. Turen dit tok oss vel rundt 15 min kanskje. Da vi kom tilbake til bagasjen vår var vi innmari varme, tørste og så litt vemodige ved tanke på den lange turen hjem. Vi måtte diskutere litt om hvilken vei vi skulle gå, men uten noen krangel så valgte vi den mest logiske veien, altså høyre. På den veien kom vi forbi en bekk, hvilken velsignelse. Vi ble lettet og fylte flaskene våre. Dermed så vi lysere på veien hjem. Ved neste kryss ble det en ny, liten diskusjon om hvilken vei vi skulle. Men igjen tok vi den mest logiske, altså høyre.
Og etter langt om lenge, og lenger enn langt, kom vi plutselig til et jorde som Solveig og Karoline kjente igjen. Da ble vi alle glade, og så bare det ned Marklandskleivane. På denne veien begynte jeg å få ganske vondt i beina, eller tyngden begynte å ta meg. Men jeg holdt ut helt til skolen, og da var jeg glad.
Det var en kjempe opplevelse og gøy tur. Jeg er glad jeg ble med på turen. Nå er jeg ganske sliten i beina, men det er litt gøyalt og. Da kjenenr jeg at jeg har trent, noe som er en bra ting. Det smakte godt med kveldsmat, taco med mye godt. Og en vollyballkamp etterpå var heller ikke å klage på. Vollyball er og blir gøy, så lenge man får til et visst spill.
Nå nyter vi kvelden ved å se på Gullruten, mye gøy der. Vi kikker litt smått etter lærer Camilla i grønn kjole, men jeg har enda ikke sett henne. Og de som sitter i dette rommet nå er Solveig, Karoline, Lars Martin, Marit og jeg. Så da skal jeg kose meg videre her med tven.
torsdag 8. mai 2008
Ørneknipen, se så flott
Ja, denne dagen har vært fullstappet og effektiv. Startet med vanlig skole som ikke var så spennende, ikke stor utnyttelse av timene, men det får man leve med.
Etter middag dro vi ned til Lyngdal og kikket på det nye senteret som er bygget. Det var ganske fint syntes jeg, men litt smalt i midten i gangen. Kjøpte meg en løpebukse på G-sport til 69kr. Syntes det var så billig så skadet ikke å ha. Har tenkt en del på å få meg sånn, men er tvilsomt hvor mye den blir brukt.
Etterpå dro vi til Fretex. En spennende butikk. Der fant jeg litt av hvert. F.eks. en hummel-tskjorte, en dressbukse, to pene tallerkner og et helt knivsett, og alt dette til prisen av ca 90kr! Det var halv pris på alt i dag, så ble jo rå billig. Helt sykt, men gøy!
Etter kveldsen dro Solveig, Karoline, Linda og jeg på tur til Ørneknipen faktisk. Jeg hadde faktisk lyst til å gå opp i dag. Dette var min andre tur på toppen. Vi tok oss god tid på vei opp, og vel oppe satt vi i en time og hygget oss. Vi hylte til noen turgåere der nede, og fikk svar. Lurte veldig på hvem det var, og vi fant endelig ut at det bare var Kristian og Glenn. Så da tok vi fatt på turen videre. Vi valgte en ny vei ned igjen. Den gikk bortover inn i skogen. Det var skikkelig koselig. Vi hermet etter Solveig på overdreven måte og lo godt, stakkars Solveig, men hun er så gøy og kul! Var skikkelig kult å gå ute i skogen. Vi var ute i 3 timer. Helt fantastisk, så nå er jeg ganske sliten. Skulle ha vært i dusjen for lengst, men har ikke selvkontroll til å holde meg unna internett. Har jo faktisk ikke vært på msn i hele dag! Men nå er dusjen neste stopp. Det har vært en skikkelig hyggelig dag, forhåpentligvis fått litt farge i samme slengen.
Etter middag dro vi ned til Lyngdal og kikket på det nye senteret som er bygget. Det var ganske fint syntes jeg, men litt smalt i midten i gangen. Kjøpte meg en løpebukse på G-sport til 69kr. Syntes det var så billig så skadet ikke å ha. Har tenkt en del på å få meg sånn, men er tvilsomt hvor mye den blir brukt.
Etterpå dro vi til Fretex. En spennende butikk. Der fant jeg litt av hvert. F.eks. en hummel-tskjorte, en dressbukse, to pene tallerkner og et helt knivsett, og alt dette til prisen av ca 90kr! Det var halv pris på alt i dag, så ble jo rå billig. Helt sykt, men gøy!
Etter kveldsen dro Solveig, Karoline, Linda og jeg på tur til Ørneknipen faktisk. Jeg hadde faktisk lyst til å gå opp i dag. Dette var min andre tur på toppen. Vi tok oss god tid på vei opp, og vel oppe satt vi i en time og hygget oss. Vi hylte til noen turgåere der nede, og fikk svar. Lurte veldig på hvem det var, og vi fant endelig ut at det bare var Kristian og Glenn. Så da tok vi fatt på turen videre. Vi valgte en ny vei ned igjen. Den gikk bortover inn i skogen. Det var skikkelig koselig. Vi hermet etter Solveig på overdreven måte og lo godt, stakkars Solveig, men hun er så gøy og kul! Var skikkelig kult å gå ute i skogen. Vi var ute i 3 timer. Helt fantastisk, så nå er jeg ganske sliten. Skulle ha vært i dusjen for lengst, men har ikke selvkontroll til å holde meg unna internett. Har jo faktisk ikke vært på msn i hele dag! Men nå er dusjen neste stopp. Det har vært en skikkelig hyggelig dag, forhåpentligvis fått litt farge i samme slengen.
søndag 4. mai 2008
lørdag 3. mai 2008
Modus vent
Tilværelsen nå er litt tafatt til tider. Særlig når jeg er hjemme. For, det er liksom så lite vits i å skaffe seg nye bekjentskaper ettersom at jeg bor på Kvås nå og skal flytte til Orkanger til sommeren. Så uansett vil jeg ikke komme til å bli godt kjent med dem. Det er litt kjipt.
Og i tillegg egr internett innmari kjedelig for tiden. Det skjer absolutt ingenting. Det er ingen poeng i å finne nye bekjentskaper i Kr.sand, og det er for tidlig å finne nye folk i Orkanger. Så da blir det ikke noe gøy på internett. Frustrerende...
Så la jeg merke til at i filadelfia er alle jente perfekte. Det er ikke til å tro. Alle er pene, blonde og motebevisste. Det kan rett og slett bli vanskelig og fælt for enkelte å komme der, på grunn av at flertallet ser så perfekte ut. Dette var en sak jeg plutselig tenkte over i kveld. Disse jentene er sikkert veldig greie og sånt, men det blir vanskelig å få kontakt med dem når de holder seg i flokk og i tillegg virker så mye høyere på rangstigen enn, f.eks. meg. Jeg har alltid et håp om å bli kjent med noen nye, men det skjer aldri. Det er ikek så lett når man alt har noen man kjenner som man da henger med. For hvem vil vel gå rundt alene når alle andre kjenner noen? Da skal man i hvertfall være ganske så trygg på seg selv og tøff.
Men talen i fila i dag var veldig fin syntes jeg. Satt og tenkte på Linn mye av tiden, om at hun kunne ha likt den talen. Følte den hadde noe å si henne. Det var snakk om vårt personlige forhold til Gud. Og vi alle kunne tatt lærdom av den.
Så traff jeg på han Petter Andre i fila i kveld. Alltid noe rart som skjer med meg når jeg møter han, men lite ble sakt. "DC- tskjorte ja, feet. Har 5 stykker av dem jeg". Så kult da.
Lurer på hva jeg skal ta for meg i morgen. Kvelden skal jeg tilbringe i Frikirken der det skal være en lovsangskonsert av et slag. Når det først skjer noe så stort i kirka synes jeg det er på sin plass å komme. Har garantert ingen andre planer så.
Og i tillegg egr internett innmari kjedelig for tiden. Det skjer absolutt ingenting. Det er ingen poeng i å finne nye bekjentskaper i Kr.sand, og det er for tidlig å finne nye folk i Orkanger. Så da blir det ikke noe gøy på internett. Frustrerende...
Så la jeg merke til at i filadelfia er alle jente perfekte. Det er ikke til å tro. Alle er pene, blonde og motebevisste. Det kan rett og slett bli vanskelig og fælt for enkelte å komme der, på grunn av at flertallet ser så perfekte ut. Dette var en sak jeg plutselig tenkte over i kveld. Disse jentene er sikkert veldig greie og sånt, men det blir vanskelig å få kontakt med dem når de holder seg i flokk og i tillegg virker så mye høyere på rangstigen enn, f.eks. meg. Jeg har alltid et håp om å bli kjent med noen nye, men det skjer aldri. Det er ikek så lett når man alt har noen man kjenner som man da henger med. For hvem vil vel gå rundt alene når alle andre kjenner noen? Da skal man i hvertfall være ganske så trygg på seg selv og tøff.
Men talen i fila i dag var veldig fin syntes jeg. Satt og tenkte på Linn mye av tiden, om at hun kunne ha likt den talen. Følte den hadde noe å si henne. Det var snakk om vårt personlige forhold til Gud. Og vi alle kunne tatt lærdom av den.
Så traff jeg på han Petter Andre i fila i kveld. Alltid noe rart som skjer med meg når jeg møter han, men lite ble sakt. "DC- tskjorte ja, feet. Har 5 stykker av dem jeg". Så kult da.
Lurer på hva jeg skal ta for meg i morgen. Kvelden skal jeg tilbringe i Frikirken der det skal være en lovsangskonsert av et slag. Når det først skjer noe så stort i kirka synes jeg det er på sin plass å komme. Har garantert ingen andre planer så.
torsdag 1. mai 2008
Brum brum
Hei du.
Den siste tiden har jeg ikke hatt lyst til å skrive blogg faktisk. Det resulterte i at det ikke ble noe blogginnlegg på en stund. Men i dag tenke jeg det var på tide å gi dere en ny oppdatering.
I dag har jeg vært ute og øvekjørt. Veldig gøy. Hadde med tante og mamma i bilen på vei til Mandal for å spise middag. Etterpå kjørte vi videre til Vigeland på møte. Må dessverre si at det møte var langt unna hva jeg liker. Alt for "halleluja"- aktig og gamle mennesker. Så jeg satt og hørte på musikk der jeg holdt på å sovne. Etterpå kjørte vi tilbake til Kr.sand. Syns turen gikk veldig fort. Jeg kjørte ganske bra og. Hadde en stygg, stor trailer i baken store deler av veien. Den var stygg altså. Til tider lå den heeeelt oppi baken på bilen min. Det eneste jeg så når jeg tittet i speilet bak var en diger grill som hveste mot meg. Jeg ble sur på den, men jeg hadde ikke tenkt å slippe dne forbi, jeg kjørte tross alt i fartsgrensen.
Nå om et kvarter skal jeg ned til byen og møte venninnegjengen og så skal vi på Vera Pizza og spise. Blir mye spising på meg i dag, men det går bra. Tror det kan bli hyggelig. Tror det er Silje, Elida, Valentina, Christine, Inger- Helene, Julia og Isa som skal være med. Så vi blir en god gjeng.
Ellers så er jeg fremdeles på leting etter hybel i Orkanger. Kommer til å bli forferdelig trist å forlate Kvås til sommeren. Kommer til å felle en del tårer. Det er en slik fantastisk gjeng på Kvås. Alle samtalene ved matbordet, de er ikke til å erstatte. Alle latterne ved bordet gjør dagen så mye bedre. Tror aldri jeg har hatt latterkrampe så ofte som på Kvås. Glad i dere på Kvås!
Den siste tiden har jeg ikke hatt lyst til å skrive blogg faktisk. Det resulterte i at det ikke ble noe blogginnlegg på en stund. Men i dag tenke jeg det var på tide å gi dere en ny oppdatering.
I dag har jeg vært ute og øvekjørt. Veldig gøy. Hadde med tante og mamma i bilen på vei til Mandal for å spise middag. Etterpå kjørte vi videre til Vigeland på møte. Må dessverre si at det møte var langt unna hva jeg liker. Alt for "halleluja"- aktig og gamle mennesker. Så jeg satt og hørte på musikk der jeg holdt på å sovne. Etterpå kjørte vi tilbake til Kr.sand. Syns turen gikk veldig fort. Jeg kjørte ganske bra og. Hadde en stygg, stor trailer i baken store deler av veien. Den var stygg altså. Til tider lå den heeeelt oppi baken på bilen min. Det eneste jeg så når jeg tittet i speilet bak var en diger grill som hveste mot meg. Jeg ble sur på den, men jeg hadde ikke tenkt å slippe dne forbi, jeg kjørte tross alt i fartsgrensen.
Nå om et kvarter skal jeg ned til byen og møte venninnegjengen og så skal vi på Vera Pizza og spise. Blir mye spising på meg i dag, men det går bra. Tror det kan bli hyggelig. Tror det er Silje, Elida, Valentina, Christine, Inger- Helene, Julia og Isa som skal være med. Så vi blir en god gjeng.
Ellers så er jeg fremdeles på leting etter hybel i Orkanger. Kommer til å bli forferdelig trist å forlate Kvås til sommeren. Kommer til å felle en del tårer. Det er en slik fantastisk gjeng på Kvås. Alle samtalene ved matbordet, de er ikke til å erstatte. Alle latterne ved bordet gjør dagen så mye bedre. Tror aldri jeg har hatt latterkrampe så ofte som på Kvås. Glad i dere på Kvås!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
