Det er Jul

Da er vi kommet til selveste julaften. Dagen vi har gledet oss til i så lang tid, og om bare noen timer, så er det et år til neste gang igjen. Ganske rar greie, men det er slik vi lever.

Jeg har vært i kirka i dag og sett på et dramastykke om juleevangeliet. Det var ganske hyggelig det. Og jeg hadde på meg Rørosdrakta mi, den er ganske kul den, utenom kysa som er litt ubehagelig å ha på. Men jeg tror det ser ganske kult ut.

Snart tar vi veien opp til Høietun, til tante og hennes familie. Der blir det julemiddag, og så den store pakkeåpningen. Jeg har prøvd å ikke lage meg noen store forventninger om hva jeg får, men jeg tror nok underbevisstheten sniker seg inn her og, og håper på mange og stor gaver. Jeg tror ikke jeg får så mange i år. Men jeg er nysgjerrig på gaven i fra mamma, for det er en ganske stor kasse. Og jeg kan ikke si at jeg kan tenke meg til hva det kan være. Så den er jeg mest spent på altså. Jeg må bare begrense meg og passe på at forventingene ikke blir for store. Det kan jo godt hende at det er noe jeg absolutt ikke ønsker meg. Og det jeg og tenker er, hvis gaven er så stor, hvordan skal jeg få den med meg tilbake til Orkanger?? Derfor tok jeg litt hensyn til størelser da jeg skrev ønskeliste. Man må jo være litt taktisk.

Men da tror jeg at jeg skal ta meg en liten skive som mellommåltid før vi durer opp til tante.

KræstiansanD

Ja, nå er jeg tilbake til fødebyen. Det er en ganske fin ting akkurat nå. Støter på kjentfolk på gata støtt, noe som er ganske uvanlig oppe i trøndelag.

I kveld har jeg vært på julekonsert med Hanne Krogh og Torstein Sødal, sammen med mine gode venn Silje. Og det var så koselig at du aner ikke. Så flott sang, helt fantastisk. Og Hanne Krogh har så behagelig fortellerstemme. Eneste som var dumt var stolpen som stod anske i veien for utsikten. Men det lo vi oss bare rundt. Musikken var nydelig. Og køen for å komme inn var gigantisk, utrolig, fantastisk lang! Aldri sett så lang kø inn til Domkirka noen gang, og vi var en time før tida. Men det gikk fort å komme seg inn da de bare åpnet dørene. Overraskende nok.

Etter konsrten gikk vi en liten tur på Jonas B. Der er det veldig koselig egentlig. Tok oss en varm drikke og pratet i vei. Fikk oss en god latter da Silje kom med en smarting; "Her kommer Jesus som alle vil se" og fortsetter praten til jeg spør om "Julius?". Og vi bryter ut i en kraftig latterkrampe, og finner ut det kan bli en god sang egentlig.

Snart heimtur

Jaaa, jeg gleder meg så sinnsykt. På fredag kveld setter jeg kursen sørover. Det skal bli så spennende, og litt rart å komme tilbake igjen til Kr.sand. Og jeg er nervøs for hvor mye jeg kommer til å pakke med meg. Det kan bli en del, med tanke på at jeg skal på leir like etterpå, og jeg skal ha med meg noen julegaver. Så, det blir spennende å se. Jeg har en plan om å starte på pakkingen i morgen for å ikke bli for sent ute. I tillegg så er det ganske så rotete på rommet mitt nå, så det skader ikke.

I helga jobbet jeg både lørdag og søndag. Lørdagen var det sinnsykt hektisk. Helt utrolig mye å gjøre! Vi solgte som bare det. Og det var morsomt, det skal sies. Men det ble jo nesten ikke tid til å spise. Og det er jo litt dumt da, blir veldig sulten da, og da blir man litt ufokusert.

I dag har det og vært mye å gjøre. Men i dag var det ikke kundene som var problemet, det var alle bildene som kom og rammene. Og julekortet som vi må få ferdig. Og oppi alt dette så kommer det jo en del kunder i tillegg. De første to timene stod jeg konstant ved fotokiosken og hjalp kunde etter kunde med diverse bestillinger. Det er virkelig ingen som skjønner seg på den kiosken. For haster seg alt for mye for tiden. Ta dere tid til å lese på PLAKATENE!

Ja det var dagens budskap.

Og i morgen og resten av uka jobbe på Trondheim Torg, på Elite fotoen der, i stedet for å dra på laben. Jeg tror, og håper det kan bli spennende. Så, da gjenstår det bare å se hvordan det blir.

Juleavslutning med Join Us

I kveld har jeg vært på juleavslutning med Join Us. Det var riktig koselig det. Alle hadde pyntet seg i sin fineste stas. Og bordet var pyntet i sin rødeste farge. Det var pent.

Folk blir så pene når de pynter seg opp. Og det er moro å se når alle er pene. For et syn liksom!

Vi gikk inn i salen der vi fikk utdelt en lapp med et bordnummer så vi fikk blanda plasser. Smart påfunn. Så da ble vi sittende litt her og der, med litt folk fra her og der. Jeg ble ganske fornøyd med plasseringen min. Det var ganske artig å sitte med de folkene. Jeg lo ganske mye.

Og fikk høre mye interessant. Og jeg er spent på å lese boka til Øystein om det å være gentelmann. Så mange gode råd han har å komme med!

Det ble servert risgrøt med mandel i. Tradisjon. Jeg fikk ikke mandelen altså. Det gjorde der i mot to 8. klassinger fikk jeg høre. Jeg har dessverre ikke helt greie på hvem de er. Men hyggelige er de.

Og så ble det kåringer. Og kan du tenke deg, jeg fikk en kåring! Det er min aller første kåring noen gang i hele mitt liv! Det var stas. Og kåringen min var " Årets Smil". Og hvor godt stemmer ikke det? Og så ble jeg med på en annen kåring, som ikke var så spesiell. For "beste" oppmøte, oss Alt-ene. Og jeg var vel en av dem som ikke møtte opp på opptredenen vi hadde.

Og så var det litt leker og sånt greier. Mye å le av i hvertfall. Og godt er det.

Helg på Røros

I helga var jeg på Røros. Jeg satt på med Britt Reidun i fra Orkanger og opp til Røros. Veldig praktisk, fordi jeg da slipper å gå over en time for tidlig i fra jobb, og det er mye billigere. Faktisk helt gratis. Men jeg var så høflig at jeg spanderte lunsj på henne, for en gangs skyld.
Vel framme på Glåmos satte vi oss ned og så på tv. Vi skulle se på Norge Rundt der Studio G skulle være med. Og jeg var spent på om jeg ble med. Og da var et bra innslag. Jeg var ikke med mer enn det jeg var på nyhetsinnslaget som ble sendt før i høst. Men det som var enda kulere var at helt på slutten av programmet så kom det et innslag i fra Tangen vgs, andre klassen tror jeg. Det handlet om direkte studiosending som de laget. Det var ganske utrolig mener jeg at to kjente ting kommer på samme Norge Rundt- programmet!

Lørdag dro vi til Røros. Der var Magnus og Anna allerede kommet! For de skulle sove over hos Rutt Karin denne helga. De er så søte at du ikke vil tro det. Anne går rundt og smiler skikkelig flørtende og lurt hele tiden. Vi tok en tur ut i gata og kikket. Det var ganske kaldt, men man overlevde.
På kvelden var vi på teater med småungene. Vi var på "Karry Kalkun". Helsprøtt navn spør du meg. Og veldig merkelig stykke også. Begynnelsen var litt sånn "bob- bob" men andre akt var skikkelig action-fylt og morsom. Det var skikkelig skumle banditter med som det selvfølgelig gikk dårlig med. De var morsomme, men de må ha vært skumle for småbarna.
Til kvelds stakk tante på julebord og jeg ble sittende hjemme og være "barnevakt". Helt greit det. Jeg satt og så på tv og var på data jeg så.

På søndag så var det bakedag. Det er hyggelig! Vi laget kakemenn. Og det er ganske koselig å bake med små barn, men man må igjen ikke være perfeksjonist da. Det fungerer veldig dårlig. Men Anna og Magnus var ganske så flinke til å bake. Og det var så koselig. Rolf Magnus kom og stjal deig, og Magnus klikket på han. Hehe, veldig skjønt.
Da kakene var stekt og kjølet ned, kunne vi male dem. Og konditorfarge, sitter godt! Så etterpå var det mange røde fingre.

Men det var ei skikkelig koselig helg på Røros, hvor vi har utvekslet julegaver og skapet julestemning.

Tagget

Jeg leste at Ida tagget/utfordret meg til å skrive seks uinteressante saker om meg selv. Så da kan jeg jo prøve å se om jeg finner på noe, men jeg må nok si at jeg tviler på at jeg kommer på noe spennende.

• Jeg elsker blånisser.
• Jeg har holdt på å få visdomstenner i over et år, og de på øvre rekke er snart ute.
• Jeg har ekspidert Ingrid Stenvold, fra sportsrevyen, på G-sport og vi holdt opp i 3 kvarter lengre for henne.
• Blå er og blir min yndlingsfarge.
• Jeg har 13 fettere og 2 kusiner.
• Jeg liker snøen, selv om jeg ikke er noe stor skigåer/snowboarder.

Det var litt moro egentlig å prøve å finne på noe morsomt noe, men jeg tror egentlig ikke jeg har klart det. Dere har i hvertfall fått noe å lese på.

1. Desember er forbi

I går var første dagen i desember. Noe som vil si at det er 24 dager til jul (eller 23, kommer litt an på hvordan man teller.) Men selv om det var første desember, så fikk jeg ikke med meg noen av julekalendrene på tv. Det gikk i et hele dagen for meg. Men Berit hadde kjøpt sjokoladekalender til alle på jobben, så da fikk jeg i det minste åpnet første luke der.

I går var jeg da på jobb fra ni til fire. En ganske grei og normal dag. Litt mer å gjøre enn det har vært til vanlig. Etter jobb gikk turen til frisøren. Jeg skulle bli fornyet. Og det ble en oppfriskende klipp, ikke noe voldsom fornyelse altså, og så ble det striping, og den var litt kul. Var sånn fine "hvite" striper som jeg liker. Jeg er glad for at håret mitt ikke lager gule striper, for det er virkelig ikke fint, dessverre folkens.

Og etter frisøren måtte jeg spurte til busstasjonen for å rekke bussen til Trondheim. Så fort har jeg ikke syklet på lenge, og jeg ble sliten, og kald på fingrene, for jeg tok meg ikke tida til å ta på meg vottene. Men jeg rakk heldigvis bussen, og godt var det, for hadde jeg tatt neste buss hadde jeg ikke rukket det jeg skulle. For grunnen til at jeg dro til byen så sent på en mandag var at det skulle være innføring i månedens kampanje for Elite Foto. Så Hilde og jeg var der sammen med Trondheim Torg sine ansatte. Og jeg må si jeg syntes det var interessant. Jeg lærte mye, og fikk ny inspirasjon, og skikkelig lyst til å selge kamera. Så i dag håper jeg at det kommer inn noen som er på utkikk etter et kamera!

Første søndag i advent

Det er koselig. Det nærmer seg jul. Jeg håper dette blir en fin jul. En rolig og koselig jul. Jeg har ikke tenkt å stresse med å ordne alt mulig når jeg kommer hjem til jul. Det som ikke er fikset, det får bare være. Det blir jul like vel. Og det er ikke alt mulig dikkedari som teller, men det å være sammen, og feire jul. Og jeg vil tilbringe mest mulig tid i hygge med folket når jeg først kommer hjem, og ikke stå på kjøkkenet dag ut og dag inn å bake julekaker. Og så har jeg en plan om å treffe litt venner, eller jeg skal treffe mine to beste venner i Kr.sand. Silje og Elida. Elida skal treffes første dagen jeg kommer hjem, altså lørdagen. Og Silje skal jeg på julekonsert med på bittelille julaften. Og resten av tiden må bli brukt sammen med familien. Ellers tror jeg nok de blir litt skuffet.

Julegavene er unnagjort, untatt den til broren min, men den skal bli handlet inn på bittelille julaften. Så jeg har planene klare. Så nå håper jeg bare ting går som jeg har tenkt. Og jeg håper det blir en god jul. La det bli en god jul.

Forutenom det, så er jeg litt blakk akkurat nå. Men etter planen så skal det komme lønn i morgen, og det må det gjøre, for ellers har jeg ikke råd til å gå til frisørtimen jeg har samme dag. Det har gått mye penger denne måneden, og i tillegg fikk jeg 1000kr mindre i lønn. Akkurat hva som har kostet så mye, det er jeg ikke sikker på altså. Men det har nå gått som det har gått.
Alt ordner seg på et vis. Selv om neste lønning igjen blir ganske liten. For jeg har handlet til omtrent 1000kr i butikken som trekkes fra neste lønn. Litt småskummelt. Men har jo sparekontoen å falle tilbake på om det blir ille.

Det blir jul likevel.
Og etter jul blir det nyttår, og da skal jeg på Explore på Lillehammer. Jeg håper det blir bra, for ellers blir det litt dumt. Jeg ofrer tross alt en uke av ferien min på å være der, i stedet for hjemme.

La det bli en god jul.

Det er jul, snart

Jeg driver å høster inn julestemning. Dermed så tenner man lys i vinduet, henger opp stjerner på veggen, rydder rommet og hører på julemusikk. Det er så koselig. Og rommet mitt har virkelig rett belysning i forhold til jul. (ellers så er det en tanke for mørkt)
Forrige søndag fikk jeg ryddet rommet mitt til de grader, og tatt en skikkelig vaskerunde. Og i dag har jeg klart å bevare det meste. Det er i hvertfall ganske så ryddig. Ligger et par klær hengende over senga, men de er det uansett ikke plass til i skuffene min. Jeg har nok alt for mange klær og for lite skapplass.

Men jeg koser meg i hvertfall med å tenke på at det snart er jul. Selv om noen vil si at det er tidlig, så hører jeg ikke på dem. For hvis jeg skal henge med på trenden med at jula ikke begynner før 1. desember, ja, så vil ikke julegleden få nok tid på seg til å sette seg. Dermed begynner vi nå! Det er tross alt bare en uke til første søndag i advent. Sykt.

Jeg har gjort unna en god del julegaver. Gaver til alle søskenbarna på pappa sin side er gjort unna, noen er til og med levert. Mamma er jeg ferdig med, og de fleste andre er jeg sånn halvveis med. Silje og Elida sine gaver ligger klare til sending. Jeg synes det er så utrolig gøy å kjøpe julegaver! Skulle ønske jeg hadde uendelig med penger, for jeg har så lyst til å gi store gaver til folk. Men økonomien setter en del grenser.

For det har seg sånn at denne måneden er jeg nesten blitt blakk. 500kr er det som står igjen på kontoen min. Det skal rekke til 1. desember. Tror ikke det skal bli noe problem. Men det er litt sånn småekkelt å vite at man egentlig ikke har penger. Men jeg har brukt en del penger på gaver og alt annet som skulle betales denne måneden. Du ser, jeg har tenkt at jeg må få kjøpt gavene denne måneden, sånn at jeg ikke blir blakk neste måned. For da er det mye å bruke penger på. Da skal jeg nemlig hjem! Og så er jeg ikke sikker på hvor mye lønn jeg får i desember. Har tross alt en ferie på 2 uker da. Så er litt redd for at den lønninga kan bli halvert. Men igjen så skal vi få litt mer i stipendutbetalinga i januar. Det er litt kjekt. Men sånn i det store hele har jeg ingen økonomiske problemer. Om det blir krise så har jeg en sparekonto å ty til.

Lærlingsamlinga

Jo, det begynner å gå litt bra for Siri på lærlingsamlingene nå. Men det må sies at det skal taes hensyn til at de andre har vært lærling lengre enn meg, og er dermed bedre enn meg. Så det er ikke det at jeg har sykt gode bilder. Men at jeg har gode bilder i forhold til at jeg er ny. Og det er jeg fornøyd med!

Og jeg liker veldig godt collagen jeg laget, og hollywood bildet, selv om jeg ikke trodde det var så hollywood som jeg fikk i respons. (Da ble Siri i hvertfall glad, hun stråelt nærmest) Det er kult at jeg får til å lage et slikt bilde.




Og denne collagen kan tolkes på flere måter. Du kan se det i en sammenheng, eller tolke hvert enkelt bilde for seg. Jeg digger den. (i høyre bilde står det "Du er skjønn i kveld", neste "Rødmer jeg..." , siste "Jeg bor alene")

Årets Ønskeliste

Ja, da gjør jeg det slik, at jeg legger ut min ønskeliste her, så kan flest mulig få den med seg uten å måtte snakke direkte med meg. Og alltid kan stikke innom og se hva det var jeg egentlig sa jeg ønsket meg.

Store Ønsker:
- Canon Ixus 80 Digitalkamera i BRUNT (eller et lignende, men det skal være Canon) (Kjekt med et passende minnekort på rundt 1-2GB)
- Solan og Ludvig bamse som snakker. (Aller helst Solan. Den er rååååkul!)
- Ludvig strikkegenser i ull, i stor størrelse. (Disse Flåklypatingene må sikkert bestilles over internett. Og du finner det nok ved å søke litt)
- Adidas sko, de klassiske skoene med tre svarte striper, og hvit sko. Størrelse 39.
- Hardanger bestikk av noe slag, i serien Ramona.


Og dette er det jeg kommer på nå, men det kan vel komme tilføyelser etter hvert som tiden går.

Og til de litt mindre ønskene, så sliter jeg veldig. Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal ønske meg, som jeg ikke har, eller vil absolutt ha mer av.



Små ønsker:
- En romantisk bok
- Romantisk/Drama DVD (Madagaskar 2)
- Kristen CD
- T-skjorte der det står "Tjohei"
- Nattøy

Bloogutfordring fra Elisabeth

Fire jobber jeg har hatt:
1. Lærling på Studio G.
2. Ekstrahjelp på G-sport Røros.
3. Utplassering 10.klasse Quality hotell.
4. Alt mulig frivillig arbeid i kirke og menighet.

Fire filmer jeg kan se om igjen og om igjen:
1. A walk to remember
2. Flåklypa Grand Prix (genial film)
3. Kvås- filmen og de derre
4. Sannheten om Rødhette

Fire plasser jeg har bodd:
1. Kristiansand
2. Kvås
3. Orkanger
4. Delvis Røros kanskje

Fire TV-program som jeg liker:
Greys Anatomy
Top Model
Nytt på Nytt
Frustrerte fruer

Fire steder jeg har vært på ferie:
1. Røros!
2. Bergen
3. Oslo
4. Ålesund

Fire websider jeg besøker (nesten) hver dag:
1.Facebook
2.Nettby
3.Studio G Forum
4.Hotmail

Fire steder jeg heller ville vært nå:
1. Kristiansand
2. Røros
3. Ørlandet
4. Hos pappa

Så er jeg så sløv at jeg ikke gidder å sende denne videre. Men dere fikk vel kanskje noe gøy å lese?

Ensom

Følelsen skyldte over meg denne uka. Det har ligget, og ligger å trykker der. Jeg skjønner ikke helt hvorfor, men jeg føler meg utenfor uansett hvem jeg er sammen med denne uka her. Hvorfor det er slik, det har jeg ingen forklaring på. Det er bare en litt tung periode nå.

Å ha hatt ei skikkelig skikkelig god venninne nå, eller en trygg og kjent armkrok å krype inn i, hadde vært godt. Så kjenner litt på ensomheten, at jeg ikke har noen å betro meg til.

Og at jeg har så lyst til å finne ut mer om pappa, men det kommer ikke noe lengre. Og tristheten kommer sikkert i fra savnet. For jeg savner pappa noe fryktelig innerst inne egentlig. Jeg er da ikke unormal og sterk hele tiden.

Kanskje jeg savner litt at noen ser meg? Jeg vet ikke jeg. Det er det som gjør det litt vanskelig.

Utrolig synes jeg

I helga har jeg vært på Røros i anledning besøk i fra selveste broderen, Atle. Fikk rokert på jobben, og så bar det av sted. På fredagen var jeg med tante og hennes gjeng på en forestilling av Arnfinn Strømmevold. Underholdende det. Og så fikk jeg kjøre tantes bil til Glåmos, i isregn, som jeg liker å kalle det. Det var ganske skummelt ved tanken, men det gikk veldig fint. Merket ikke noe til isen. Og å starte i bakke etter ikke å ha kjørt på sikekrt over en måned, er ikke hlet det ultimate. Det gikk litt usmidig i starten, men null problem.

Lørdagen kjørte jeg bilen tilbake til Røros og gikk i gata sammen med Ann Elisabeth. Hyggelig det, og fikk kjøpt et par julegaver. Vel så greit tenker jeg. Og så ble det mat, og så dro vi til Glåmos igjen ettersom tante og bestefar skulle på jubileum oppi Samfunnshuset, og jeg skulle hente Atle på stasjonen, og igjen få kjøre bil, men denne gangen bilen til bestefar. Ikke akkurat det samme som tante sin. Må enkelt og greit si at jeg liker tante sin bil mye bedre! Blitt bortskjemt på nye og fine biler jeg. De er mye mer behagelige og trygge å kjøre.

Og søndag var Atle sin bursdag. Han ble 23 år om jeg ikke har bommet, og det ble kaker og gaver. Og vi tok en tur til Aursundet før jeg måtte ta toget tilbake til Orkanger.

Men i helga var det også 4 år siden pappa døde. Tid for ettertanke. Det er ganske rart. Men jeg fikk egentlig en god følelse i helga og. Jeg tror Gud har en større mening med dette og meg. Pappa døde ikke forgjeves. Jeg tror det er med på å få meg til å komme langt i livet. Gud tenker så mye lengre enn oss. Og jeg har troa på Gud. Og jeg har troa på pappa. Han er mitt store forbilde. Og jeg vil leve i hans fotspor.

Så derfor var det så utrolig godt, og spennende å finne ut det jeg fant ut i helga. Plutselig fant jeg pappas minnebok i fra Rødde fhs, sånn helt uten videre. Jeg skjønner ikke at jeg ikke har sett den før. Men jeg satte meg til å lese den, i håp om å finne ut noe spennende om pappa. Men det var ikke så mye å komme med, annet enn at folk syntes pappa var beskjeden, grei og sporty. Kanskje litt som meg (utenom det sportye). Men plutselig så kommer jeg over et navn jeg har hørt før i Orkdalen. Kulbranstad, en person jeg har blitt kjent med her, heter det, kom jeg på. Og etter å ha sett på bostedet til han i boka, så kunne jeg ikke slå fra meg tanken om at det kunne være samme sted som han jeg kjenner her. Jeg har aldri helt fått med meg hva det het der han bor, men intuisjonen min koblet de i hvertfall sammen, heldigvis.

Så jeg tok kontakt med han her bekjente/kjenningen min, og spurte han ut om faren hans. Og tror du ikke, at det stemte?! Joda, det er helt vilt synes jeg. At faren til han her Roar som han heter, gikk i sammen med faren min på Rødde. (Og trolig var de litt gode venner) Og nå så har jeg blitt kjent med han her Roar. Jeg synes det er sprøtt jeg. Enkelt og greit. Og jeg mener det er Gud som har en finger med i spillet her og. For tilfeldighetene for at jeg støter på sønnen til en pappa gikk på Rødde med, i Orkdalen, den er liten på sett og vis.

Men det var ikke den eneste bekjente pappa gikk på skole med. Nei, faren til ei ann jente jeg har kommet i kontakt med gikk også i sammen der. Så jeg håper på å kunne få noe mer ut av dette.

For jeg merker jeg savner pappa for tiden. Ikke sånn fælt savn, men sånn faderlig savn, om du skjønner. Og jeg er svært opptatt av å få vite mest mulig om pappa og hans liv, og synes det er kjempe stas å finne gamle ting av hans. Nå er nå halve rommet mitt dekket av bilder fra ham omtrent.

Det må bare fortelles

Ja, jeg er skikkelig glad nå. Har endelig fått overraskende positiv kritikk på et bilde jeg har tatt til lærlingsamling. Det var så godt! Så morosomt. Drit kult. Og så morsomt at han Jens drar inn familien min, som han kjenner. Hehe.

Egentlig så har jeg mye å fortelle i fra helga, i fra Hitra turen og Mausund med Studio G. Men jeg har en følelse av at det blir for internt og rotete å skrive det ned her. Så dessverre, så blir det ikke skrevet mer om her. Utenom at det er mange komiske og hyggelige folk på Studio G!

Her har du selvportrettet mitt som jeg fikk god kritikk for! Rett og slett det beste jeg har levert til lærlingsamlinga, og kanskje mer også. Jeg er skikkelig glad. Og det må skrives ned når følelsen er der. For den forsvinner nok snart tror jeg. Slike gleder varer dessvserre ikke lenge. For i morgen må jeg sette i gang å planlegge neste oppgaver, og nå er det jo nesten blitt litt prestasjonsangst. Hehe, heldigvis bare nesten. Og så synes jeg det er litt artig at han bringer inn tante og onkel på samlingene. Det viser at han faktisk kjenner til oss.

Igjen, Siri er glad nå! Og det må nytes. Selv om det blir litt for lite søvn, og et veldig rotete rom. Men det tar vi igjen om et par uker eller noe sånt. For nå ligger jeg rundt 2-3 uker etter, så da gjør ikke 2 uker til noe.

For neste helg skal jeg til Røros og feire bursdagen til broren min! Tenk, ikke sett han på 4-5 mnd! Og jeg kjenner det skal bli godt å komme hjem til Kristiansand til jul!

Det skjedde i de dager...

... Da alt var så travelt. Ja, rett og slett for travelt. Men det går greit da. For det er jo moro også.
Men jeg har ikke helt klart å sortere ting riktig i forhold til å bli ferdig med alle fotooppgavene mine i tide. Det blir litt i siste liten, og litt etterpå. Men det er ingen som merker hvordan det er gått da. Har tenkt å ta opp igjen en fotografering til lærlingsamlinga, for jeg ble virkelig ikke fornøyd, og da er det i hvertfall ikke noe gøy å vise frem bildet på lærlingsamlinga, når det er ille nok i fra før av om jeg har et bilde jeg selv er fornøyd med.

I helga som var så var jeg leder på konfirmasjonsleir. Det var kjempe kult. Jeg storkoste meg, selv om det ble litt for mye bildetaging. Noe som igjen minner meg på at jeg må få gjort ferdig de bildene, noe jeg ikke har tid til egentlig. Jeg lager meg litt mye arbeid til tider. Men i hvertfall, vi hadde det veldig koselig på leir. Jeg orker dessverre ikke å fortelle alt som skjedde, for det kan bli langt og kjedelig. Og hva konfirmantene gjorde, kan heller de selv fortelle om du lurer. Men en episode som var utrolig gøy, var da vi ledere kjørte tog inn på kjøkkenet for å snike etter godsaker. Du kan jo prøve å tenke deg rudnt 10 ledere som henger på skuldrene til hverandre i forsøk på å kjøre tog ut på kjøkkenet. Og når vi kommer ut på kjøkkenet så må vi jo selvfølgelig ta farvel, og gir hverandre en klem på rad. Og så sniker vi rundt på kjøkkenet og fniser som bare det. Plutselig hører vi en lyd, og spurter inn på et lagerrom. Men det vi hørte var bare Ragnar som kom ut, og han forstod ingenting av hvorfor vi var der.

Så tøffet vi alle ut igjen med latteren i halsen. Du kan jo som sakt bare tenke deg hvor komisk det ser ut med ledere som sniker seg tøffende inn på kjøkkenet etter kake. Og vi prøvde enda en gang, etter at vi hadde planlagt å si at det var konfirmantene som tøffet rundt i gangene, hvis noen skulle spørre oss hva som skjedde.

Og utenom det så ser jeg veldig fram til helga da jeg skal til Hitra med jobben. Tror det kan bli en interessant tur, på alle måter. Men ikke minst håper jeg på å kunne bli bedre kjent med diverse folk. Og jeg går ut i fra at jeg kommer til å se mange fulle kropper.

Halve Norge

Da i løpet av omtrent 24 timer har jeg klart å reise gjennom omtrent halve Norge. Jeg synes jeg har vært flink. Jeg har fått sett mye forskjellig landskap, og hvor utrolig innholdsrikt land vi har. Det var det kule. Og på toget fra Oslo, da jeg spiste frokosten min i kafeen, så ble jeg snakka til av to mannfolk som visst nok hadde satt seg på feil tog, fant de ut til slutt. Men det var ganske morsomt å snakke med dem. De spurte meg ut om hvor jeg skulle, og da jeg sa at jeg skulle hjem til Tr.heim, begynte de å stusse. Så da fikk de høre at jeg var fra Kr.sand, og nå var fotograflærling å Orkanger. Så vi hadde en liten samtale om det, før jeg gikk tilbake på plassen min, og de trolig hoppet av toget på Hamar for å komme seg på riktig tog.

Men, tenker jeg skal holde dere oppdatert over min munn-situasjon. For den er ikke bare enkel. Når jeg våkner om morgenen, våkner jeg med godt håp. Tungen er ikke vond, men blemmen kan være ganske sår. Og det virker som den bare blir større og større, selv om ut i fra normalen, burde den blir mindre nå. Og den svir noe utrolig. Så det kjennes i hele kroppen når det svir i blemma. Og når man da sitter på et tog, så er det ikke så mye annet å gjøre enn å sitte å tenke på den vonde blemma. Og tunga som bare blir mer og mer sår utover dagen. Og da igjen kan det bli vanskelig å spise mat, eller, problemet er å få bort maten i fra tennene etterpå, for det gjør vondt i tunga. Og etter å ha hatt det slik i en uke nå, så skulle man tro det snart var over.

Og bare for å si det, så har jeg reist 230mil denne uka. Eller, 115 mil hver vei. Og det tok nesten 24 timer i fra jeg gikk ut av døra hjemme og til jeg var helt inne døra på Lundeneset. Det er litt spesielt. Men dette har jeg vel kanskje skrevet om før i bloggen da.

Og, når jeg en gang får tida, så er planen å få ut en liten reisevideoblogg. Så vær tålmodige, og følg med i spenning.

Klasserommet

Nå sitter jeg i klasserommet til klassen til Irene og Sigbjørn med resten. De har arbeidstime, og jeg sitter og surfer rundt på nette, men det skjer absolutt ingenting der ute, så egentlig kjeder jeg meg litt, og så er jeg trøtt da. Det er jo ikke så greit. Men det går an. Utenom det så sitter jeg å diller med tunga mi i munnen. Den er så rar for tiden. Sår og øm, men, det lille såret mitt ytterst på tungen tror jeg har forsvunnet helt nå! Det er deilig. Men jeg har en liten teori om at det kanskje er visdomstennene mine som tygger og skjærer på tungen min og gjør at jeg har så vondt. Kanskje det forsvinner snart, eller kanskje jeg må leve sånn lenge.

Utenom det så er dette siste dagen min på Lundeneset, for i morgen ettermiddag eller noe så reiser jeg hjem igjen. Tilbake til hverdagen og livet i trøndelag. Det blir jo og noe. Men det er hyggelig å ha truffet alle kvås-folkene igjen. Og det var moro i mediatimene i dag da Karoline og jeg gikk rundt og pratet norsk/skotsk/engelsk. Det var veldig pent og lærerikt.

Og så bakte vi brownies i går. Den ble litt typisk hybel/internat- format. Litt brent utenpå og lite stekt inni, og uten bakepapir i formen. Men kaka smakte kjempe godt syntes jeg.

Lundet, litt som et nes

Lundeneset, om du skjønte.

Her kom jeg meg til slutt. Og da mener jeg virkelig, til slutt! Det tok meg nesten 24 timer fra jeg startet fra Orkanger og til jeg kom inn på Lundeneset. Sånn seriøst. Jeg dro fra Orkanger klokken 2015 fra Orkanger og kom meg til Tr.heim rudnt klokken 21.00. Men toget mitt gikk ikke før 2305, så dermed ble jeg sittende å se rundt på alle de rare menneskene på stasjoen. (Men før jeg dro i fra Orkanger måtte jeg jo komme meg hjem i fra Ørlandet først, der jeg var i helga!) På dette toget sov jeg meste parten av tida heldigvis. Men inn til Oslo var toget 15min forsinket, noe som ble lit skummelt med tanke på å rekke neste tog. Men det gikk heldigvis veldig bra, vi tok undergangen og løp opp på spor 3 hvor toget stod. Jeg hadde til og med 10min på meg! Det var liten plass på dette toget, noe som var lit stress. Men det bedre seg da vi kom til Kristiansand, 4-5 timer senere. Da ble setene i toget snudd, og da slapp jeg å sitte i en 4-er lengre. Det var herlig. Men da vi nærmet oss Bryne, så fikk toget problemer. Signalene fungerte ikke som normalt, og det gjorde at toget måtte kjøre i 40km/t et langt stykke, og i tillegg stoppe og vente på en haug av tog. Så på den måten ble også dette toget forsinket med 15min. Men dette gjorde ingenting, egentlig var det bare fint, for da slapp jeg å vente så lenge på kystbussen som skulle ta meg til Aksdal.

Her på busstoppet kom jeg i prat med en mann og hans sønn som hadde fulgt meg hele veien i fra Tr.heim, og skulle videre til Haugesund. Jeg vil si det er litt utrolig å måte på en person som tar den samme reisa som deg på en så lang strekning! Og stakkars gutt sier jeg bare. En 3-åring som sitter på tog/buss/båt i 24 timer... Voldsomt.

Men til slutt kom jeg fram, og jeg må si jeg er stolt over at jeg faktisk klarte å finne frem til riktig tog og buss på veien! Jeg har tross alt aldri vært på stedene...(omtrent) Og for en glede å treffe igjen den skjønne og sprø gjengen i fra Kvås! Men det var fryktelig langt å gå fra busstoppet og til skolen. Fælt.

Men nå er jeg vel fremme og i dag har jeg vært med på skoledagen. Jeg synes det var gøy å få en dag på skolen igjen. Man merker at skole er digg når man selv ikke går der lengre. Men mens man går det så virker det uhorvelig stressende. Men jeg sier bare, tenk på alternativene!
Ikke at jeg ikke trives som lærling, for det er kult, men skole er avslappende og koselig! Da alt utenom prøvene. Og så fikk jeg lov til å utfolde meg innen faget mitt også i dag. Jeg fikk være med Karoline og gjøre fotooppgaven hennes. Det var gøy for meg altså! Hihi.

Men så gjenstår det å se om jeg kommer til å få gjort en av mine egne oppgaver. Og jeg må si jeg tviler sterkt på at jeg orker å gjøre noe sånt.

Vi spaserer videre

Ostepopp, det spiste jeg akkurat nå. Det er lenge siden jeg har spist, men det smaker egentlig veldig godt. Men det negative med det er at man blir så klissete på fingrene, og så blir man så hekta på det. Er man først startet så får man aldri nok.

Jeg sitter nå i dette øyeblikk på en rød sofa som tilhører tante og onkel på Ørlandet. Noe som da vil si at jeg er på Ørlandet i helga. Det er faktisk ganske lenge siden jeg har vært her nå, så det var virkelig på tide å ta en tur ut igjen. Og så praktisk at Jens (som er lærlingansvarlig i Studio G) skulle utover i helga og lurte på om jeg ville sitte på. Og siden jeg ikke skulle dra til Lundeneset før klokken elleve på kveld på søndag (eller, egentlig så må jeg starte med å ta bussen klokka åtte i fra Orkanger) så kunne jeg klare å ta meg den turen denne helga.
Så da vet du hvorfor jeg er her.

Ellers så kan jeg meddele at jeg har et sår på tungespissen. Og det er veldig plagsomt og irriterende. Det hemmer liksom litt bruksområdet for tunga mi. Ikke at jeg skal gidde å gå i detaljer på akkurat det området. Men det svir i hvertfall når jeg kommer bort i det, noe jeg gjør ofte.

Og til slutt så er uka mi på laben endelig over. Ikke at det er så fælt å være der, men man blir så mye mindre sosial enn om man jobber i butikken. Og så må jeg opp så gruelig tidlig for å komme dit. Og da sitter jeg egentlig å halvsover hele dagen foran skjermen. Ikke så artig. Og når jeg først kommer hjem, så slenger jeg meg på sofaen med pcen på fanget og tven slått på, og gjerne lager meg noe middag etter en stund. Og der blir jeg sittende til jeg egentlgi burde legge meg, pluss litt til da. For jeg kommer aldri i seng når jeg egentlig burde ut i fra hvor tidlig jeg skal opp.
Og det samme gjelder for det i dag. Nå er jeg egentlig ganske trøtt, men det er ikke så gøy å gå å legge seg når resten av huset er våkne. Men om ikke lange stunden skal jeg ta til fornuft. Men den ene fordelen i dag er at i morgen kan jeg sove en gooood del lengre enn hva jeg kunne i dag.

Innlegg 101

Dette er selveste innlegg nummer 101! Det er saker det. Men det var jo litt dumt at jeg ikke sjekka forrige gang, at forrige innlegg var innlegg nummer 100. Det skulle nesten blitt feiret. Men sånn ble det ikke.

I øyeblikket så leder Rosenborg 0-2 over stakkars Lyn. Og det tilsvarer en 4.plass på tabellen så jeg i stad. Det er ikke så gæli må jeg få si. Men kampen er ikke helt over enda.

I dag har jeg bare sittet på sofaen her jeg er nå. Jeg våknet klokken 11 og var ganske fornøyd med det. Men jeg stod ikke opp før klokken 14.00. Det var litt voldsomt. Men jeg hadde ingen planer for dagen, så så ingen grunn til at det gjorde så mye. Det eneste fornuftige jeg har gjort i dag er å lime inn bilder til kvås-albumet mitt, så nå er det ferdig og klar for turen til Lundeneset.
I tillegg fikk jeg fylt penger på busskortet mitt så jeg kommer meg på jobb til uka.

Shit! Er det mulig?! Huff. I siste minutt skårer Lyn! Nei, det skulle ikke vært lov. Men Rosenborg vant i det minste. Ble 1-2 i stedet for 0-2. Det er dårlig...

I morgen er min andre lærlingsamling. Jeg er litt fornøyd med bildene jeg skal levere inn, men vi får bare vente og høre på all kritikken som kommer. Det er sikkert en hel del. Men det er jeg åpen for, jeg går med innstillinga at mine bilder ikke er gode nok. Bare helt greie. For jeg er jo helt ny lærling, så det er jo ikke helt uvanlig at mine bilder er dårligere enn de andre sine liksom, så jeg blir ikke knust av kritikken. Jeg tar det til meg, og prøver å lære av det, og forbedre det ved videre fotografering.

Kveld

Med en slik flott start på dagen ut i fra Karoline sine øyne, med tanke på bloggskriving, så tenker jeg å avslutten dagen på en flott måte også. Dermed skal jeg gi en liten oppdatering av hvordan dagen faktisk ble.

Jo, det ble en bra dag. Det var ikke så veldig spennende på jobb da. Men dagen gikk nå. Jeg fikk gjort unna en del bilder. Det var jo kjekt. Og så fikk jeg testet litt kameraer. Og det jeg fant ut av var at fujifilm-kameraene er treige. Det tar en evighet før bildet lagres og å skifte mellom avspilling og kameramodus. Men det gir kjempe bilder da. Og Olympus er stilig, men det gir kalde og gusjete bilder. Men det er raskt da, i forhold til Fuji. Og til slutt har vi Canon, som jeg mener er best. Det er raskt, og gir gode bilder. Og for min del så skjønner jeg meg best på dette kameraet siden jeg har hatt et Ixus kamera tidligere. Så da vet du og jeg det.
Men den aller siste timen på jobb var bare fæl. Da gikk jeg rundt og venta, og venta på at klokka skulle bli 18.00. Og det tok en evighet. Jeg hadde ikke mer å gjøre, og det var ingen i butikken. Og dermed går klokka sent. Men til slutt fikk jeg stenge og stikke hjem.

Vel hjemme var det bare å hive seg ut av nåværende klær, og kaste seg opp i dem nye. Piffe seg opp med litt sminke og rette litt på håret. Og så ble jeg hentet. Vi kjørte av gårde til Børsa og hjem til Maren. Så nå vet jeg hvor hun bor. Det er jo litt kjekt. Det var en hyggelig bursdag. Det ble mye latter, slik det bør være. Vi lekte sånn "dyre-lyd-leken". Man sitter i en ring, hver plass har sin dyrelyd, og så skal man sende lyder rundt ved først å si sin egen lyd, for så å si en av dem andres lyd like etterpå. Og med mange rare lyder og bevegelser, ble det godt med latter. Og mange rykket til bunns, og noen ble sittende på toppen. Men morsomt var det i hvertfall.
Og resten av hva vi gjorde var å spise nachos, og prate dill...

Da vet du hva jeg fikk ut av dagen i dag. God natt =)

Morgen

Morn. Det er i hvertfall det det er for meg. Tidlig en lørdags morgen. Dermed må denne bloggen bli kortere enn de andre, for jeg har egentlig litt dårlig tid. For jeg må komme av gårde til Oti, åpne butikken og ta kassaoppgjøret før klokka 9. Og da burde jeg egentlig komme meg av gårde straks, skal jeg være sikker på å rekke det.

Og forkjølelsen min lever videre. Jeg er ganske så snufsete og tett i nesa, hoster litt, og har litt sår hals. Men den slappe følelsen i kroppen forsvant etter den rare dagen i uka, onsdag var det kanskje. Og det er jeg glad for. For det er så fælt å være slapp hele tida og forkjølet. Det er tungt. Men jeg håper for all del at denne forkjølelsen tar slutt snart. For det er ikke noe moro å gå rudnt og snufse hvert 5.sekund og ha problemer med å puste. Men jeg håper det blir snart.

Og i kveld skal jeg i min første bursdag på Orkanger, eller mer rett, i Børsa. Maren ble 18 for en uke siden, og nå skal det feires. Jeg håper det blir koselig. Men det blir litt stress og, for jeg slutter klokka 18 på jobb, kommer ikke av gårde før litt over, og så blir jeg hentet kvart på 19 igjen. Så det er godt jeg har lagt fram klær, jeg håper bare at det kommer til å se bra ut på, for det har jeg ikke sjekket.

Men da må jeg løpe.

Til Karoline

Dette innlegg er dedikert til Karoline. Hun savnet oppdatering. Så her må jeg gi henne det.

Og Karoline er en fantastisk person som gjør meg glad! Det skal du ha.
Hun kan å være snill. Og morsom. For en bra person sier jeg bare.

Og Join Us. Der er det kos. I dag var jeg skikkelig i slaget. Det var så moro å synge og bevege seg til rytmen. Synge hemningsløst med skikkelig trøkk til en sang som har mening! Kan du tenke deg noe bedre? "I wonder, I wonder".
Følg med på årets Tv-aksjon, så vil dere høre en nydelig sang! (Det går mye i utropstegn i dag, det er så mye å understreke)

Jeg ble veldig sentimental nå. Pipler en tåre her og der. Og med en nydelig sang til, så blir det ikke lettere å la vær. Men ingen bekymringer, det er ikke noe fælt. (jeg har det litt med å si at folk ikke skal bekymre seg her på bloggen, for det er vanskelig å gi uttrykk for hvilken måte jeg sier ting på her)

Men jeg er glad for alle de flott personene jeg har fått blitt kjent med opp igjennom de siste årene, og de årene før der igjen. For dem som har vært med og forme meg, slik at jeg ble som jeg er den dag i dag. Tenk på det du. Det er litt utrolig. Og de viktigste elementene i mitt liv tror jeg må være, familien på Røros-sida, frikirka, kvås, og ikke minst mamma og pappa. Der jeg er vanvittig stolt av pappaen min. Det tror jeg de fleste som kjenner meg vet. Og vet du hva, det er faktisk det som er det mest vanskelige å si, at jeg er stolt av ham. For hver gang jeg sier det, da kommer tårene uansett omtrent. (kommer litt an på settingen, men ved å faktisk gå inn for å si de ordene med mening, så skjer det)

Og å få høre av Karoline, at hun synes jeg er tøff. Hva mer kan man be om liksom? Det er jo allerede alt for mye. Å være et forbilde er en stor gave. Tenk så fantastisk. At noen mener du er så bra at de vil bli som deg, på en måte. Jeg føler meg utrolig beæret. Det var liksom ikke helt det jeg trodde skulle komme ut av det fæle som skjedde for 4 år siden nå. Men man bestemmer jo ikke utfallet av livet sitt heller da. Man gir det bare en pekepinne, så blir resten som det blir.

Og dette innlegget skulle jo ikke være så langt, men fikk så mye på hjertet. Og håper Karoline blir fornøyd med dette innlegget. (Jeg skulle ønske at jeg ikke måtte gå å legge meg nå, for det er så teit å måtte gå på badet å ødelegge stemningen jeg har fått nå)

(Og beklager Karoline, men jeg har ingen gøye bilder å legge ut)

Helg

Dette er omtrent min eneste skikkelige frihelg på en god stund. Jeg har fri noen ganger om ikke så lenge, men så skjer det ting rett etterpå, så da regner jeg ikke det som frihelg. Men det er deilig å ha skikkelig fri denne helga. Selv om det igjen er litt trist å ikke gjøre noen ting. Jeg kunne gjerne tenkt meg en skikkelig jentekveld. Å som jeg savner en riktig god jentekveld. Merker det tar tid å komme skikkelig inn når man ikke går på skole.

Men, utenom det så har jeg fått vært litt effektiv denne helga. Jeg fikk gjort unna en del saker som jeg har skøvet til side gjennom hele uka. Så jeg fikk kastet ut all søpla, lest gjennom forsikringspapirene mine, ryddet smått på rommet så det nå ser litt mer imøtekommende ut, og ikke minst har jeg fått vasket en maskin med klær. Det begynte å gå faretruende tomt for undertøy. Det er ikke så hyggelig egentlig. Men det er jo ganske enkelt å gjøre, men forferdelig tiltak å sette i gang med. Men i dag ble det gjort, så nå står de på rommet til tørk. Det kan ta noen dager det...

Men, i dag er jo faktisk selveste dagen der Silje Iselin blir myndig! Hun er i dag blitt 18 år. Så jeg håper hun koser seg i kveld med gode venner.

Forutenom dette, så kan jeg si at jeg har en del ting som skal gjøres fremover. Jeg har en haug av fotooppgaver, men har egentlig god tid på dem. Men det er likevel litt stressende nå å vite om dem, for da må jeg alltid planlegge dem, og så blir jeg stresset over at det er så mye å gjøre. Men egentlig så går alt veldig greit. Jeg må si at oppgavene til lærlingsamlingen i november virker litt gøyal. For der skal vi ta et selvportrett. Og jeg har så lyst til å komme på noe utrolig spennende der, men jeg har mine store tvil om at jeg får det til. Men vi får se. I tillegg har jeg akkurat tatt bilder av Hanne til oppgaven om en musiker, i studio, med instrument. Dette var en spennende oppgave egentlig. Men ettersom jeg ikke kan studioet noe godt, så fikk jeg ikke til det jeg gjerne ville, og hadde i hodet. Men med litt redigering, så håper jeg at de stiller i klasse med de andre sine. Å, jeg er spent på hvordan de andre har gjort det.
Og ikke bare det, Berit skal bruke meg som modell på den oppgaven! Det gleder jeg meg til! Det blir kult å få slike bilder av meg selv, tatt av noen andre for en gangs skyld! Weee.

Full rulle

Det har skjedd mye den siste tiden vil jeg si. I hvertfall siden jeg skrev i bloggen min sist som er over en uke siden. Det er blitt litt dårligere med oppdateringer her, men igjen så tror jeg ikke noen gjør så mye av det. For jeg føler at det ikke er så mange som leser bloggen min jevnlig uansett.

Men for det først så har pcen min vært infisert av masse virus den siste tiden, der den siste infisjonen var min egen feil. Men det er like irriterende av den grunn. Og nå har jeg ikke photoshop lengre!!! Det er trist, virkelig trist. Hva skal jeg nå finne på? Foreløpig så må jeg i hvertfall gjøre oppgavene mine på jobben, men så... Jeg vil ha photoshop!!!

Mens i helga var jeg på Røros en tur igjen. Grunnen for dette besøket var å dra på konsert med Åge Aleksandersen. Det var så artig i fjor at jeg måtte prøve i år også når jeg var så nære. Og det ble en artig opplevelse. Ikke lik fjorårets, men artig. Åge kan å spille på scenen, og må si jeg synes bassisten var utrolig fet! Akkurat hva som skjedde på festen tror jeg ikke jeg skal orke å skrive her, og i tillegg kan det bli litt pinlig for enkelte at det blir liggende ute på nettet. Så da la vi vær.

På lørdagen var det rypemiddag hos tante Rutt Karin. Steike å godt det var. Skikkelig luksus middag. Jeg satt og tygget veldig svakt jeg da, og lest bare lot det hvelve rundt i munnen og svelge kjøttet, for det var jo så mørt, men fordi jeg var redd for å treffe på haggel. At tennene mine skulle bli ødelagt, det var utrolig skummelt. Jeg har en eller annen greie med tennene mine, og hvis det handler om at de kan falle ut, ja da blir jeg skremt.

Søndag var dagen jeg hang sammen med tante Britt Reidun og onkel Ketil. Fetter Alexander og søskenbarnet hans var ute på jakt, så det var bare vi som gikk på tur opp i fjellet og lette etter kantarell, som jeg fikk med meg hjem, og faktisk hadde til middag i går. Det smakte godt. Men, turen opp i fjellet var hyggelig, jeg hadde utrolig godt av å bevege meg. Jeg beveger meg alt for lite, men forholdene ligger ikke til rette, og når jeg må gjøre det selv, så blir det lite gjort. Men da vi kom ned i fra fjellet, må ikke glemme at Tess var med, så var det middagstid. Og denne søndagen var det fårikal på menyen. Det smakte ganske godt det og. Så jeg har hatt skikkelig luksusmiddag denne helga.

Videre i denne uka har jeg vært på jobb. I går hadde jeg min første jobbekveld alene, og det gikk strålende. Tida gikk egentlig alt for fort, for jeg hadde planer om å få gjort litt arbeid på pcen, men ble ikke helt ferdig med det jeg ønsket. Og så måtte jeg stenge. Ellers i uka har jeg vært i studio og tatt bilde av David til oppgaven min. Jeg ble faktisk fornøyd! Lyset ble på en måte slik jeg mener det bør være, eneste jeg selv vil korrigere på er at det ble litt mørkt, men da kom jeg på i etterkant at jeg kanskje kunne stille opp blenderen litt... Men vi får høre hva dommen til Jens blir. Kan godt hende jeg like vel må gjøre oppgaven igjen. Tiden vil vise.

Og når vi snakker om tiden, så er klokken blitt litt for mye, og jeg må skyndte meg på jobb.

Gøy Gøy Gøy

Hihi, nå er Siri glad. Nå har Siri blitt sosialiser! Du aner ikke hvor deilig det er! Så, da kan jeg på min beste måte fortelle hva som har skjedd i dag.

Jeg hadde først en normal dag på laben der jeg sitter og lager prøvebilder, på prøvebilder. Litt gøy, litt ensidig. Men, så var arbeidsdagen over, jeg satt meg på bussen hjem hvor jeg holdt på å sovne, og så tuslet jeg hjem på sykkelen min. Der laget jeg middag og så ventet jeg på å bli plukket opp av Ragnar og folket. Det skjedde ikke lenge etter, og vi kjørte av gårde til Fannremen og på korøving. Juhu, tenkte Siri om dette. Endelig skulle hun få bli kjent med folk!
Og som en baktanke hadde hun plan om å få tak i en del modeller til fotooppgavene hennes. Og gjett hva? Det greide hun også! Og de var kjempe spente på å bli med. Og det gjør Siri så innmari glad. Det er lenge siden jeg har hatt denne følelsen. Og jeg håper dette er folk jeg kommer til å bli godt kjent med, virkelig. Og så ser jeg frem til fotograferingene mine, og kan ikek vente med å få neste avtale i boks. For nå begynner det å haste litt med å få unnagjort oppgavene mine. Det blir litt i siste liten nå. Men sånn blir det når man ikke har kjente på stedet.

Og det var artig å gjøre noe sosialt. Det var hyggelig på korøvelsen. Og i morgen har jeg også planer nå. Det er nattkafe på samme stedet i morgen, så da henger jeg meg på der. Ikke at jeg vet hvem som kommer, men sosialt er det i hvertfall. Jeg har forstått det slik at jeg kanskje er en av de eldste, sånn som lederalder. Men hva gjør vel det? Ingenting. Hehe.
Og på koret så jeg et par stykker som jeg vet har vært på konfirmantfotografering hos Studio G. Hihi, det var litt artig, så nå vet jeg litt mer om de.

Oj, tida flyr

Ja, den går riktig fort. Nå er det ganske lenge siden jeg har oppdatert her. Og egentlig tenkte jeg å skrive her for en uke siden. Men det skjedde liksom bare aldri. Men nå tar jeg meg tida. Og det jeg skulle fortelle for en uke siden er at, jeg har klart oppkjøringa!
Jeg er den stolte eier av billappen. Selve lappen kom i posten i helga mens jeg var på Røros.
Jeg skjønner det ikek helt selv at jeg nå kan dure rundt alene. Men tenker at det går seg til når jeg etter hvert får kjørt litt. Og håper det ikke blir for lenge mellom hver gang. Det er ikke så lett å kjøre når man ikke har noen bil i nærheten. Og når jeg først er rundt noen som har bil, så synes jeg aldri det passer seg å spør om å låne bilen. Det er stort ansvar. Og jeg synes ikke det er så utrolig kult å bli stirret på mens jeg kjører. Så i første omgang vil jeg helst kjøre alene til jeg kommer helt, helt inn i det. Men jeg fikk da kjørt meg en bitte liten tur på lørdagen da jeg skulle ut og ta bilde av Bergstaden Ziir.

Vet du det, at Bergstaden Ziir nå er stengt i to år? Det er det for å bli restaurert. (Et ganske avansert ord om jeg må få si.) Det er ganske trist. Var på en siste gudstjeneste i kirka på søndag, og det var rørende. Jeg satt og hadde tårer i halsen hele tiden. Hvorfor, det vet jeg ikke helt. Men det ble litt følsomt, kanskje jeg har mye følelser for kirka? Jeg tror faktisk jeg i det hele tatt har mye følelser for Røros. Det har jeg funnet ut. Røros er en by som ligger mitt hjerte nært. På alle måter. Det er noe uforklarlig med det. Prøver og prøver, men greier ikke å få satt ord på det. Men jeg har faktisk funnet ut at det ikke er uaktuelt å bo på Røros. Tenk så idyllisk å åpne en fotoforetning i gata på Røros, med antikvarisk uttrykk, slik stilen på Røros er. Problemet jeg egentlig sitter med er, finnes det et stort nok marked til å drive med foto på Røros? Men, det er jo en god del år til enda. Men, du å gøy det hadde vært.

Ellers så ser jeg fram til Åge Aleksandersens konsert på Røros 12.sept. Jeg håper virkelig at jeg får til å reise da. Det hadde vært så artig! Det var så utrolig gøy i fjor på samme festen! Ååååå, det er bare en fryd. Igjen, en følelse som ikke går an å beskrive. Men, igjen, så må jeg jo passe på å ikke ha for store forhåpninger til kvelden, for plutselig bli den en katastrofe. Men mitt håp er at jeg blir byd opp på dans av en sjarmør. Hehe, for svingdans er riktig så gøy!

Og til slutt så må jeg si at i morgen er min første dag på G-laben. Da må jeg opp tidlig, tidlig, tidlig. Noe som tilsvarer klokken 06.00 omtrent. Satser på bussen som går 07.00, så får jeg litt ekstra tid på meg til å finne fram dit jeg skal, og hoppe av på riktig busstopp. Jeg må huske på å sette meg langt framme, ved siden av bussjåføren, så jeg kan spør ham. Om jeg tør. Wish me luck!

Søndagstur i penvær

Mitt hybelliv

Her er det, til alle dere som lurer på hvordan det ser ut her jeg bor. Nå har jeg filmet det for deg, så du kan få et innblikk i hvor jeg bor. I tillegg har jeg skaffet meg filmkamera hvis du ikke har skjønt det.

En God dag

Det har vært en god dag i dag. Den startet bra. Nesten så bra som det går an. Jeg halvåknet ti minutter før klokken ringte, og da følte jeg meg helt utvilt og hadde faktisk problemer med å sove igjen. Ingen hverdagskost det. I tillegg hørte jeg brannalarmen til de i etasjen over, og trodde først det var ringeklokken til nabojenta, noe som ville bety at jeg hadde en time til å sove. Men det var det altså ikke. Så da jeg forsto hva det var, ble jeg liggende å lytte for å være klar i tilfelle det faktisk var brann. Men det var det altså ikke.

Så jeg sto opp kvart på åtte. Gikk på badet og gjorde som vanlig. Fikk til og med tid til å lage meg en rotflette. Kom meg på jobb ti på 9, og der møtte jeg Hilde og Jens. Han Jens er en likanes kar. Så humøret var bra det. Ting var ikke så spesielle og tiden gikk. Utover dagen tok Jens meg med opp i studioet der han viste meg mer nøye hvordan lyssettingen fungerte. Jeg innbiller meg at jeg lærte en del der og håper jeg skal få til et bedre bilde neste gang. Etterpå tok han en titt på bilder jeg har tatt i studioet, og jeg fikk en del positive tilbakemeldinger. Da tatt i hensyn av at jeg er i startfasen. Så fikk jeg en del tips og kritikk av bildene mine. Det satte jeg pris på. Så håper jeg greier å huske på det, og unngå disse feilene videre.

Ellers har vi hatt mange samtaler i dag, og det var riktig hyggelig da Sven var på besøk med dagens leveranse i fra laben. Jeg synes det er så gøy å ha variasjon av folk. Så da er det gøy hver gang bildeleveransen kommer.

Og etter som det var tilbud på TexMex produkter på ICA i dag, så ble det taco til middag i kveld. Og det smakte godt ^^

Skolestart

Tja, det ble liksom litt mindre å skrive om når man ikke lengre gikk på Kvås...
Og dagen i dag er dagen da de fleste starter på skole igjen. Men ikke jeg. For jeg har ikke noen skole jeg skal gå på. Jeg skal bare jobbe og jobbe. Men det kan jo være spennende det og. Men det er noe sjarmerende med å gå på skole og være en del av en klasse. En skikkelig sosial greie der man kan finne på artige greier. Være litt barnslig. I hvertfall om det handler om internatskole! Det er en herlig sak. Så for tiden er jeg misunnelig på Karoline, Linda, Solveig og Irene som går på internatskole sammen. Men igjen så er det fotograflærling jeg vil være. Så jeg har valgt det selv. Ingen å legge skylda på.

Men i dag har jeg vært ute og kjørt. Kjørte helt til et stykke forbi Stjørdalen. Så nå er det det nordligste jeg har vært. Kult eller? Og jeg kjørte gjennom Trondheim sentrum, det var skumle saker. Hvem setter en rundkjøring i en tunnel?! Dust altså. Men jeg kom jo gjennom det helskinnet. Så kanskje det blir lappen på meg en dag også.

Rørøros

Der var jeg i helga, på Røros. Og der var det flott! Siri liker seg mer og mer på Røros hun. Det er rett og slett kjempe trivelig der. Og så får man så mye god mat når man er hos tante Rutt Karin. Alltid noen godbiter på lur.

Selv om guttene flyr og styre som de ellers ville gjort, så gjør det meg ingenting, for det er ganske koselig å henge med tante og. Hun går det i hvertfall an å prate med. Og nå som OL har begynt, må man snike til seg så mange håndball- og vollyball-kamper man kan. For det er ganske gøy å se på det. Det er alt for lenge siden jeg selv har spilt håndball. Tenk om jeg har mistet teken?!

Men på lørdagen var det først avslapning, så spising, og så var det en tur opp i gata for å kikke på Bergmannsballet, men tror du ikke det var flyttet tre timer frem? Jo, det hadde det , og var dermed ferdig da vi dukket opp. Men hva gjør vel det, når man i stedet kunne vandre i butikker, og tante fikk seg en fresh kjole? I tillegg møtte jeg på et kjentfolk, og det må jeg si jeg synes er trivelig. Han Paul Kristian var det. Det er nemlig ikke så ofte lengre at jeg støter på kjente på gata.

Og da Jørn og Erik var ferdig på jobb spiste vi Kleppmjølk til middag. Det er Røros-kost, det. Innmari godt, og nydelig med spekemat til. Det er ting vi liker, men er alt for dyrt å kjøpe som student. Og utover kvelden, etter en omgang skin romi, som jeg vant suverent (eller så var det runden spilt på fredag. Jeg vant i hvertfall noe voldsomt. Helt til jeg tapte noe voldsomt siste spill i helga) var det tid for "Elden". Musikkspillet/utespillet på Røros. Det er utrolig gøy. Handler om da Karolinerne fra Sverige gjorde inntog i Norge, og til slutt måtte gi seg, men døde på svenskegrensa. Det var en rørende historie og oppsetting, spilt 21.30 om kvelden, og avsluttes 00.00. Så kaldt var det. Satt med mer enn vanlig vinterklær, men holdt varmen akkurat passe. Og i år igjen var jeg så heldig å slippe inne gratis på spillet. Det hjelper å være i familie med komitemedlemmer. Hele 325kr sparte jeg der! Men egentlig vil jeg si det er utrolig lett å snike seg inn. Men folk er vel generelt ganske greie på slike ting, og har lite interesse av å snike seg inn.

Så Elden anbefales til alle å gå å se på! Har sett den 5-6 ganger nå tror jeg. Det er jo forskjellig fra gang til gang, men jeg liker det fremdeles. Så kan gjerne se det neste år og. Lever meg så godt inn i det. Og når man vet litt hvem skuespillerne er, blir det enda gøyere.

Og vi varierer

I helga har jeg vært på Røros. Veldig koselig. Det er hyggelig å treffe igjen familie og kjentfolk. Det ble et hyggelig selskap for bestefar som ble 86 år. Og etter tradisjon tro ble det slått et par slag med skotthylle her igjen. Jeg var på lag med onkel Ketil, og den ene runden var det jeg som fikk alle våre poeng, på 3 topper.

Og til stoooor glede for meg, så fikk jeg spilt litt vollyball. Det var herlig, rett og slett! Alt for lenge siden sist. Det er så gøy!

Søndagen tok Rutt Karin, bestefar, Jørn og jeg oss en tur på museum, oppi smelthytta. Få litt kultur. Det mest interessante der inne var draktutstillingen, der en fikk se litt av utviklingen til Rørosdrakta. Det er ganske interessant det der. Så dro vi til Volla der det ble spist middag, og spilt en omgang gin romi, der jeg vant, utrolig nok. Det var ganske stas. Men så var det bare å pakke sekken å dra til toget, som var 30 min forsinket.

Vel "hjemme" var det opp tidlig på jobb neste dag. Men da jeg kom hjem denne dagen hadde det skjedd noe i hybelen min. Trodde først det var hybelverten som hadde vært inne og rommestert, men så titter jeg innom naborommet, og der ser jeg en haug av ting. Så da var det til slutt flyttet inn ei hybelvenninne. Hun heter Sara, og er fra Hemne, og skal gå første året Design og Tekstil (?) på Løkken skole. Det er alt jeg vet om henne. Men jeg tror hun er ei hyggelig jente. Blir spennende å se hvordan det er å bo to sammen, og hvor god kontakt vi får...

Hva hvis?

Ja, hva hvis? Hvis jeg fikk beskjeden, du har barer et par år igjen å leve. Hva skulle jeg gjort da? Det har slått meg de par siste dagene. Etter å ha lest "Ida's Dans", eller jeg holder på, så slo det meg, at hva om jeg plutselig fikk denne beskjeden. Beskjeden om at jeg snart vil komme til å dø. Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skulle tatt meg til. Det har liksom på en måte gått litt inn på meg, at det kan jo faktisk skje. Ikke at jeg tror og går og uroer meg for dette, men hva om det plutselig skjedde. Hva ville jeg gjort da? Hva er det jeg vil gjøre og oppleve før jeg dør? Det er jo noe jeg faktisk kanskje burde tenke på. For man burde jo faktisk leve i nuet å gjøre det man ønsker å oppleve. Ikke bare gå med i hverdagen og la livet løpe forbi.

Men det er ikke lett. Det er sikkert. Hva er det jeg faktisk har som en stor drøm å få gjort? Min drøm for tiden er å bli fotograf, lykkes innen det, skaffe meg familie og de typiske greiene. Og dette er noe jeg ikke ville kunne få utrettet om jeg visste at jeg bare hadde to år igjen. Men jeg ville så gjerne ha fått oppleve å ha en person som var oppriktig glad i en. Hatt en ved min side i den vanskelige tiden. Det er noe jeg mener alle burde få oppleve.

Men hva jeg videre ville ha gjort, det vet jeg ikke. Hva er så stort at man vil gjøre det som det siste man gjør? Jeg klarer ikke å komme på det. Selvfølgelig har vi saker som å hoppe i fallskjerm og den type ting, men hva utgjør det i det store hele? Hadde jeg skulle gjort noe, så ville jeg ha gjort noe som var betydningsverdig. Men hva? Det er et vanskelig spørsmål.

For i tillegg tenker jeg, at om jeg fikk kreft. Det er det jeg tenker på. Det er det jeg leser om, i Ida's dans. Det er interessant å lese hvordan behandlingstiden egentlig var. Det gir meg en tankevekker. Jeg ser for meg selv i den situasjonen. Hvordan ville jeg brukt tiden min? Hvordan ville jeg taklet behandlingen? Det er en utrolig spennende bok må sies, og jeg blir følelsesmessig rørt hver gang jeg leser i den.

Dette er spørsmål som dukket opp i hodet mitt. Og jeg lurer på om jeg kommer på noen svar, og om de svarene er verdt noe. Og ved disse tankene ser jeg hvor verdifullt livet er.

(Og for de som bekymrer seg ved disse ordene, kan roe seg helt ned. Jeg går ikke rundt å tror jeg skal dø i nærmeste fremtid)

"Do soppehode"

Slik lyder det. Om vi skal høre på Ben Redik Fyfasan. Og, du sitt og glor, er jo en fin kommentar å høre når du skal se på sporten på tv. Jeg må si at Flåklypa er ganske internasjonal og inkluderene. Med tanke på at den faktisk ble laget for en god stund siden nå. "Dette må gå gæli altså" om vi skal sitere an Ludvig. Men det gjorde det jo ikke. Det gikk rettere sagt rett til himmels. Det ble en familieslager, og et friskt pust inn i film-Norge. Med så god teknik, så må en hver bli forbauset. Det er tross alt laget av håndlagde dukker, så det må ha tatt en god stund å lage denne filmen. "Time vil show". Helt klart, veldig sant det.

Men jeg må si jeg liker godt denne filmen. Fantastisk laget, med utrolig kule rollefigurer. Selv er jeg stor tilhenger av han Ludvig. Hvilken fantastisk skjønn skapning han er. En person som det hender alt mulig galt med. Han er allergisk mot alt, og så tåler han ingen ting, og i tillegg så er han så uheldig.
Men så har du han Solan, som er den strake motsetting. Han tar livet som det kommer, og ser ingen hindring. Alt faller for hans vei. "Kjem en frå Tynset trivs en over alt", om vi skal tro han Solan. "Kom arbeidslyst og treng deg på, her skal du motstand finne", en fint fint sitat for den som er lite arbeidslysten, en livsnyter.

Og videre har du alle de andre finurlige karakterene som er med. De reflekterer hele norges stereotyper omtrent. Og det var tross alt i denne filmen vi fikk kjennskap til munnharpen. Et spesielt instrument vil jeg si, med en rar lyd, men ganske artig.

Siri vil skrive

Sånn er det. Rett og slett grunnen til at jeg nå sitter oppe en tanke for sent og skriver i bloggen, fordi jeg har lyst til å skrive. En annen grunn er at jeg måtte spise før jeg la meg, men å spise samtidig som jeg skriver blogg, går en god tanke senere enn om jeg hadde latt vær. Og på en annen side, så ville ikke du hatt dette gøyale innlegget å lese på i din stille stund på internett. Noe som igjen betyr at jeg setter stor pris på om du bruker noe av den stille tiden på å legge igjen en kommentar til meg. Tusen takk.

Det er da to dager jeg har å fortelle om, men hvor mye det blir på hver er vanskelig å forutse. For mandagen gikk til arbeid. Jeg jobbet som vanlig fra 10-17 og styrte med passbilder, inn- og ut-levering av bilder, sette inn prøvealbum, og diverse. Og etter jobb var det duket for kjøretime. Skummelt, virkelig. Dette var da veiledningstime for trinn 3, noe som betyr at jeg er på vei mot slutten av kjøringen. En ting vi er veldig glad for. Men det gikk jo. Altså, jeg krasjet ikke eller noe i den duren, men om kjøringen min er god nok til kravene, det er jeg mindre sikker på. Ikke er jeg den største fanen av læreren min heller. Likte meg bedre hos Bentz.
Men etterpå der i mot, fikk jeg en gledelig opptur. Jeg skulle på besøk til Hagen! Wuhu, kan man nesten rope da. Du ser, jeg setter ganske stor pris på å være sosial for tiden, og håper å kunne bygge opp noen gode vennskap som kan holde ut min tid her på Orkanger, og kanskje lengre?
Jeg ble da hentet utenfor døren min, av Hagen-medlemmet: Erik. Og jeg begynner virkelig å verdsette alle de som har lappen og en bil tilgjengelig. For det fristet ikke så mye å sykle opp den bakken.

Vel oppe stod det godteri og brus framme, og jeg ble møtt av en bedårene hund, Teodor. En type dachshund går jeg ut i fra. Han var virkelig søt, og jeg koste meg etter som jeg elsker hunder. Han satt i fanget mitt og koste mens vi så på film, helt fram til han begynte å bite i lua mi. Da ble det stopp for Teo, og han ble kastet ned på gulvet igjen. Slik går det når man gjør ting man ikke burde gjøre. Filmen vi så ble bestemt på guttene sine vegner (derav under halvparten av folket) og vi ble sittende og se på Speed. Ikke en film jeg er så stor fan av. Men etterpå der i mot ble det slått et/to slag kubb. Det var en del artigere. Og det ble bevist atter en gang, at jenter er og blir best. Synd gutter. Men vi fant også ut at det var en god del knott ute, så i dag har jeg kjent litt kløe.

Og som avslutning på kvelden ble jeg jo selvfølgelig kjørt hjem igjen også. De Hagen-folkene har god folkeskikk må det sies. Og det er Siri glad for. Men litt sent ble det kanskje, med tanke på å skulle stå opp igjen til jobb neste dag. Men sånt kan man leve med. Man må jo nyte livet og være sosial, det tenkte Siri da.

Så i dag, eller i går ut i fra klokken, så var det på'n igjen på jobb. Det var en tildels kjedelig dag må jeg si. I tillegg ble jeg ganske rastløs etter halve dagen, så det var ikke så god kombinasjon. Men etter jobb, ble humøret litt mer normalt igjen. Jeg ble da, atter en gang, hentet uten for jobb denne gang, av Hagen-folket (som denne gangen bestod av Astrid og Erik), og vi kjørte av gårde inn til byen. Der så vi en god del Iron Maiden- tilhengere som skulle på konsert. Men vi parkerte bilen og spaserte til nærmeste Egon-restaurant. Der bestilte vi en pizza, som faktisk var mitt forslag. Den smakte godt, og det ble ikke så dyrt for hver enkelt. Det gjelder å tenke økonomi når man er lærling.

Deretter vandret vi bort på Tr.heim Torg, hvor det ble kikket på sko, og en del andre ting. Hagen-folket kjøpte seg et par ting hver, mens fattiglusen jeg, beholdt pengene i lomma. Planen videre var egentlig å gå på kino, men etter en lang tenkepause over hvilken film vi skulle ta og klokkeslett, så foreslo Erik at vi heller dro hjem og så på film. Mye mer økonomisk, og kanskje koselig? Så da bar det hjemover, og på vei hjem ble det en liten guidet tur, og jeg fikk litt ny informasjon om Tr.heim by. Så vel hjemme slang vi oss ned i sofaen med popcorn, brus, sjokolade og druer, og satte på filmen "Dagboken". En fin film. Jeg likte den. Den fikk meg til å reagere kan du si. Jeg satte meg godt inn i rollene og situasjonen og fikk medfølelse og de greiene. Og under filmen så kom katta i huset og kravlet oppå meg, og jeg ble jo bare nødt til å klappe den. Den var i skikkelig kosehumør. Og det var hyggelig. Helt til den skulle kravle opp i fjeset på meg, det er ikke jeg så veldig glad i. Så jeg satte henne ned på bakken heller. Så gikk hun å la seg i enden av sofaen, slik at jeg ikke fikk strekke på føttene.

Men da filmen var ferdig, og vi hadde sett litt mer på tv, tok jeg til fornuft og spurte om å bli kjørt hjem. Eller til Oti senteret da. For der stod jo sykkelen min. Den måtte jeg nesten ha med meg hjem skulle jeg komme meg på jobb i morgen uten å stå opp for tidlig. Noe jeg ikke ville klart så lenge jeg sitter oppe nå og skriver blogg. Så da duret Erik meg ned til Oti-senteret i bilen, og så syklet jeg der i fra og hjem. En forfriskende tur sånn rundt midtnatt.

Og da er jeg kommet til enden av denne fortellingen. Nå er planen og gå til sengs og våkne så opplagt som mulig i morgen. Så kan jeg håpe på at det blir funnet på noe gøyalt i morgen kveld også. Håpet må jeg ha med meg i hvertfall.

La verden smile

Ja, slik gikk det i hvertfall på fredagen, altså i går. Det er mye lettere å omtale det som i går. For, i går var jeg først av alt på jobb, som normalt. Men ikke fullt så normalt så fikk jeg dra hjem en stund tidligere, noe som gav meg god tid til avslapning før jeg ble hentet av Ragnar og to andre jenter. Da skulle vi langt opp i hut i heita, på bondelandet, til ei trivelig jente fikk jeg høre. Og det var langt ut i bondelandet også, men steike å nydelig det var der. Helt fantastisk utkikk. Den er til å misunne! Men ikke sentrumen, for den finnes ikke. Det er slik det gjerne er på bygda.

Men vel fremme ute i bondeland ble vi møtt av ei hoppende blid jente som holdt på å stelle i stand taco. Det får en si. Det var riktig så hyggelig det. Og en etter en, eller rettere sakt, 4 og 4, kom resten frem. Jeg fikk hilst på en god del nye fjes den dagen også. De var kjempe hyggelige.
Så da var det klart for å hugge inn maten. Vi ble sittende på et jentebord, og et guttebord. Sånn for å holde orden i rekkene. Det kunne jo blitt litt forvirrende om vi hadde blandet, det vil du nok si deg enig i. Så jentene pratet om brusfargen, og guttene om bygging.

Men etter prating og spising begynte noen å få makk i fua. Da ble det foreslått; hva med en traktortur? og tilhenger? Jaaaaa, ble det utropt da av de fleste. Så vi tok på oss sko og jakke, og vandret ut i gården. Hengeren ble festet til traktoren, og vi kjørte av gårde. Det humpet og humpet, slik det blir fortalt i sangen om melkeruta. Det var skikkelig bondeliv. Det sprutet skitt på oss, og ved en hump holdt jeg nesten på å hoppe ut av tilhengeren. Det var litt små skummelt, men også veldig komisk.

I dag har jeg tatt meg turen til Trondheim for å sjekke ut bylivet og bussruten. Jeg var innom Studio G i Nordre der jeg fikk hilse på Eva Therese og Lone. I tillegg støtte jeg på to andre Studio G fotografer ved Nidarosdommen der de tok brudebilder. Ellers ble det brukt nok av penger, og jeg føler meg ganske blakk. En kjedelig følelse.

En begynnelse, en slutt

Det begynner å gå seg til. Slår meg til ro her på Orkanger. Men lurer på hvorfor jeg alltid er så trøtt på jobb. Jeg sover nok og spiser normalt. Men like vel er jeg trøtt. Så min teori er at det er psykisk utmattelse. Det er liksom så kjekt å lage seg sine egne teorier.

Men, jo, i går leste jeg ut Harry Potter boka. Etter å ha holdt på siden jul med å lese den, ble jeg til slutt ferdig. Det gikk ut over nattesøvnen, men den får bare være. Den tar jeg sikkert igjen en annen gang, eller så flyr den bare over i alt annet. Men det var egentlig litt skuffende slutt på boka. Det kan godt være pga at jeg ikke konsentrerte meg skikkelig da jeg leste det viktigste i boka. Men jeg fikk slik medfølelse med Harry Potter. Så det fikk boka til å bli noe mer enn bare en fantasifortelling. Og det er slik en bok skal være. Man skal få medfølelse med hovedpersonen i boka, og føle at man er den personen i boka. Og nå som jeg endelig er ferdig med den boka, kan jeg starte på en ny. Og da skal jeg lese boka "Ida's Dans". Jeg har store forhåpninger til den boka. Så håper det blir en god opplevelse.

På mandag tok jeg mine første bilder i studio. Og i dag jobbet jeg litt med dem rett før jeg sluttet på jobb, og en halv time ekstra. Mari hjalp meg til å finne ut at jeg hadde gjort et feil valg på redigeringen jeg gjorde i går. Så da gjorde jeg om på dette på tre bilder, som Mari har tenkt å bruke i bursdagsgave til modellen. Og jeg ble faktisk veldig fornøyd med de 3 bildene. De så en tanke proffe ut. Og da synes jeg at jeg har kommet et stykke på vei.

Og i går traff jeg endelig noen folk! Kjempe trivelig. Var med en gjeng på 6 stykker, som var hjemme hos ei og spilte Ligretto, og etter hvert Alias. Det var veldig hyggelig. Virket som en koselig gjeng. Håper jeg kan klare å komme inn i den gjengen etter hvert. Merker hvordan det er å være den ukjente. Som ikke forstår alle internspøkene, og alt som blir pratet om. Men sånt går seg jo til etter hvert som man blir bedre kjent og forstår bakgrunnen til hverandre.
Ja jeg har veldig lyst til å få meg noen gode venner på stedet. Ikke veldig uvant.

Sykling på Orkanger

Sykkeltur på Orkanger, fredag kveld

Svisj, forbi

Da er uka omtrent slutt. Og jeg føler jeg går litt vill i dagene. Dagene er ganske like, og dermed er det utrolig vanskelig å holde orden på hvilke dager det er. Men nå har jeg hvertfall funnet ut at det er fredag, og nesten helg. Det eneste som stopper helga er at jeg skal arbeide i morgen i fra 13-18. Og hva jeg finner på etter det, blir nok ikke stort. En skal jo fikse seg middag også. Da går tiden. Jeg må trolig handle middagen også. Satser på at det er noen matbutikker som har oppe til kl 20.00.

Nå har jeg truffet på fotografen på Orkanger. Han er en koselig skrue han. Kan vel kategorisere ham som en bamse. Og i dag gjorde han noe utrolig hyggelig. Han hadde kjøpt 3 rosa kjærligheter til oss jentene på jobb, lagt dem på bordet med en gullapp ved siden av. Utrolig skjønt må jeg si. Det bringte fram et smil ved min munn.

Og i dag fikk jeg sett snurten av Jens, han som er lærlingansvarlig. Virker hyggelig han. Han gav meg min første oppgave. Litt skummelt må jeg si. Men det var jo en overkommelig oppgave, selv om jeg tror jeg skal klare den, så vet jeg det ikek blir bra nok etter som jeg bare er amatør enda. Men det er jo klart at det er sånn det er. Jeg er jo ikke utlært enda, så meninga er jo å lære av dette. Men jeg synes det er skummelt å bli kritisert. Men det går jo fint da. Hehe, ja, oppgaven er å gå i studio og ta bilder av en modell. Enkelt og greit. Så får jeg gjøre hva jeg vil ut av dette.

Og da har du fått ei lite oppdatering på tida. Jeg har liksom ikke helt spiriten til å skrive blogg for tiden. Er så mye som surrer oppe i hodet mitt. Har ikke helt system på ting enda. Men nå nærmer det seg. Så har jeg fremkalt 300 bilder i fra året på Kvås. Og de har jeg tenkt å lime inn i en scrapbook. Så jeg har nok å gjøre i tiden frem over.

Rask oppdatering

Nå har jeg fått byttet hybel. Og jeg er sjeleglad. Her trives jeg veldig godt. Det er koselig her, og alt virker som det skal, og jeg kan leve normalt her. Uten bekymringer over en skummel mann i nærheten. Det er deilig. Så har jeg et stort rom der jeg fikk plass til den deilige sofaen min, i tillegg til senga, og pulten min pg en kommode og to reolgreier. Så da har jeg fått stablet inn klærne mine. Enda ser det litt smårotete ut. Men så er det bare jeg som er her enda, dermed gjør ikke det så alt for mye.

I går kjøpte jeg meg sykkel. Den er fin... Turkisblå og stilig. Også var den på tilbud, noe som gjorde at jeg bare måtte ta den! Men så er det uhorvelig lenge siden jeg har syklet. Nesten 2 år kanskje, for å overdrive bitte litt. Men det gikk greit å sykle hjem i går, selv om det ble litt vinglete ettersom jeg synes rattet er litt følsomt. Men det er vel noe jeg blir vant med. Jeg liker i hvertfall nysykkelen min.

Men da skal jeg sykle av gårde til jobb. I dag får jeg truffet fotografen, Tor. Har ikke møtt han før. Så er litt spent på hvordan han er. Og håper det kan bli en hyggelig dag i dag og. Så må jeg bare finne ut hva jeg skal ha til middag i dag. Tenker det må bli fisk i dag. Men vi tar det etter jobb.

På flyttefot

Det har skjedd mye siden sist. Jeg befinner meg nå på Orkanger. Og det er en god tanke skummelt. Fryktelig skummelt må jeg innrømme. Her sitter jeg helt alene i en helt ukjent by, i et helt fremmed hus. Det er og blir skummelt. Men jeg angrer ikke for det om. Det gjelder å utfordre seg selv. Og det var dette jeg ville. Problemet akkurat nå er å slappe av og trives her jeg bor. Forholdene er ikke helt etter å foretrekke, men en må prøve å få ting til å fungere. Men jeg skal nok kikke litt etter andre muligheter for å se på mulighetene. Men i morgen begynner jeg på jobben min. Det er og en veldig spennende ting. Men jeg har tro på at det kan bli greit, men det er fryktelig spennende å se hvordan dette blir. Så dette er det skumleste jeg har gjort noen gang i mitt liv.

Men før jeg kom hit så kjørte hele familien opp til Røros. Jeg fikk æren av å kjøre opp i fra Elverum og helt til Røros. Det gikk uten problemer. Og det var utrolig gøy å kjøre, begynner å få virkelig taket på det.
På fredagen kjørte Rutt Karin og vi opp til Orkanger og handlet inn alle møbler og hvitevarene til hybelen min og innredet den. Fikk meg en skikkelig fin sofa. Men nå begynner jeg å gå tom for penger også. Så da er det bare å starte på innsparingen. Tror ikke jeg er den flinkeste på det.

Lørdagen var det familietreff oppe i Trøa. Det var en hyggelig sammenkomst. Men ingen av Engzelius-guttene kom. Det var jo litt skuff. Men vi grillet og pratet, sang noen Glåmos og trønder sanger. Det ble litt problemer med melodi, ettersom veldig få egentlig kunne sangene, men vi kom oss inn på til slutt. Og så ble det i tradisjon tro et slag skotthylle. Det var en gøy ting det. Lenge siden sist jeg har spilt det. Men etter den kampen så var vi godt oppeten av mygg og knott, og Ann Elisabeth og jeg skulle på fest på Glåmos, så vi måtte komme oss hjem igjen.

Glåmosfesten var bedre enn forrige Glåmosfest, men var dessverre ikke helt på topp. Det manglet litt folk. Men fikk hengt mye med Ann Elisabeth, og vi koste oss med å gjøre narr av alle de fulle fjortisene, og de andre. Og da klokken var bort i mot midnatt, så kom det en kar i fra Røros. En kar jeg har pratet med på nettby, som faktisk tipset meg om festen på Glåmos. Og da tok jeg kontakt med ham, og han mente jeg ikke lignet i det hele tatt på bildet. Men han bad meg nå opp på dans i løpet av kvelden. Og han var god skal jeg si. Skikkelig teken. Han kunne virkelig dette med swingdans. Det var rett og slett så vidt jeg greide å følge med, og følgte også jeg gjorde en del feil. Men han var god og full, så jeg regner med det ikke gjorde all verdens.

Hvor mange homofile brannmenn tro du det finnes?

Ja, hvor mange tror du? Bømlo mente 15 stykker. Frode og Plub der i mot stemte for 4-5 stykker. Ja, er det noen som har fasiten? Nei, det har vel kanskje ikke vært så aktuelt å finne ut av. Og det skjønner jeg veldig godt. For det jeg ikke forstår, er hvordan de i det hele tatt kunne komme opp med et slikt spørsmål. I tillegg ville de ikke bli reddet av en homofil brannmann. Det var helt uaktuelt for dem. De skulle redde seg selv i stedet. For, tenk om brannmannen plutselig ble forelsket i de mens de ble reddet!? Eller enda verre, om guttene selv ble forelsket i brannmannen. Nei, det vil nok være tryggest å redde seg selv i et slikt tilfelle.

Dette var da utdrag i fra en samtale jeg hadde spilt inn på mobilen min, en gang tredjeklasseguttene og Marit skulle grille. Synes det var en ganske gøyal samtale, og nå er jeg veldig glad for at jeg tok opp den samtalen. Så har jeg et hyggelig minne å høre tilbake på.

I morgen flytter jeg. Det er rart. I dag er siste dagen min i Kristiansand på flere måneder sikkert. Men jeg gleder meg. Jeg ser fram til å komme til Røros og Orkanger. Og på veien skal vi stoppe i Porsgrunn, Telemarksporten, for å hilse på Espen. Det må jo bli litt hyggelig.
Så håper jeg også på å få øvekjørt en god del. Så kanskje jeg kan være til nytte i bilen, i stedet for bare å sitte der bak i taushet og høre på musikk. Det kan bli veldig kjedelig i 10 timer og mer. Aller mest så ønsker jeg å kjøre det siste stykket. Slik at jeg får kjørt inn i Røros og videre helt til Glåmos. Det er faktisk et stort ønske jeg har. Jeg vet ikke akkurat hvorfor, men det er noe jeg har ønsket siden jeg har startet med lappen. Ja, jeg tror kanskje det har noe med å gjøre at jeg vil ligne pappa. Og det var alltid pappa som kjørte inn til Røros før. Så nå vil jeg gjøre det. Og fordi der er kult at jeg nå kan kjøre bil, mangler bare lappen. Men når jeg har mulighet til å kjøre inn, da vil jeg gjøre det. Det vekker mange følelser inni meg ved tanken på det. Så jeg håper virkelig at jeg får gjort dette i morgen. Det hadde vært utrolig kult.

St.Hans

I dag er dagen der vi feirer St. Hans. En merkelig feiring vil jeg påstå. Veldig avhengig av været, noe som gjør den utrolig uforutsigbar. Og så brenner man et digert bål etter å ha grillet en haug med mat, for å mette de ratsløse ungene. Jeg må si at det ikke lengre er så stor greie for meg, i hvert fall ikke i år. I år er jeg mer opptatt av at jeg snart flytter langt vekk. Det er tre dager til jeg forlater Kristiansand. Det er helt sykt. Men det skal bli så spennende.

Men i dag tok vi ting litt på sparket, og bestemte oss for å dra til Justøya, til Bjørg og de. Jeg tror det kan bli hyggelig jeg, men velger å ikke ha for store forventinger. Regner med at det kan bli litt tamt. Men så har jeg ikke møtt Bjørg på lenge, så da har vi jo noe å prate om. Så får jeg sakt adjø til de også før jeg flytter. Håper at det blir noen ungdommer der også som jeg kan møte. Liker å møte nye folk, jeg.

Og det er på dager som disse at jeg skulle ønske at pappa var her. Høytider var mye gøyere når vi dro av gårde med pappa. Alt var organisert, ting var ikke et ork, og vi dro av gårde til et hyggelig sted. Jeg tenker ofte enda på at, når jeg står på kjøkkenet og lager mat, så skal pappa komme inn døra i fra jobb. Så vi kan prate og jeg kan fortelle alt jeg har bedrevet med, og han kan vise sitt engasjemant. Det er ting jeg savner, særlig når jeg er hjemme. Det blir liksom ikke det samme.

Ny dag forbi

Ja, jeg synes jeg har vært flink i dag. Riktig flink. Hvis du hadde sett rommet mitt før og etter, så hadde du forhåpentligvis også syntes at jeg var flink. Jeg har nemlig ryddet hele rommet mitt i dag. Og det var ikke en liten oppgave å begi seg ut på. Det har ikke blitt ryddet der på et helt år. Og det har blitt kastet inn diverse ting i løpet av året. Så det var ganske fullt og rotete.

Men jeg startet med å hive alle klærne jeg ikke har brukt dette året. Og det ble en god del. Kastet klær som er fullt brukbare, og klær som er nylig kjøpt. Men som jeg ikke har brukt til nå, og da vet jeg at jeg kommer ikke til å bruke dem senere. Så da skal jeg være "snill" å gi dem til noen andre. Så har jeg kastet en haug av saker. Det var det enkleste. Jeg kommer ikek til å bruke tingene mer, når de ikke er blitt brukt på et år og mer. Så til nå har jeg to svarte søppelsekker med søppel. Og etter en hel dag med rydding, så ser rommet mitt ut som et rom igjen. Et rom der man kan gå fra ende til ende uten å kravle over bagger og styr. Det er deilig å se på. Og nå er det hyggelig å gå inn der. Kanskje jeg kan tilbringe litt tid der inn og. Og ikke minst kan jeg faktisk ha besøk på rommet mitt nå. Men jeg har enda igjen å rydde hyller å skuffer. Men det får jeg ta en dag siden.

Så i kveld var jeg ute og kjørte på scooteren min ettersom jeg kjedet meg innmari her hjemme. De andre satt og så på fotballkampen, noe jeg ikke hadde lyst til på en lørdagskveld. Så kjørte først ned til graven til pappa. Det er lenge siden jeg har vært der. Satt og snakka litt til ham og tenkte, og sa farvel til graven. Det var på en måte koselig. Så kjørte jeg videre til bystranda og satte meg der ute og tenkte, mens jeg hørte på musikk. Alene tid, det trengs. Og det er kjekt å ha scooter. Liker å kjøre den også.

Kr.sand er byen

I går var jeg på Gullungen med Elida og Valentina. Og for dere flertallet som ikke vet hva Gullungen er, så er det Tangen Meida sin prisutdeling. Her ble det delt ut priser i flere kategorier med to diplomer og en gull i hver. Morten og Preben prøvde seg på noen finurlige ordvitser der de var programledere. Det var litt rart å se så mange folk igjen. I løpet av hele dagen i går så traff jeg mange kjente. Og kjente i fra Lyngdal også. Det var litt utrolig. Møtte på Per Andrè og Odd Vegard. Morsomt. Og så møtte jeg på Anders på Clash Olson, typisk guttebutikk.

Merker at jeg ikke har hengt sammen med folkene i Kr.sand på et år. De har vokst videre på sin humor, og jeg har vokst vekk med Kvås-humoren. Det er ikke helt lett det. For folkene er jo kjempe hyggelige de, men det er ikke like lett å komme tilbake igjen. Men så må jeg rekke å få hilst på alle vennene i Kristiansand før jeg flytter til Orkanger på torsdag. Det blir rart det!

I dag har jeg hengt i byen med Elida der hun kjøpte en haug av fotoutstyr. Og fått fylt luft i dekkene på scooteren min. Det trengtes. Så nå ruller den mye finere. Det er hyggelig det. Så har jeg shoppet litt. Noe jeg ikke hadde gjort på en stund ettersom jeg har vært på Kvås. Så fikk jeg kjøpt meg de adidas-skoene jeg har sett på i Lyngdal. Koster egentlig 1100kr, men etter å ha forhørt meg med Erik fikk jeg rede på at det var salg på dem på G-sport. De kosta bare 499kr. Kjempe digg, eneste minuset var at de var et nummer for stort. Men det brydde jeg meg litt lite om der og da. De må kunne brukes tenker jeg. Er veldig fine sko.

Sommerferie

Det er like god start på sommerferien i år som i fjor. Nydelig vær i forkant, og med en gang ferien starter så regner og regner det. Sånn kan det gå.

Tirsdag kom jeg hjem fra Kvås. Det var en tårevåt avskjed. Ikke noe hyggelig. Tanken på å kanskje aldri se gjengen igjen er fæl. Men jeg må komme meg en tur til Lundeneset i høst.

Men onsdagen gikk til å pakke alt jeg skal ha med meg til hybelen. Brukte hele dagen på å finne fram og pakke ned det jeg skal laste inn i bilen og kjøre av gårde til Røros. Onkelen min skal kjøre flyttelasset mitt til Røros på fredag. Veldig snilt av ham. Så nå er stua fylt av flyttelasste mitt, men jeg synes ikke jeg har alt for mye egentlig. Ikke lenge igjen til jeg flytter Orkanger no. Faktisk nøyaktig en uke i dag.

I kveld skal jeg på Gullungen med Tangen vgs. Det håper jeg blir hyggelig. Håper på å treffe igjen mange av folkene jeg kjenner. Treffer i hvertfall Elida, også Valentina. Jeg gleder meg!

På trammen

Da er vi kommet til aller siste dag på Kvås. Tanken er til å bli trist av. Det er ganske varmt i været, men skifter mellom sol og skyet. Og nå sitter jeg på trammen til nybygget ettersom det er eneste stedet jeg finner nett. Internette på vestheim er slått av på et vis så det er lite å finne der.

Tenk at dette er siste dagen. Det er så merkelig. Jeg forstår det egentlig ikke. Blir trist av å tenke gjennom ting, men i tillegg gleder jeg meg nå til å flytte. De par siste dagene har vært litt ork med eksamenslesing og tanken på at man snart skal hjem, og at alt er over. Dermed kan det bli litt godt å endelig reise hjem. Men jeg kommer til å savne Kvås, det vet jeg. Men igjen tror jeg at jeg kommer til å få det spennende der jeg kommer. Så nå gleder jeg meg til det.

Så håper jeg at jeg kan klare å holde kontakten med mange av personene her på skolen og møte dem igjen. Må seriøst tenke på det å reise til Lundeneset og besøke folket der i høst.

Men i dag har vi også hatt eksamen i samfunnsfag. Det greieste faget vi kunne kommet opp i ettersom man som regel kan stå å bable om det meste der en god stund. Jeg fikk emnet "Bedriftsetablering". Først ble det en nedtur, men egentlig så var det et veldig enkelt emne. Jeg kunne bruke sunn fornuft og mine egne tanker om det å starte bedrift. Fortalte faktisk om hvordan jeg ville gjort det om jeg skulle starte for meg selv, noe jeg faktisk har tanker om. Men da vi kom til spørsmålene utenfor emnet ble jeg mer usikker. Fikk spørsmål om FN, og jeg kunne jo det overfladiske, men årstall og styret, husket jeg ikke. Men greide å ro meg i land med litt hint og hjelp fra sensor. Og da vi klokken 13.00 fikk vite karakteren, dukket det opp et digert smil i mitt ansikt, og gledestårene presset på. Jeg fikk en 6-er! Kan du tro det? Det er helt sprøtt. Jeg ble så glad. Det var virkelig deilig. På kanskje den siste eksamenen min så får jeg 6-er! Først og siste gang. Det var herlig. Stårle som ei sol.

Og resten av dagen blir sikkert slapp og fylt av venting, men om 50 minutt skal vi i hvertfall spise pizza. Det blir godt, for nå er jeg ganske sulten.

Sommeravslutning på Kvås

Det har vært en vellykket dag. Det tror jeg de fleste vil si. Først så kom vi opp i eksamen, da. Ikke helt å foretrekke, men da får vi muligheten til å være på Kvås omtrent like lenge som tredjeklasse, altså resten. Vi kom opp i samfunnsfag. Det beste vi kunne kommet opp i tror jeg. Så i helga må det bli mye lesing, for jeg husker pent lite av det vi har lært.

Etterpå vasket jeg kjøleskapet på stua vår. Den var ganske skitten. Luktet vondt og så ikke bra ut. Og ble irritert da all frysematen vår hadde smeltet ettersom kjøleskapet var trukket ut. Men jeg bryr meg ikke så mye om hygiene akkurat der, så jeg la pizzaen min inn i frysen igjen etterpå. Det er tross alt bare en grandiosa. Så får vi se om jeg spiser den før skoleslutt.

Så var det avslutningsfest. Vi startet med 50-leken, og den leken vant gruppa mi som bestod av Irene, Solveig, Karoline, Eva og Linda, pluss meg. Vi vant et gavekort på Joker på 200kr på deling. Nice. Og jokeren har oppe til klokken 20.00 i morgen, og søndag holder de også åpent! Hvor utrolig er ikke det?! Men tror kanskje det har litt å gjøre med at det er en speiderleir gruppe nede på plena der borte som camper i helga. Det er mange biler på plena nede ved bedehuset.

Det ble grilling og etterpå var det sumo-brytekamp og noe annet stæsj. Fikk oss mange gode lattere av sumo-brytingen. Man ser jo så komisk ut i de draktene. Rektor Mats lignet på en illsint hamster. Etterpå ble det underholdning i møtesalen. Det er godt jobba, Peder, Tide, Gunnar og Elisabeth. Det ble utrolig bra. Enestående og fantastisk. De lagde så bra sketsjer så vi holdt på å le oss i hjel. Aldri har jeg sett Gunnar i så mange forskjellige roller. Innmari god var han på den feminine rollen. Dette var bare den perfekte avslutningen. I tilleg sang koret jeg er med i, og jeg hadde fått det ærefulle oppdraget å synge en solo. Sykt skummelt må jeg si. Jeg som ikke føler jeg kan synge, men jeg hoppet jo i det. For når Marianne spør meg, så tror jeg ikke det er i ren vennlighet, men jeg må jo kunne litt, tenker jeg. Ellers ville hun aldri spurt meg. Og jeg liker å prøve meg, så da sa jeg ja, enda jeg ikke føler det ble så bra. Men men, det var bare for Kvås-folkene.

Etterpå ble det kos nede i peisestua. Der fikk jeg hilst på foreldrene til Sigbjørn. De var noen hyggelige folk de. Sigbjørn ligner på faren sin. Men jeg var ganske trøtt egentlig. Solveig fikk meg med ut på trappa for å sitte der litt, og vi tok med oss pute og teppe. Så satt vi der og hadde litt jenteprat. Veldig koselig. Så stakk vi inn igjen da det ble alt for kaldt. Vel inne ble jeg spurt av Simon om jeg hadde lyst til å være med å spille biljard med han og Bømlo. Jeg svarte ja igjen. Men jeg kan dessverre ikek spille biljard, og fikk ikke ned en eneste kule. Men hyggelig var det, og det er jo det viktigste. Så hang jeg med de to resten av kvelden. Det var hyggelig må jeg si. Snakka om alt og ingenting. Det er litt morsomt å tenke på at Simon og jeg har gått på samme ungdomsskole, og på samme tid, men likevel ikke sett hverandre før her på Kvås. Litt av et sammentreff. Dermed har jo vi litt å kunne prate om i fra Grim og slikt, om man lyster. Og igjen, for ente gang, må jeg si at de guttene der har mange rare ideer i hodene sine. Men problemet dems er å få satt dem i liv, og få fullført dem. Der sliter de ganske mye. Men vi satser i hvertfall på at de skal få til en god spillejobb i morgen på avslutningsfesten deres, som vi andre ikke får lov til å være med på. Jeg må sitte å lese på samfunnsfagen, jeg.

Så må takke for en utrolig hyggelig kveld. Den kunne nesten ikke blitt bedre. Selvfølgelig har jeg et ønske om hva som kunne vært anderledes, men det tror jeg ikke ville skjedd uansett. Setter stor pris på alle dere Kvås-folk som jeg henger med. Jeg har vokst veldig mye på dette året og blitt mye tryggere på meg selv. Slik som å høre at jeg ser selvsikker ut, det er veldig nytt for meg. Men det er vel en god ting går jeg ut i fra. Neste steg jeg må ta er å tørre å drite meg ut, men det kommer nok til å te en stund til.

Ops der røk det enda en av NLM's tallerkner

I kveld har vi hatt avslutning med klassen vår. På døra inn til kveldsmat stod det en gul post-it lapp med informasjon om at fjolsene i VG2 MK ikke måtte spise seg mette på kveldsmaten, hilsen Rolf. Rolf er altså den skjulte identiteten på læreren vår. Dette er en del av den interne humoren klassen vår har. En vi er veldig glad i og ler innmari godt av. Så på avslutningen hadde Gunnar funnet på noen fine ord om alle elevene. Jeg ble overrasket over ordene om meg. Han sa at han syntes jeg så veldig selvsikker ut den første dagen. Den var ny for meg. Aldri har jeg fått høre det, eller følt meg selvsikker. Men når jeg tenker etter kan det godt stemme at han fikk det inntrykket. For jeg kunne nok høres litt selvsikker ut med de spørsmålene jeg stilte til Gunnar. Men jeg følte meg ikke selvsikker, jeg prøvde bare å bli kjent med folk. Noe som ikke var like lett akkurat den dagen. Husker at jeg syntes gjengen som Solveig stod i virket veldig jentete og lite inkluderende. Men heldigvis var det inntrykket feil, det er jeg glad for.

Ja, så spiste vi pizza i fra Jonas B. Da har vi spist der to dager på rad. Og under maten ble det mye snakk og veldig god latter. Slik som det alltid er i våre timer med Gunnar. Elskbart er det nesten. Det blir trist å reise i fra det, men det er gode minner å ha med seg videre. Da vi var ferdig med å spise datt det plutselig en tallerken ned på gulvet og ble knust i flere biter. Huff, tenker du kanskje. Det gjorde i hvertfall jeg. Og de andre mente det var synd det ikke var en dag senere pga NLM. Men Gunnar der i mot, han tenker ikke slik. Han tenkte det var jo et festlig syn, så han tok en ny tallerken og slapp i gulvet. Typisk Gunnar får en si. Vi fikk helt latterkrampe. Det er noe med Gunnar og rare påfunn. Slik som den gangen han plutselig kastet en skinke på meg i matsalen, ut av ingenting. Eller den gangen han under undervisningen tok opp nesesprayen sin, trykket på den ut i lufta mens han pratet, og la den ned igjen. Det var litt vanskelig å ikke få latterkrampe da. Og så har vi den gangen han stilte seg i vinduet og begynte å bjeffe som en sint hund på Asle som gikk forbi. Hva er galt med denne mannen kan du tro. Jeg kan ikke gi deg noe svar i hvert fall.

Men nå blir jeg nesten litt trist. I morgen er nesten den siste dagen på Kvås. Da er det avslutning, og trekkdag for eksamen, og korøvelse. Veldig mye skjer i morgen. Så skal jeg i tillegg vaske kjøleskapet på stua. Det er ganske skittent må jeg si. Det blir trist å si adjø. Rart at vi ikke skal gå på skole mer, og ikke spise mat sammen i matsalen. Og turene til Joker. Selv om det går ufattelig sent med bømlo-gutta, så er det jo en sjarm med det. Man får med seg mange rare samtaler i det minste. Blir litt fasinert over hvor mye rart de tenker på. Det skal de ha.