Løp, slå, ta'n

Nå er jeg egentlig ganske utslit. Har vært ute i solen i hele dag. Det tar virkelig på. Men kan jo håpe på at jeg har fått litt farge, som jeg tviler på jeg kommer til å legge merke til.

Så, i dag fikk vi tilbake engelsktentamen. Jeg var storfornøyd. Jeg fikk en 5-. Helt konge vil jeg si. Jeg får som regel ikke mer enn 4+ i engelsk. Så smilte ble klistret på. Etter engelsk var det samfunnsfag som vi fikk hatt ute i det fri. Etter Lunsj var det til slutt duket for den store testen. Vi skulle ha 3000 meteren. Den store skrekken. Vi fikk først en leksjon i hva man tar med på fjelltur, og så dro vi av gårde i blåmann opp marklandskleivene. Uforståelig nok ble Lars Martin og med, og Marit. Han ville løpe med oss. Kan ikke forstå det, men noen liker vel det og. Jeg startet ganske friskt, hang med Karoline og Irene. Siden rykket jeg gradvis i fra dem begge to, mens Solveig lå et godt stykke foran. Jeg visste jeg ikke kom til å nå hun igjen. Halvveis da jeg fant vannflaska begynte jeg å kjenne slitet. Da var jeg godt utslitt og begynte å bli kvalm. Nærmere mål begynte jeg å få brekninger og det var like før det kom opp, men heldigvis holdt det seg innenfor. Og da jeg hadde krysset de gule skiltene ante jeg håp. Da visste jeg at enden snart var nær. Og etter den siste svingen gav jeg alt jeg hadde. Jeg løp til jeg var helt gåen, hadde absolutt ingenting mer å gi. Og vel i mål satt kvalmen godt i. Den fulgte meg helt ned til skolen igjen da vi begynte å spilel vollyball. Jeg fikk en god tid kan jeg si deg. En forbedring på 1,5 minutt. Altså den nye tiden min er på 18,10. Jeg er kjempe fornøyd.

Så spilte vi vollyball. Karoline, Solveig, Marit, Lars Martin, lærerme våre, Eva, Linn, Glenn, og noen andre da. Vi spilte media mot design. Det var en kjempe jevn kamp. Og vi kom til 20-22 tror jeg før media til slutt vant. Og vi spilte egentlig til 15. Jeg følte meg ganske god, og storkoste meg. Etter middag spilte vi også vollyball igjen. Så har hatt en ganske aktiv dag. Og da gjorde jeg en del ting jeg er fornøyd med. Jeg klarte en skikkelig blokk en gang, og en gøy en, men mislykket en mot Peder. Og så reddet jeg opp noen baller som var litt håpløse og fikk kastet meg i sanden. Det er så moro. Jeg storkoste meg der ute på banen hvor jeg fikk skrike fra meg og vist noen ferdigheter. Derfor er det så moro å spille vollyball, for det er faktisk en ting jeg mestrer.
Og å få ros av folk er enda gøyere. Liker det innmari godt. Hvem liker liksom ikke å få ros? Å få høre at man faktisk er god i noe er bare kjempe hyggelig. Og når jeg i tillegg føler at det er sant det de sier så blir ting bra.

Så har jeg lært Karoline og Solveig hvordan man tar overarmserv. Det var litt kult. Det trengs selvfølgelig litt øving, men det trenger jeg også enda. Jeg tør aldri å stole på overarmen i vanlig spill. Da har jeg mye bedre tak på den underarmen. Den har jeg ganske god kontroll over som regel. Prøver å styre den enten rett ut på linja, eller midt i klynga og håpe på forvirring blant spillerne. For egentlig er servene ganske enkle og om man hadde vært et godt, samspilt lag tror jeg nok man hadde tatt dem lett.

Og for å kommentere det og, så er Peder en merkelig skrue. Rett og slett merkelig. Han har så rare uttrykk og oppførsel. Veldig komisk aav seg. Og når man spiller vollyball blir det utrolig mye latter for meg, så sliter med å holde meg fokusert til tider. Og en gang da vi skulle lage nye lag, så stod plutselig Peder der og holdt på å dra ned buksen sin for å skifte til shorts. Men så kom den ikke lengre enn til rett under rompa så han stod der med buksa under rompa, og pratet med de andre om å lage lag. Du kan tro det så komisk ut. Det er fantastisk å komisk ting kan bli. Og jeg vet ikke om noen andre la merke til det, men for meg var det utrolig gøyalt.

Nå er jeg veldig sliten. Det har vært en aktiv dag og vi har vært ute i sola i hele dag som sakt. Og jeg tror jeg har blitt litt solbrent, kjenner det varmer på armen og i fjeset. Men det er slike dager som er bra, og ikke dem man sitter inne med pcen og ser på tv hele dagen.