Med en slik flott start på dagen ut i fra Karoline sine øyne, med tanke på bloggskriving, så tenker jeg å avslutten dagen på en flott måte også. Dermed skal jeg gi en liten oppdatering av hvordan dagen faktisk ble.
Jo, det ble en bra dag. Det var ikke så veldig spennende på jobb da. Men dagen gikk nå. Jeg fikk gjort unna en del bilder. Det var jo kjekt. Og så fikk jeg testet litt kameraer. Og det jeg fant ut av var at fujifilm-kameraene er treige. Det tar en evighet før bildet lagres og å skifte mellom avspilling og kameramodus. Men det gir kjempe bilder da. Og Olympus er stilig, men det gir kalde og gusjete bilder. Men det er raskt da, i forhold til Fuji. Og til slutt har vi Canon, som jeg mener er best. Det er raskt, og gir gode bilder. Og for min del så skjønner jeg meg best på dette kameraet siden jeg har hatt et Ixus kamera tidligere. Så da vet du og jeg det.
Men den aller siste timen på jobb var bare fæl. Da gikk jeg rundt og venta, og venta på at klokka skulle bli 18.00. Og det tok en evighet. Jeg hadde ikke mer å gjøre, og det var ingen i butikken. Og dermed går klokka sent. Men til slutt fikk jeg stenge og stikke hjem.
Vel hjemme var det bare å hive seg ut av nåværende klær, og kaste seg opp i dem nye. Piffe seg opp med litt sminke og rette litt på håret. Og så ble jeg hentet. Vi kjørte av gårde til Børsa og hjem til Maren. Så nå vet jeg hvor hun bor. Det er jo litt kjekt. Det var en hyggelig bursdag. Det ble mye latter, slik det bør være. Vi lekte sånn "dyre-lyd-leken". Man sitter i en ring, hver plass har sin dyrelyd, og så skal man sende lyder rundt ved først å si sin egen lyd, for så å si en av dem andres lyd like etterpå. Og med mange rare lyder og bevegelser, ble det godt med latter. Og mange rykket til bunns, og noen ble sittende på toppen. Men morsomt var det i hvertfall.
Og resten av hva vi gjorde var å spise nachos, og prate dill...
Da vet du hva jeg fikk ut av dagen i dag. God natt =)
søndag 5. oktober 2008
lørdag 4. oktober 2008
Morgen
Morn. Det er i hvertfall det det er for meg. Tidlig en lørdags morgen. Dermed må denne bloggen bli kortere enn de andre, for jeg har egentlig litt dårlig tid. For jeg må komme av gårde til Oti, åpne butikken og ta kassaoppgjøret før klokka 9. Og da burde jeg egentlig komme meg av gårde straks, skal jeg være sikker på å rekke det.
Og forkjølelsen min lever videre. Jeg er ganske så snufsete og tett i nesa, hoster litt, og har litt sår hals. Men den slappe følelsen i kroppen forsvant etter den rare dagen i uka, onsdag var det kanskje. Og det er jeg glad for. For det er så fælt å være slapp hele tida og forkjølet. Det er tungt. Men jeg håper for all del at denne forkjølelsen tar slutt snart. For det er ikke noe moro å gå rudnt og snufse hvert 5.sekund og ha problemer med å puste. Men jeg håper det blir snart.
Og i kveld skal jeg i min første bursdag på Orkanger, eller mer rett, i Børsa. Maren ble 18 for en uke siden, og nå skal det feires. Jeg håper det blir koselig. Men det blir litt stress og, for jeg slutter klokka 18 på jobb, kommer ikke av gårde før litt over, og så blir jeg hentet kvart på 19 igjen. Så det er godt jeg har lagt fram klær, jeg håper bare at det kommer til å se bra ut på, for det har jeg ikke sjekket.
Men da må jeg løpe.
Og forkjølelsen min lever videre. Jeg er ganske så snufsete og tett i nesa, hoster litt, og har litt sår hals. Men den slappe følelsen i kroppen forsvant etter den rare dagen i uka, onsdag var det kanskje. Og det er jeg glad for. For det er så fælt å være slapp hele tida og forkjølet. Det er tungt. Men jeg håper for all del at denne forkjølelsen tar slutt snart. For det er ikke noe moro å gå rudnt og snufse hvert 5.sekund og ha problemer med å puste. Men jeg håper det blir snart.
Og i kveld skal jeg i min første bursdag på Orkanger, eller mer rett, i Børsa. Maren ble 18 for en uke siden, og nå skal det feires. Jeg håper det blir koselig. Men det blir litt stress og, for jeg slutter klokka 18 på jobb, kommer ikke av gårde før litt over, og så blir jeg hentet kvart på 19 igjen. Så det er godt jeg har lagt fram klær, jeg håper bare at det kommer til å se bra ut på, for det har jeg ikke sjekket.
Men da må jeg løpe.
torsdag 2. oktober 2008
Til Karoline
Dette innlegg er dedikert til Karoline. Hun savnet oppdatering. Så her må jeg gi henne det.
Og Karoline er en fantastisk person som gjør meg glad! Det skal du ha.
Hun kan å være snill. Og morsom. For en bra person sier jeg bare.
Og Join Us. Der er det kos. I dag var jeg skikkelig i slaget. Det var så moro å synge og bevege seg til rytmen. Synge hemningsløst med skikkelig trøkk til en sang som har mening! Kan du tenke deg noe bedre? "I wonder, I wonder".
Følg med på årets Tv-aksjon, så vil dere høre en nydelig sang! (Det går mye i utropstegn i dag, det er så mye å understreke)
Jeg ble veldig sentimental nå. Pipler en tåre her og der. Og med en nydelig sang til, så blir det ikke lettere å la vær. Men ingen bekymringer, det er ikke noe fælt. (jeg har det litt med å si at folk ikke skal bekymre seg her på bloggen, for det er vanskelig å gi uttrykk for hvilken måte jeg sier ting på her)
Men jeg er glad for alle de flott personene jeg har fått blitt kjent med opp igjennom de siste årene, og de årene før der igjen. For dem som har vært med og forme meg, slik at jeg ble som jeg er den dag i dag. Tenk på det du. Det er litt utrolig. Og de viktigste elementene i mitt liv tror jeg må være, familien på Røros-sida, frikirka, kvås, og ikke minst mamma og pappa. Der jeg er vanvittig stolt av pappaen min. Det tror jeg de fleste som kjenner meg vet. Og vet du hva, det er faktisk det som er det mest vanskelige å si, at jeg er stolt av ham. For hver gang jeg sier det, da kommer tårene uansett omtrent. (kommer litt an på settingen, men ved å faktisk gå inn for å si de ordene med mening, så skjer det)
Og å få høre av Karoline, at hun synes jeg er tøff. Hva mer kan man be om liksom? Det er jo allerede alt for mye. Å være et forbilde er en stor gave. Tenk så fantastisk. At noen mener du er så bra at de vil bli som deg, på en måte. Jeg føler meg utrolig beæret. Det var liksom ikke helt det jeg trodde skulle komme ut av det fæle som skjedde for 4 år siden nå. Men man bestemmer jo ikke utfallet av livet sitt heller da. Man gir det bare en pekepinne, så blir resten som det blir.
Og dette innlegget skulle jo ikke være så langt, men fikk så mye på hjertet. Og håper Karoline blir fornøyd med dette innlegget. (Jeg skulle ønske at jeg ikke måtte gå å legge meg nå, for det er så teit å måtte gå på badet å ødelegge stemningen jeg har fått nå)
(Og beklager Karoline, men jeg har ingen gøye bilder å legge ut)
Og Karoline er en fantastisk person som gjør meg glad! Det skal du ha.
Hun kan å være snill. Og morsom. For en bra person sier jeg bare.
Og Join Us. Der er det kos. I dag var jeg skikkelig i slaget. Det var så moro å synge og bevege seg til rytmen. Synge hemningsløst med skikkelig trøkk til en sang som har mening! Kan du tenke deg noe bedre? "I wonder, I wonder".
Følg med på årets Tv-aksjon, så vil dere høre en nydelig sang! (Det går mye i utropstegn i dag, det er så mye å understreke)
Jeg ble veldig sentimental nå. Pipler en tåre her og der. Og med en nydelig sang til, så blir det ikke lettere å la vær. Men ingen bekymringer, det er ikke noe fælt. (jeg har det litt med å si at folk ikke skal bekymre seg her på bloggen, for det er vanskelig å gi uttrykk for hvilken måte jeg sier ting på her)
Men jeg er glad for alle de flott personene jeg har fått blitt kjent med opp igjennom de siste årene, og de årene før der igjen. For dem som har vært med og forme meg, slik at jeg ble som jeg er den dag i dag. Tenk på det du. Det er litt utrolig. Og de viktigste elementene i mitt liv tror jeg må være, familien på Røros-sida, frikirka, kvås, og ikke minst mamma og pappa. Der jeg er vanvittig stolt av pappaen min. Det tror jeg de fleste som kjenner meg vet. Og vet du hva, det er faktisk det som er det mest vanskelige å si, at jeg er stolt av ham. For hver gang jeg sier det, da kommer tårene uansett omtrent. (kommer litt an på settingen, men ved å faktisk gå inn for å si de ordene med mening, så skjer det)
Og å få høre av Karoline, at hun synes jeg er tøff. Hva mer kan man be om liksom? Det er jo allerede alt for mye. Å være et forbilde er en stor gave. Tenk så fantastisk. At noen mener du er så bra at de vil bli som deg, på en måte. Jeg føler meg utrolig beæret. Det var liksom ikke helt det jeg trodde skulle komme ut av det fæle som skjedde for 4 år siden nå. Men man bestemmer jo ikke utfallet av livet sitt heller da. Man gir det bare en pekepinne, så blir resten som det blir.
Og dette innlegget skulle jo ikke være så langt, men fikk så mye på hjertet. Og håper Karoline blir fornøyd med dette innlegget. (Jeg skulle ønske at jeg ikke måtte gå å legge meg nå, for det er så teit å måtte gå på badet å ødelegge stemningen jeg har fått nå)
(Og beklager Karoline, men jeg har ingen gøye bilder å legge ut)
lørdag 27. september 2008
Helg
Dette er omtrent min eneste skikkelige frihelg på en god stund. Jeg har fri noen ganger om ikke så lenge, men så skjer det ting rett etterpå, så da regner jeg ikke det som frihelg. Men det er deilig å ha skikkelig fri denne helga. Selv om det igjen er litt trist å ikke gjøre noen ting. Jeg kunne gjerne tenkt meg en skikkelig jentekveld. Å som jeg savner en riktig god jentekveld. Merker det tar tid å komme skikkelig inn når man ikke går på skole.
Men, utenom det så har jeg fått vært litt effektiv denne helga. Jeg fikk gjort unna en del saker som jeg har skøvet til side gjennom hele uka. Så jeg fikk kastet ut all søpla, lest gjennom forsikringspapirene mine, ryddet smått på rommet så det nå ser litt mer imøtekommende ut, og ikke minst har jeg fått vasket en maskin med klær. Det begynte å gå faretruende tomt for undertøy. Det er ikke så hyggelig egentlig. Men det er jo ganske enkelt å gjøre, men forferdelig tiltak å sette i gang med. Men i dag ble det gjort, så nå står de på rommet til tørk. Det kan ta noen dager det...
Men, i dag er jo faktisk selveste dagen der Silje Iselin blir myndig! Hun er i dag blitt 18 år. Så jeg håper hun koser seg i kveld med gode venner.
Forutenom dette, så kan jeg si at jeg har en del ting som skal gjøres fremover. Jeg har en haug av fotooppgaver, men har egentlig god tid på dem. Men det er likevel litt stressende nå å vite om dem, for da må jeg alltid planlegge dem, og så blir jeg stresset over at det er så mye å gjøre. Men egentlig så går alt veldig greit. Jeg må si at oppgavene til lærlingsamlingen i november virker litt gøyal. For der skal vi ta et selvportrett. Og jeg har så lyst til å komme på noe utrolig spennende der, men jeg har mine store tvil om at jeg får det til. Men vi får se. I tillegg har jeg akkurat tatt bilder av Hanne til oppgaven om en musiker, i studio, med instrument. Dette var en spennende oppgave egentlig. Men ettersom jeg ikke kan studioet noe godt, så fikk jeg ikke til det jeg gjerne ville, og hadde i hodet. Men med litt redigering, så håper jeg at de stiller i klasse med de andre sine. Å, jeg er spent på hvordan de andre har gjort det.
Og ikke bare det, Berit skal bruke meg som modell på den oppgaven! Det gleder jeg meg til! Det blir kult å få slike bilder av meg selv, tatt av noen andre for en gangs skyld! Weee.
Men, utenom det så har jeg fått vært litt effektiv denne helga. Jeg fikk gjort unna en del saker som jeg har skøvet til side gjennom hele uka. Så jeg fikk kastet ut all søpla, lest gjennom forsikringspapirene mine, ryddet smått på rommet så det nå ser litt mer imøtekommende ut, og ikke minst har jeg fått vasket en maskin med klær. Det begynte å gå faretruende tomt for undertøy. Det er ikke så hyggelig egentlig. Men det er jo ganske enkelt å gjøre, men forferdelig tiltak å sette i gang med. Men i dag ble det gjort, så nå står de på rommet til tørk. Det kan ta noen dager det...
Men, i dag er jo faktisk selveste dagen der Silje Iselin blir myndig! Hun er i dag blitt 18 år. Så jeg håper hun koser seg i kveld med gode venner.
Forutenom dette, så kan jeg si at jeg har en del ting som skal gjøres fremover. Jeg har en haug av fotooppgaver, men har egentlig god tid på dem. Men det er likevel litt stressende nå å vite om dem, for da må jeg alltid planlegge dem, og så blir jeg stresset over at det er så mye å gjøre. Men egentlig så går alt veldig greit. Jeg må si at oppgavene til lærlingsamlingen i november virker litt gøyal. For der skal vi ta et selvportrett. Og jeg har så lyst til å komme på noe utrolig spennende der, men jeg har mine store tvil om at jeg får det til. Men vi får se. I tillegg har jeg akkurat tatt bilder av Hanne til oppgaven om en musiker, i studio, med instrument. Dette var en spennende oppgave egentlig. Men ettersom jeg ikke kan studioet noe godt, så fikk jeg ikke til det jeg gjerne ville, og hadde i hodet. Men med litt redigering, så håper jeg at de stiller i klasse med de andre sine. Å, jeg er spent på hvordan de andre har gjort det.
Og ikke bare det, Berit skal bruke meg som modell på den oppgaven! Det gleder jeg meg til! Det blir kult å få slike bilder av meg selv, tatt av noen andre for en gangs skyld! Weee.
onsdag 17. september 2008
Full rulle
Det har skjedd mye den siste tiden vil jeg si. I hvertfall siden jeg skrev i bloggen min sist som er over en uke siden. Det er blitt litt dårligere med oppdateringer her, men igjen så tror jeg ikke noen gjør så mye av det. For jeg føler at det ikke er så mange som leser bloggen min jevnlig uansett.
Men for det først så har pcen min vært infisert av masse virus den siste tiden, der den siste infisjonen var min egen feil. Men det er like irriterende av den grunn. Og nå har jeg ikke photoshop lengre!!! Det er trist, virkelig trist. Hva skal jeg nå finne på? Foreløpig så må jeg i hvertfall gjøre oppgavene mine på jobben, men så... Jeg vil ha photoshop!!!
Mens i helga var jeg på Røros en tur igjen. Grunnen for dette besøket var å dra på konsert med Åge Aleksandersen. Det var så artig i fjor at jeg måtte prøve i år også når jeg var så nære. Og det ble en artig opplevelse. Ikke lik fjorårets, men artig. Åge kan å spille på scenen, og må si jeg synes bassisten var utrolig fet! Akkurat hva som skjedde på festen tror jeg ikke jeg skal orke å skrive her, og i tillegg kan det bli litt pinlig for enkelte at det blir liggende ute på nettet. Så da la vi vær.
På lørdagen var det rypemiddag hos tante Rutt Karin. Steike å godt det var. Skikkelig luksus middag. Jeg satt og tygget veldig svakt jeg da, og lest bare lot det hvelve rundt i munnen og svelge kjøttet, for det var jo så mørt, men fordi jeg var redd for å treffe på haggel. At tennene mine skulle bli ødelagt, det var utrolig skummelt. Jeg har en eller annen greie med tennene mine, og hvis det handler om at de kan falle ut, ja da blir jeg skremt.
Søndag var dagen jeg hang sammen med tante Britt Reidun og onkel Ketil. Fetter Alexander og søskenbarnet hans var ute på jakt, så det var bare vi som gikk på tur opp i fjellet og lette etter kantarell, som jeg fikk med meg hjem, og faktisk hadde til middag i går. Det smakte godt. Men, turen opp i fjellet var hyggelig, jeg hadde utrolig godt av å bevege meg. Jeg beveger meg alt for lite, men forholdene ligger ikke til rette, og når jeg må gjøre det selv, så blir det lite gjort. Men da vi kom ned i fra fjellet, må ikke glemme at Tess var med, så var det middagstid. Og denne søndagen var det fårikal på menyen. Det smakte ganske godt det og. Så jeg har hatt skikkelig luksusmiddag denne helga.
Videre i denne uka har jeg vært på jobb. I går hadde jeg min første jobbekveld alene, og det gikk strålende. Tida gikk egentlig alt for fort, for jeg hadde planer om å få gjort litt arbeid på pcen, men ble ikke helt ferdig med det jeg ønsket. Og så måtte jeg stenge. Ellers i uka har jeg vært i studio og tatt bilde av David til oppgaven min. Jeg ble faktisk fornøyd! Lyset ble på en måte slik jeg mener det bør være, eneste jeg selv vil korrigere på er at det ble litt mørkt, men da kom jeg på i etterkant at jeg kanskje kunne stille opp blenderen litt... Men vi får høre hva dommen til Jens blir. Kan godt hende jeg like vel må gjøre oppgaven igjen. Tiden vil vise.
Og når vi snakker om tiden, så er klokken blitt litt for mye, og jeg må skyndte meg på jobb.
Men for det først så har pcen min vært infisert av masse virus den siste tiden, der den siste infisjonen var min egen feil. Men det er like irriterende av den grunn. Og nå har jeg ikke photoshop lengre!!! Det er trist, virkelig trist. Hva skal jeg nå finne på? Foreløpig så må jeg i hvertfall gjøre oppgavene mine på jobben, men så... Jeg vil ha photoshop!!!
Mens i helga var jeg på Røros en tur igjen. Grunnen for dette besøket var å dra på konsert med Åge Aleksandersen. Det var så artig i fjor at jeg måtte prøve i år også når jeg var så nære. Og det ble en artig opplevelse. Ikke lik fjorårets, men artig. Åge kan å spille på scenen, og må si jeg synes bassisten var utrolig fet! Akkurat hva som skjedde på festen tror jeg ikke jeg skal orke å skrive her, og i tillegg kan det bli litt pinlig for enkelte at det blir liggende ute på nettet. Så da la vi vær.
På lørdagen var det rypemiddag hos tante Rutt Karin. Steike å godt det var. Skikkelig luksus middag. Jeg satt og tygget veldig svakt jeg da, og lest bare lot det hvelve rundt i munnen og svelge kjøttet, for det var jo så mørt, men fordi jeg var redd for å treffe på haggel. At tennene mine skulle bli ødelagt, det var utrolig skummelt. Jeg har en eller annen greie med tennene mine, og hvis det handler om at de kan falle ut, ja da blir jeg skremt.
Søndag var dagen jeg hang sammen med tante Britt Reidun og onkel Ketil. Fetter Alexander og søskenbarnet hans var ute på jakt, så det var bare vi som gikk på tur opp i fjellet og lette etter kantarell, som jeg fikk med meg hjem, og faktisk hadde til middag i går. Det smakte godt. Men, turen opp i fjellet var hyggelig, jeg hadde utrolig godt av å bevege meg. Jeg beveger meg alt for lite, men forholdene ligger ikke til rette, og når jeg må gjøre det selv, så blir det lite gjort. Men da vi kom ned i fra fjellet, må ikke glemme at Tess var med, så var det middagstid. Og denne søndagen var det fårikal på menyen. Det smakte ganske godt det og. Så jeg har hatt skikkelig luksusmiddag denne helga.
Videre i denne uka har jeg vært på jobb. I går hadde jeg min første jobbekveld alene, og det gikk strålende. Tida gikk egentlig alt for fort, for jeg hadde planer om å få gjort litt arbeid på pcen, men ble ikke helt ferdig med det jeg ønsket. Og så måtte jeg stenge. Ellers i uka har jeg vært i studio og tatt bilde av David til oppgaven min. Jeg ble faktisk fornøyd! Lyset ble på en måte slik jeg mener det bør være, eneste jeg selv vil korrigere på er at det ble litt mørkt, men da kom jeg på i etterkant at jeg kanskje kunne stille opp blenderen litt... Men vi får høre hva dommen til Jens blir. Kan godt hende jeg like vel må gjøre oppgaven igjen. Tiden vil vise.
Og når vi snakker om tiden, så er klokken blitt litt for mye, og jeg må skyndte meg på jobb.
torsdag 4. september 2008
Gøy Gøy Gøy
Hihi, nå er Siri glad. Nå har Siri blitt sosialiser! Du aner ikke hvor deilig det er! Så, da kan jeg på min beste måte fortelle hva som har skjedd i dag.
Jeg hadde først en normal dag på laben der jeg sitter og lager prøvebilder, på prøvebilder. Litt gøy, litt ensidig. Men, så var arbeidsdagen over, jeg satt meg på bussen hjem hvor jeg holdt på å sovne, og så tuslet jeg hjem på sykkelen min. Der laget jeg middag og så ventet jeg på å bli plukket opp av Ragnar og folket. Det skjedde ikke lenge etter, og vi kjørte av gårde til Fannremen og på korøving. Juhu, tenkte Siri om dette. Endelig skulle hun få bli kjent med folk!
Og som en baktanke hadde hun plan om å få tak i en del modeller til fotooppgavene hennes. Og gjett hva? Det greide hun også! Og de var kjempe spente på å bli med. Og det gjør Siri så innmari glad. Det er lenge siden jeg har hatt denne følelsen. Og jeg håper dette er folk jeg kommer til å bli godt kjent med, virkelig. Og så ser jeg frem til fotograferingene mine, og kan ikek vente med å få neste avtale i boks. For nå begynner det å haste litt med å få unnagjort oppgavene mine. Det blir litt i siste liten nå. Men sånn blir det når man ikke har kjente på stedet.
Og det var artig å gjøre noe sosialt. Det var hyggelig på korøvelsen. Og i morgen har jeg også planer nå. Det er nattkafe på samme stedet i morgen, så da henger jeg meg på der. Ikke at jeg vet hvem som kommer, men sosialt er det i hvertfall. Jeg har forstått det slik at jeg kanskje er en av de eldste, sånn som lederalder. Men hva gjør vel det? Ingenting. Hehe.
Og på koret så jeg et par stykker som jeg vet har vært på konfirmantfotografering hos Studio G. Hihi, det var litt artig, så nå vet jeg litt mer om de.
Jeg hadde først en normal dag på laben der jeg sitter og lager prøvebilder, på prøvebilder. Litt gøy, litt ensidig. Men, så var arbeidsdagen over, jeg satt meg på bussen hjem hvor jeg holdt på å sovne, og så tuslet jeg hjem på sykkelen min. Der laget jeg middag og så ventet jeg på å bli plukket opp av Ragnar og folket. Det skjedde ikke lenge etter, og vi kjørte av gårde til Fannremen og på korøving. Juhu, tenkte Siri om dette. Endelig skulle hun få bli kjent med folk!
Og som en baktanke hadde hun plan om å få tak i en del modeller til fotooppgavene hennes. Og gjett hva? Det greide hun også! Og de var kjempe spente på å bli med. Og det gjør Siri så innmari glad. Det er lenge siden jeg har hatt denne følelsen. Og jeg håper dette er folk jeg kommer til å bli godt kjent med, virkelig. Og så ser jeg frem til fotograferingene mine, og kan ikek vente med å få neste avtale i boks. For nå begynner det å haste litt med å få unnagjort oppgavene mine. Det blir litt i siste liten nå. Men sånn blir det når man ikke har kjente på stedet.
Og det var artig å gjøre noe sosialt. Det var hyggelig på korøvelsen. Og i morgen har jeg også planer nå. Det er nattkafe på samme stedet i morgen, så da henger jeg meg på der. Ikke at jeg vet hvem som kommer, men sosialt er det i hvertfall. Jeg har forstått det slik at jeg kanskje er en av de eldste, sånn som lederalder. Men hva gjør vel det? Ingenting. Hehe.
Og på koret så jeg et par stykker som jeg vet har vært på konfirmantfotografering hos Studio G. Hihi, det var litt artig, så nå vet jeg litt mer om de.
mandag 1. september 2008
Oj, tida flyr
Ja, den går riktig fort. Nå er det ganske lenge siden jeg har oppdatert her. Og egentlig tenkte jeg å skrive her for en uke siden. Men det skjedde liksom bare aldri. Men nå tar jeg meg tida. Og det jeg skulle fortelle for en uke siden er at, jeg har klart oppkjøringa!
Jeg er den stolte eier av billappen. Selve lappen kom i posten i helga mens jeg var på Røros.
Jeg skjønner det ikek helt selv at jeg nå kan dure rundt alene. Men tenker at det går seg til når jeg etter hvert får kjørt litt. Og håper det ikke blir for lenge mellom hver gang. Det er ikke så lett å kjøre når man ikke har noen bil i nærheten. Og når jeg først er rundt noen som har bil, så synes jeg aldri det passer seg å spør om å låne bilen. Det er stort ansvar. Og jeg synes ikke det er så utrolig kult å bli stirret på mens jeg kjører. Så i første omgang vil jeg helst kjøre alene til jeg kommer helt, helt inn i det. Men jeg fikk da kjørt meg en bitte liten tur på lørdagen da jeg skulle ut og ta bilde av Bergstaden Ziir.
Vet du det, at Bergstaden Ziir nå er stengt i to år? Det er det for å bli restaurert. (Et ganske avansert ord om jeg må få si.) Det er ganske trist. Var på en siste gudstjeneste i kirka på søndag, og det var rørende. Jeg satt og hadde tårer i halsen hele tiden. Hvorfor, det vet jeg ikke helt. Men det ble litt følsomt, kanskje jeg har mye følelser for kirka? Jeg tror faktisk jeg i det hele tatt har mye følelser for Røros. Det har jeg funnet ut. Røros er en by som ligger mitt hjerte nært. På alle måter. Det er noe uforklarlig med det. Prøver og prøver, men greier ikke å få satt ord på det. Men jeg har faktisk funnet ut at det ikke er uaktuelt å bo på Røros. Tenk så idyllisk å åpne en fotoforetning i gata på Røros, med antikvarisk uttrykk, slik stilen på Røros er. Problemet jeg egentlig sitter med er, finnes det et stort nok marked til å drive med foto på Røros? Men, det er jo en god del år til enda. Men, du å gøy det hadde vært.
Ellers så ser jeg fram til Åge Aleksandersens konsert på Røros 12.sept. Jeg håper virkelig at jeg får til å reise da. Det hadde vært så artig! Det var så utrolig gøy i fjor på samme festen! Ååååå, det er bare en fryd. Igjen, en følelse som ikke går an å beskrive. Men, igjen, så må jeg jo passe på å ikke ha for store forhåpninger til kvelden, for plutselig bli den en katastrofe. Men mitt håp er at jeg blir byd opp på dans av en sjarmør. Hehe, for svingdans er riktig så gøy!
Og til slutt så må jeg si at i morgen er min første dag på G-laben. Da må jeg opp tidlig, tidlig, tidlig. Noe som tilsvarer klokken 06.00 omtrent. Satser på bussen som går 07.00, så får jeg litt ekstra tid på meg til å finne fram dit jeg skal, og hoppe av på riktig busstopp. Jeg må huske på å sette meg langt framme, ved siden av bussjåføren, så jeg kan spør ham. Om jeg tør. Wish me luck!
Jeg er den stolte eier av billappen. Selve lappen kom i posten i helga mens jeg var på Røros.
Jeg skjønner det ikek helt selv at jeg nå kan dure rundt alene. Men tenker at det går seg til når jeg etter hvert får kjørt litt. Og håper det ikke blir for lenge mellom hver gang. Det er ikke så lett å kjøre når man ikke har noen bil i nærheten. Og når jeg først er rundt noen som har bil, så synes jeg aldri det passer seg å spør om å låne bilen. Det er stort ansvar. Og jeg synes ikke det er så utrolig kult å bli stirret på mens jeg kjører. Så i første omgang vil jeg helst kjøre alene til jeg kommer helt, helt inn i det. Men jeg fikk da kjørt meg en bitte liten tur på lørdagen da jeg skulle ut og ta bilde av Bergstaden Ziir.
Vet du det, at Bergstaden Ziir nå er stengt i to år? Det er det for å bli restaurert. (Et ganske avansert ord om jeg må få si.) Det er ganske trist. Var på en siste gudstjeneste i kirka på søndag, og det var rørende. Jeg satt og hadde tårer i halsen hele tiden. Hvorfor, det vet jeg ikke helt. Men det ble litt følsomt, kanskje jeg har mye følelser for kirka? Jeg tror faktisk jeg i det hele tatt har mye følelser for Røros. Det har jeg funnet ut. Røros er en by som ligger mitt hjerte nært. På alle måter. Det er noe uforklarlig med det. Prøver og prøver, men greier ikke å få satt ord på det. Men jeg har faktisk funnet ut at det ikke er uaktuelt å bo på Røros. Tenk så idyllisk å åpne en fotoforetning i gata på Røros, med antikvarisk uttrykk, slik stilen på Røros er. Problemet jeg egentlig sitter med er, finnes det et stort nok marked til å drive med foto på Røros? Men, det er jo en god del år til enda. Men, du å gøy det hadde vært.
Ellers så ser jeg fram til Åge Aleksandersens konsert på Røros 12.sept. Jeg håper virkelig at jeg får til å reise da. Det hadde vært så artig! Det var så utrolig gøy i fjor på samme festen! Ååååå, det er bare en fryd. Igjen, en følelse som ikke går an å beskrive. Men, igjen, så må jeg jo passe på å ikke ha for store forhåpninger til kvelden, for plutselig bli den en katastrofe. Men mitt håp er at jeg blir byd opp på dans av en sjarmør. Hehe, for svingdans er riktig så gøy!
Og til slutt så må jeg si at i morgen er min første dag på G-laben. Da må jeg opp tidlig, tidlig, tidlig. Noe som tilsvarer klokken 06.00 omtrent. Satser på bussen som går 07.00, så får jeg litt ekstra tid på meg til å finne fram dit jeg skal, og hoppe av på riktig busstopp. Jeg må huske på å sette meg langt framme, ved siden av bussjåføren, så jeg kan spør ham. Om jeg tør. Wish me luck!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
