Hodet veier mye

Et hode veier veldig mye. Ganske tungt er det. Jeg kjenner det. Det er utrolig hvordan nakken vår greier å holde hodet oppe. Og etter at jeg tenkte på hvor tungt hodet er, så har det blitt et slit å holde det oppe. Det var på glattkjøringskurset at jeg fikk kjenne på hvor tungt det var. Ikke lette saker får en si. Jeg fikk også lært å feste tilhenger og tingene på hengeren. Det har jeg aldri prøvd på før. Så prøvde vi den bråbremsmaskinen. Den var ikke behagelig akkurat. Enda så liten fart vi hadde så vil jeg nødig krasje. Og hvilken skummel vekt vi får i en så høy fart. Så tror det er best vi bruker sikkerhetsbeltet. Jeg skjønner ikke hvorfor enkelte ikke vil bruke det i bil. Det er jo så lett å ta det på. For meg er det rart å kjøre bil uten å ha bilbeltet på. Men i tillegg så spant vi jo også på dette glattkjøringskurset (som jeg var på på onsdagen). Festlige greier, som jeg lurer på om jeg har skrevet om før faktisk.

Gabriels Obo er en nydelig sang. Så behagelig å høre på, og så fine toner. Den symboliserer liksom håp mener jeg. Særlig hvis det er en flink sanger som synger da. Husker vi hørte den i filmen "The mission". Da ble sangen ekstra rørende.

For tiden drømmer jeg mye om Kvås-folkene. Som i natt drømte jeg at 12 stykker, som trolig var klassen min, var på interrail på en måte. Så vi reiste rundt i landet, og jeg tror kanskje det var jeg som hadde styringen. Men som var vi på vei over til Sverige da Joakim ikke kunne finne passet sitt. Vi ble litt oppgitt over hvorfor han absolutt måtte ha det, men vi startet leterunden. Og plutselig så var vi kommet til huset naboen min og beste barndomvenner. Der gikk vi inn for å lete, og de hadde plutselig fått et digert hus med to store stuer i, som vi lette i. Jenta i huset lette også sammen med oss, og fant noen tegninger som jeg og hun hadde tegnet da vi var små. Og så, faren i huset var plutselig vaktmester Asle. Så han kom og lurte på hva vi gjorde der, og begynte å fortelle saker og ting. Og lurte på om alle disse ungene skulle overnatte hos dem, for da kom jo de til å spise opp all maten.


Det var egentlig en litt stressende drøm, men og litt festlig. Tror det merkes at året snart er slutt. Det er veldig trist egentlig. Nå som vi har det så kjekt i sammen. Det er så hyggelig med alle de syke diskusjonene ved matbordet av Frode, Lars Martin, Simon og Alexander. De har så mye rart å komme med, som er helt usannsynelig. Slik som en kondom som ser ut som en fingerbøll, til hevn på kona. En oppfinnelse som ble til på veien i fra joker og til kveldsmat. Hvem kommer på slikt liksom? Jo, disse gutta. De slaskete gutta i 3. klasse som sover over de fleste skoledagene, noe som er litt fasinerende, og uforståelig.

Og den siste uka har jeg brukt kameraet mitt flittig. Det har nok blitt tatt rundt 1000 bilder på denne uka. Og alle av Kvås-folket. Er mange dårlige bilder altså, men det er minner. Gode minner. Man må jo ha bilder av folkene så jeg kan minnes dem, og hendelsene på Kvås. Ellers er det lett å glemme.